Skal han være ærlig mot barna?

[Anonym bruker]

La oss si mor har funnet seg en elsker, og hun bryter opp et 15 år langt forhold med tre barn for å satse på denne elskeren. Hun overlater den påfølgende tiden barna mye til far, for å pleie forholdet til denne elskeren. Når de skal fortelle om bruddet til barna, så vil hun de skal fortelle at "de har blitt enige om å gå fra hverandre". For barnas skyld...

Far kjøper dette resonnementet, og går med på å legge det fram på den måten. For barnas skyld.

 

Nå har det gått noen år, far har kommet over sjokket, og ser på situasjonen med litt andre øyne. Han tenker nå at når barna blir store nok (tenåringer), så vil han fortelle dem den virkelige historien bak bruddet. Barna ser pr i dag på moren som et veldig moralskt menneske. Hun stiller strenge krav til dem, og er rask med å kritisere andre folk som hun mener lever "feil".

 

Hva synes dere om dette?

Skyter han bare seg selv i foten?

Vil han ende opp med å såre barna?

[Anonym bruker]

Mor er vel den som allerede har såret barna.

Ingen grunn til å gjøre vondt verre for noen.

[Anonym bruker]

Ikke egentlig, det er pr i dag begge foreldrene som har såret barna.

Altså, så vidt barna vet.

[Anonym bruker]

sier han noe ender han bare opp med å bli "synderen"

 

snakker av erfaring!!

 

her var det min far som dro med elskerinnen sin, å min mor fortalte meg hva som hadde skjedd.. selvfølgelig fikk jeg vondt av henne, men samtidig ble jeg fryktelig sint på henne for dette var informasjon jeg IKKE trengte.

 

han er pappan min uansett hva han har gjort min mor!!!

 

å jeg var 23 da jeg fikk vite den egentlige grunnen til at han dro..

[Anonym bruker]

Jeg synes at barna skulle fått vite den virkelige historien, men ikke når de er tenårnger. Da har de nok å stri med selv. La de få høre historien når de er over myndighetsalder. Sannheten kommer som oftest for en dag uansett...

[Anne-B.]

Slik prat venter man med til unga er voksne, dvs godt over 20. Det som skjedde mellom mor og far var en voksengreie, og det kan det forbli inntil videre. Det høres ut som at far her har behov for å få hevn, det må han heve seg over.

[Anonym bruker]

Barna trenger ikke å vite før de må.

[Anonym bruker]

Dette var et vanskelig dilemma. Min mening ville være at det vil avhenge av barnas alder, i hvilken stand de "lever godt med bruddet" og hvilket forhold de har til både mor og far.

 

Personlig ville jeg ha reagert sterkt på å ikke fått høre sannheten når jeg var "stor nok" - altså ikke vente til man er 20 år. Jeg ville ha reagert på det å bli løyet for.

Men som mor (eller far) ville jeg i så fall fortalt det i en "naturlig setting", f.eks ved at man snakker om det som skjedde. At man da ikke fortsetter med løgnene i hvertfall...

[Anonym bruker]

Nei, detaljene for bruddet mellom mor og far trenger ikke barnet, dette er et tema mellom to voksne. Hva skulle være vitsen med det? Å snakke stygt om og anklage en av foreldrene til et barn er en ondsinnet handling, syntes jeg. Barn bør virkelig ikke brukes som brikker på en slik måte.

 

Om de så skulle hørt alle detajene rundt bruddet, måtte det i så fall bli fra den voksne det gjelder. Da måtte i så fall mor fortalt om den nye mannen og far måtte kun fortalt at han ble forlatt. Fars kan ikke vite hva som foregikk mellom mor og den nye mannen uansett.

[Anonym bruker]

ja men jiiises, HVORFOR trenger barna å vite at mor har hatt elsker?? å dro pga det??

 

ser jaggu ikke poenget med det altså!!!

