Så glad for at jeg holdt hodet kaldt

[Anonym bruker]

Jeg har vært forelsket i samboeren min i mange år. Vi var kjærester første gang som 15-åringer, og har hatt både oppturerer og nedturer sammen. Han kjenner meg ut og inn, og det samme gjør jeg med ham.

Men en periode her ble jeg ganske betatt av en fyr på jobben (en som pleide å være innom), og kanskje litt forelsket. Ble helt gelè i magen når han var innom.

jeg fortalte aldri samboeren min om dette, for det var ingen trussel mot forholdet vårt. Hadde ikke selv villet vite det hvis det var han som opplevde noe sånt, så jeg holdt det for meg selv. Jeg bare fortsatte å småflørte (som både jeg og samboeren min gjør til tider, inget alvorlig). Selvsagt fantaserte jeg av og til om hvordan livet ville vært med denne andre, sånt som man fantaserer om når man er litt småforelsket, men ikke noe sånne heftige greier.

Så byttet jeg jobb, og har ikke sett ham på et halvt år, før på onsdag, traff ham på legekontoret når jeg var der med barna.. Og jeg kjente ingenting..vi skravlet litt, men ingen sommefugler, ingen gledesrus..det var så deilig. Å vite at jeg hadde gjort det riktig.

Tidligere med andre kjærester, har jeg ofte gitt etter for impulser, men nå visste jeg at han ikke var verdt å risikere familien min for. det var så deilig. Fikk en skikkelig boost i selvtilliten.

Vil egentlig ikke noe spesielt med innlegget. Måtte bare dele det med noen.

[Anonym bruker]

Er enig med holdningen din.Hadde det som du med sjefen jeg hadde for mange år siden, og kriblingen i magen varte i hele 4 år. Holdt det hele tiden for meg selv, og en dag var alle følelsene for han borte vekk.

 

Glad for at jeg aldri gikk videre med følelsene, for jeg vet han hadde latt meg, hadde jeg gjort det. Mange forhold rakner når man leker med forbudt frukt.

Og sånne ting går over om man lar tiden ta seg av saken.