Om å feire Jul alene....

[Gjest]

For endel år sia da sønnen min var bitteliten så feira han og jeg Julaften alene, vi koste oss riktig nok i lag, ikke vanlig julemat siden vi ikke var i form til sånt, men i hvertfall gaver og det som var av annet godt som vi klarte å få i oss. Grunnen var at vi begge var syke og ikke ville smitte familien min med omgangsjuka..ikke var vi helt i slag heller.. Men da han sovna i 20-tida så følte jeg en enorm ensomhet jeg hverken har følt før eller senere, det er noes pesielt med Jula, enda jeg var svært vandt til ensomme kvelder siden jeg var alene med ham.

den ensomheten var så enormt fysisk og psykisk, jeg hørte naboene oppe i skikkelig Julesteming, at de gikk rundt treet, unger som jubla og voksne som lo...

Den Julaften satt jeg oppløst i tårer og gråt og gråt...og håpte at vi aldri ville oppleve noe lignende noen gang igjen.

Sikkert en egoistisk følelse, men jeg unner virkelig ingen å føle det slik.

 

Å feire alene med samboer og barn ser jeg på som helt fint....men det blir noe helt annet enn å sitte der alene mesteparten av en kveld.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest Sauen - preggers]

Uff, høres trist ut =(

Jeg blir så lei meg når jeg hører om alle eldre, narkomane, alkoholikere osv som må feire jul alene, og kanskje også på gata. Jeg har jo mest lyst til å invitere dem hjem alle sammen, men jeg kan vel heller ikke det...

[Gjest]

Heldigvis så har mange av dem et tilbud fra endel organisasjoner og ildsjeler som inviterer til julefeiring med mat og selskap.

 

Men tror det er mange enslige forsørgere og unge voksne også som sitter alene i Jula....ikke bare de som har sklidd utpå.

Ikke alle har stor familie og slekt de har kontakt med desverre. For noen er avstanda for stor og pengene og tida strekker kansje ikke til slik at de kan reise hjem til Jul..

 

 

[Tøysetipp]

Julen er jo en familiehøytid, og jeg må si at jeg hadde nok ikke latt noen av mine nærmeste vært alene på julaften. Uansett hvordan situasjonen hadde vært. Det er ikke ment som dømmende ovenfor dine nærmeste, men for mitt vedkommende hadde jeg heller tatt den sjansen, eller kommet og vært i lag med dere.

 

Jeg hadde nok synes veldig synd på meg selv tror jeg, hadde jeg vært i din situasjon.

 

Du får ta lærdom av det, og kanskje bruke det til noe fornuftig. Mange sliter i julen (og året rundt). Det finnes mange muligheter til å strekke ut en hånd.

[Gjest]

Første år etter videregående feiret jeg jul alene. Jeg hadde kveldsjobb,i Oslo, langt fra slekta, men ei venninne og jeg åpnet julegaver på hybelen hennes om formiddagen. Vi sang julesanger og spiste god mat. Da jeg var ferdig på jobb i sjutida om kvelden, var hun på jobb. Jeg satt alene og filosoferte, sang julesanger og kjente på friheten over å være alene. Jeg ser tilbake på det som en god opplevelse.

[winneboo]

Kjenner meg igjen i følelsene dine. Har selv tilbringt julaften alene flere ganger. Det finnes ingen verre dag å sitte alene på. Da skal man liksom være med familie eller venner. Vil heller være en kasteball på julaften fra år til år enn å være alene.

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg har vært alene på julaften i flere år. Jeg har valgt det selv siden jeg forbinder julen med alkoholisme og bråk, vokste opp med mindre hyggelige julefeiringer. For meg er denne tiden av året noe jeg vil ha overstått fortest mulig og med minst mulig oppstyr. I år skulle jeg faktisk delta på julemiddag hos svigerfar på julaften, men siden forholdet mellom meg og samboeren min har raknet pga utroskap, blir det nok en ensom julaften. Blir nok tøffere denne gangen siden jeg nå har en datter på fem måneder som kommer til å være med ham på julaften... Det mest ironiske er at jeg pyntet til jul for første gang på syv år, ville prøve å bedre forholdet mitt til jula for datteren min sin skyld. Og gjett om det kom og beit meg i ræva....Så julepynten havnet i søpla sammen med julestemningen. Håper denne jula er over snart.

[:::) Frøken Velferdsrett]

dette blir jo ikke det samme, for jeg feirer jo fram til småen skal legge seg sammen familien.

men når han legger seg i 20 00 så er det jo bare meg, men jeg syns det er deilig. og før jeg fikk barn gjorde jeg alltid en ekstra insats for å få komme hjem til meg selv alene tidligst mulig.

jeg tror jeg ville fått en like fin jul selv om familien var et annet sted (så lenge jeg viste at de hadde det bra) og så lenge jeg hadde hatt småen her. men jeg er ekstremt glad i å være alene.

 

men jeg har ikke noe problemer med å forstå den tomheten og ensomheten du snakker om. den har jeg følt i mange andre settinger. som når jeg fødte småen alene osv.

[Gjest]

Var alene med eldstemann, og når det var pappavistitt så snek det seg inn en slags ensomhetsfølelse så det kan jeg godt forstå.