 

jeg syntes det var fryktelig ubehagelig å få høre at den ene forelderen min dro pga elsker..

jeg var jo for fader ikke blind, jeg så jo selv at den ene flytta å fikk "kjæreste"

 

men da jeg fikk høre om utroskapen å sånn ble jeg kvalm.. det er ikke alt barn/voksne trenger å vite..

 

tok laaaaang tid før jeg fikk respekt både til den som "sladret" å den som var utro.. sliter litt med det enda, mange år å i godt voksen alder.

 

barn er ikke dumme!! de skjønner selv om det ikke blir sagt noe. vi mister en viktig del av respekten for de når de vil HEVNE seg med at de mååååå fortelle, er jo såå viktig at barnet/a vet.. pøh...

[Anonym bruker]

HI her.

Ok, jeg er med på tankegangen deres.

På den annen side. Hadde svaret deres vært likt hvis det var far som forlot mor for den 12 år yngre fotomodellpene sekretæren? Og far hadde forlangt at dere skulle fortelle barna at dere hadde blitt enige om bruddet?

(og jepp, mor forlot far for en mye yngre og freshere utgave)

 

[Anonym bruker]

JA!!

 

her var den min FAR som dro med en yngre kvinne.. å mener det jeg skrev ovenfor!! jeg ville IKKE vite..

 

elsker faren min for den han er mot MEG, å ikke det han hadde gjort mot min mor!!

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 13:35 her..

 

Mitt svar blir det samme uansett om det er mor eller far som sto for avgjørelsen om å bryte. Å snakke stygt om og anklage en av foreldrene til et barn er stygt gjort, uavhengig av hva de har gjort mot hverandre.

 

Hva er motivet ditt for at far skal fortelle det?? Score poeng? I så fall, så er det ikke slik en scorer poeng hos barn.

[Gjest]

Burde sagt det som det var fra dag en. At de løy for barnas skyld? Nehei, de løy for mors skyld!

[Anonym bruker]

Jepp, er jo nettopp dette som er saken. De løy for at ikke hun skulle "se dårlig ut". Som et resultat ser barna på foreldrene som like skyldige for skillsmissen. Dette tærer på faren som elsker sine barn, og hatet å måtte såre dem på den måten - mot sin vilje. Han holdt selv ut i dette dårlige forholdet nettopp for ikke å såre dem.

Grunnen til at han gikk med på å dele skylden, var jo at han var i sjokktilstand - tok veldig kort tid fra hun fortalte om ny-fyren til hun var ute på vift og han satt igjen med tre veldig triste unger.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvem snakker om å løge?? Hvis barnet ditt spør deg hvor babyer kommer fra, forteller du i detaljer om kjønnsorganer og sengekos da?

 

Prøv å tenk litt lenger enn nesen din, det er temaer som angår barn, og det er temaer som holdes blant voksne.

[Anonym bruker]

Det er ikke snakk om å fortelle det til barn, men når de blir tenåringer.

Og ja, jeg ville fortalt en 16-åring om kjønnsorganer, penetrering og hvordan man trer på kondomen;-)

 

HI

[Anonym bruker]

Det må jo være lov å være uenig. Jeg er altså uenig at det er OK å fortsette å fortelle løgner (at mor og far var enige om bruddet)- fordi man en gang fortalte en løgn. Men at dette helt vil avhenge av motiv (hevn eller et ønske om å ikke fortsette å lyve), barnas forhold til mor og far og deres forhold til bruddet.

 

(anonym 13.30)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd akkurat dette, men her var min eks en mishandler. Han slo, og var sykelig sjalu.

 

Det var grunnen til at jeg gikk og at forholdet ikke kunne fungere.

 

Dette er noe barna ikke har noe med, men som jeg kunne brukt om jeg var stygg nok. Jeg kunne jo fortalt barna hvordan far behandlet meg, og få dem til å "like far mindre". Men hvem hadde hatt nytten av det? For barna er han faren deres, og de ser ham slik de kjenner ham. Det eneste jeg hadde oppnådd, var å sverte deres far, og få min "hevn" på den måten. Ingenting annet.

