Jeg er lei av dette dritet!

[Hakkamella]

Dette svangerskapet har vært fint fysisk... men psykisk har det vært et reint helvete. Først fikk vi denne diagnosen som var så grusom å takle, og måtte leve i angst og sorg i 10-12 uker. Så fikk vi klar melding om at alt hadde utviklet seg normalt, og lykken var til å ta og føle på. Så går det 2 uker til, og nå må jeg for pokker snyte meg avlyse avtaler i hele julen og vel så det, for ikke å risikere prematur fødsel. Jeg er så lei. Og selv om folk viser meg omsorg så tror jeg ikke det er noen som virkelig forstår at jeg kan bli deppa og fortvilet. Skal liksom bare være glad og ta det med ro.

 

Jeg har ikke bannet på ca 15 år, men no er det like før jeg gir fra meg en skikkelig salve! Jeg orker ikke mer påkjenninger! Og jeg har egentlig 6 uker igjen til termin. Men kan jo risikere at småen kommer før.

[MartheMor+Lillegutt]

Du er ikke den eneste som har fått beskjed om å ta det med ro i jula. Jeg og min samboer skulle egentlig hjem til jul, men blir i steden sittende her alene bare vi to pga baby i seteleie og på sykehuset hos mine foreldre har de ikke kompetanse til å ta imot barn i setefødsel. Jeg er for øvrig i uke 38+3 nå.

 

Men vet du hva? Jeg orker ikke å grave meg ned av den grunn! Det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen i stedet for å sette seg ned og synes synd på seg selv. Jeg har bestemt meg for at denne jula skal bli spesiell, vår siste uten lille gutten vår. Og jeg og sambo skal kose oss, spise god mat og nyte å bare være oss to.

 

Tenk; Du skal bli mamma og har en liten baby i magen som dere snart skal hilse på. Du er verdens heldigste!!

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Signerer denne, MartheMor!

Er i lignende situasjon som deg (setebaby som kommer rett over nyttår), og må ta det veldig piano i julen. Ingen vanlig feiring på oss heller, men det gjør da ingenting!

For meg er det faktisk en stor frihet det å ikke skulle gjøre alle andre til lags, men heller fokusere på å ha det bra og kose oss. Man kan fint vise omtanke for slektningene selv om man ikke sitter oppå hverandre hele julen eller lar andre dirigere hvordan julen skal være

[Hakkamella]

Min mann heller litt i retning den tankegangen dere har- at man må løsrive seg fra det som gir en så dårlig samvittighet til enhver tid, andres forventninger osv. Men jeg har alltid hatt problem med dette, helt siden barnsben av. Har alltid hatt en fiks ide om at jeg må sørge for at alle har det bra, er fornøyd og glad, og at jeg skal utslette meg selv for andre- ellers kan jeg risikere at de ikke er glad i meg lenger.. Idiotisk tanke, men det er noe jeg faktisk har prøvd å bli kvitt i mange år. Kanskje jeg trenger denne erfaringen for å innse at jeg ikke mister familien selv om jeg tar hensyn til meg/oss først og så andre etterpå...

 

Vet det er tull å tenke slik jeg gjør, men det har som sagt med ting i barndommen å gjøre...