Vi sliter.. Trenger råd!

[Anonym bruker]

Her er min versjon av historien:

Vi har vært kjærester i 9 år og samboere i 8 år. Har et barn på to år. Forholdet har helt fra starten vært turbulent, men har forverra seg mye etter vi fikk barn. Han er nok glad i meg og tilfreds for så vidt. Men jeg er så misfornøyd! Han tar ikke ansvar for noe som gjelder hus, barn, familieliv. Det er som å leve med en tenåring som bare suser rundt med sine egne ting og tar livet veldig med ro. Han holder seg oppdatert på musikk og film som er interessene hans, og bruker en del tid på nettet. Han tar seg av ungen, og leker med han, men han kan f.ex ikke skrive handleliste på eget initiativ, eller planlegge en familieaktivitet han vil ta oss med på. Han tar aldri initiativ til husvasken, hvis han vasker klær, er det stor sjanse for at han ødelegger noe fordi han vasker alt sammen. Vi har det veldig rotete, sjøl om jeg liker å ha det rent og ryddig, men jeg makter ikke å "ta av" for alt rotet.

 

Jeg har gitt han ansvaret for bilen, garasjen, søppelet og hunden, men det fungerer ikke. Hundemat blir kjøpt når vi har vært tom en helg, f.ex. Hunden får ikke klipt neglene sine osv. Dette gjør at jeg må passe på alt som har med hus og hjem å gjøre og huske på alt sammen for han husker ikke på noe. For det første syns jeg dette er forferdelig urettferdig. Jeg har ingen tid til min interesse som er å lese, men han bruker all sin tankekapasitet på sine interesser. For det andre syns jeg ikke det er noe givende å bli hos en så slapp fyr som faktisk sier at alt han må gjøre er et ork og at han helst skulle slippe å gjøre noe, men at det også er et ork.

 

Syns vi har et minimum av hva en kan forvente av et familieliv, og har prøvd å få han mer med, men dette er visst hans måte å være på og ikke så lett å endre på. Det er en god del sure miner og krangler, vi går i terapi, men klarer ikke å følge opp det vi blir enige om der. Kan vel si at sikkert 80% av det han gjør og lar være å gjøre irriterer meg. Midt oppi det hele lurer jeg på om jeg skal tørre å få et barn til eller gå fra han fortest mulig. Noen tips?!

 

Fortvilt husmor

[Anonym bruker]

Uffa meg så synd det er på deg. Du er ei husmor og det er vel det du har lyst til. Hvorfor lage sur stemning når dere har et system som fungerer. Tro meg, du kunne hatt en utro bedragende tulle mann. Du kunne hatt en narkoman eller fyllik som mann. Jeg syns det dere sliter med er småtterier. Ta deg sammen, vi kvinner skal ta husarbeidet, sånn er det bare. Mens mennene tar seg av seg selv, de har mer enn nok med det.

 

Så dette er småtterier, ta deg sammen!

[MaybeAgain]

Anonym 14:28.

 

For et idioltisk svar du gir HI her. Hun har et genuint problem og du kaster bort tiden hennes med et slikt tøvete svar!

 

HI:

 

Frustrasjonene din er reel. Jeg hadde ikke funnet meg i å leve livet på den måten. Hjemme hos oss er det også meg som bærer hovedtyngden på husarbeidet. Men jeg er mer perfektsjonistisk enn mannen, samt at jeg for tiden er i permisjon og har litt mer ledig tid enn han. Dog trer han til daglig for at hverdagen skal gå rundt. F.eks. han pleier å tømme oppvaskmaskinen om morgenen før han drar på jobb. Han kjører snøfreseren i oppkjørselen dersom det trengs. Han henter inn ved til peisen og tenner denne før han drar. Han setter gjerne på en maskin klær, eller flytter vask fra klesmaskin til tørketrommel. Og lager gjerne frokost i helgene. Støvsuging, rydding, støtørking, bleieskifting, bretting og påplassligging av klær ++++ og mye av det daglig faller på meg. Men spør jeg tar han et tak. ikke alltid velvillig, men han gjør det ihvertfall i sitt tempo.

 

Ang engasjement i familielivet er jo det trist dersom dere ikke koser oss sammen. Her blir det mye arb med oppussing og mye barneaktiviteter - kjøring til og fra trening etc. Men vi tar og turer på hytten, drar og bader, søndagskaffe hos svigers, tur med hundene +++. Man trenger det innimellom, ikke bare gjøre ting fra TO DO listen hele tiden.

 

Du har rett til å irritere deg, og dersom du ikke ønsker at livet skal være slik det er, må du ta standpunkt til om dette er mannen du skal fortsette med. Det å få et barn til løser ihvertfall ingen problemer. Enten må du akseptere han for den han er og leve med det, eller så må du velge enn annen sti og gå fra han. Uansett må du gjøre det som gjør deg lykkelig. Vi har bare et liv, og det er laaangt dersom du skal gå rundt og være halvfornøyd resten av din tid...

[mooch]

Tips fra meg:

Ikke få et barn til før dere har ryddet opp i problemene.