 

Jeg mener at selv om bruddet på en måte gikk utover barna, så har ikke barna(i noen alder, ikke voksen alder, heller) noe med foreldrenes problemer. De er ikke grunnen til problemene, og skal ikke måtte "velge side", pga feil og mangler hos foreldrene.

 

Så jeg mener at vil han sine barn det beste, så holder han kjeften! At han føler det er mest "rettferdig" å fordele skylden der den hører hjemme(?), er hans problem. Ikke hans barns problem.

[Anonym bruker]

Hva om barna finner det ut via andre da? Det vil jo være mye verre, og de vil føle at de har blitt løyet til av begge foreldrene i mange år. Det hadde jeg ikke tatt sjansen på, så jeg ville fortalt sannheten så nøkternt som mulig når barna ble gamle nok.

[Anonym bruker]

Ja... synes mange som svarer her har mange bra poeng.

Angående det du skriver om å fortelle det så nøkternt som mulig - det er selvfølgelig en forutsetning for å fortelle det i det hele tatt.

Det er jo ikke snakk om å gjøre det til en drittkasting-krig. Mer i retning av noe sånt som; det var faktisk mor i sin tid som tok initiativet til å bryte opp, da hun hadde funnet en ny fyr.

Har egentlig en mistanke om at ungene pr i dag tror det er faren som gikk, og skjønner veldig godt det er bittert for han.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor ønsker du å fortelle barna dette? Jeg tror ikke det forandre noe.. Høres ut som du er på jakt etter en gevinst for deg selv her, ikke for barna.

[Anonym bruker]

Måtte bare legge til litt om grunnen til at ungene nok tror det er far som ville bryte opp.

Mor har helt siden bruddet vært veldig sugen på å fortsatt kunne nyte godt av "familie-sidene" til far. Altså, han har pusset opp leiligheten hennes, sittet sammen med henne og ny-mannen på julaften for ungenes skyld, reparert telefon, internett-forbindelse... you name it.

I tillegg vil hun gjerne opptre som familie fortsatt, på typiske familie-tilstelninger.

Da far etterhvert ikke var så ivrig på å fortsette sånn (gikk til slutt på selvfølelsen løs), og trakk seg vekk fra henne - så ser nok barna på det sånn at det er han som på en måtte har brutt.

[Anonym bruker]

NN 14:33 her.

 

Det er jo ingen som har egentlig løyet til barna. De har bare ikke blitt innviet i et problem de ikke kunne gjort noe for å endre på, uansett. Foreldre som går fra hverandre, spør sjelden barna om hva de syns. "skal vi holde sammen, eller skal vi gå hvert til vårt?" er et spørsmål barn ikke får av normale foreldre.

 

Og samme hvor "skånsomt" det blir fortalt, så vil det skade.

 

Og kommer den dagen at de spør om grunnen, så kan en heller ta det opp til vurdering. Men det er ikke nødvendig å si at mor fant en annen fyr, og derfor gikk. Det er nok å si at vi var enige, men det var mor som tok det opp først. Grunnen kan en holde for seg selv.

 

At far syns det er rettest å si det som det er, gjør det ikke rett overfor barna. Selv om han føler seg som syndebukken i barnas øyne. Det kan være noe kun han føler på, og ikke barna. Mor føler nok på skyld ang dette, hun også.

 

Alle foreldre har "spøkelser" i skapet. Det betyr ikke at barn, eller andre har noe med det. Ikke alt en trenger vite heller.

 

Og ja, jeg har tenåring, bare slik at det er sagt. Far blir glorifisert, men likevel forteller jeg ikke hvorfor vi ikke er sammen. Jeg sier det mange vil kalle løgner, for at barna ikke skal føle skam overfor far, eller andre negative følelser. Han er deres far, samme hva han har gjort overfor meg. Han gjør det ikke overfor barna, og da trenger de ikke vite.

[Anonym bruker]

Jeg syntes du bør ordne opp med de problemene du har med faren og ikke gå på barna hans!! Det kommer du aldri til å tjene på!