Jesus som frelser

[lillemy%]

Å ha Jesus som frelser betyr mye mer enn kun å få syndens forlatelse!

 

Millioner av mennesker kjenner Jesus som sin frelser. De tenker på ham som den som har tilgitt dem deres synder. Dette er jo en herlig sannhet – han har tilgitt oss. Men han kan også bli vår frelser i en enda dypere grad, som betyr mye mer enn kun syndens forlatelse.

 

I den gamle pakt var det også mulig å oppnå syndens forlatelse. På den store forsoningsdagen ble de renset fra all sine synder. Men de hadde selvfølgelig stadig behov for tilgivelse, år etter år. For å få tilgivelse måtte folket i Israel ofre blod av okser og lam og bukker som et syndoffer.

 

Jesus kom for å tilby oss mye mer enn tilgivelse – han kom for å gi oss total forvandling! Han forsto at syndoffer aldri kunne føre mennesker til et nytt og forvandlet liv. Han kom for å frelse oss fra vår synd. Dette betyr at vi ikke trenger å fortsette å synde år etter år. Blodet av okser og bukker kunne ikke ta bort synd, men det kunne Jesus.

 

Jesus kom ned til oss med det samme kjød (menneskenatur) som barna. Han opplevde de samme fristelser som vi opplever, og beseiret dem mens han var et menneske, uten å synde én eneste gang! (Hebr. 4:15) Hvordan fikk han det til? På grunn av hans lydighet kunne Gud fordømme synden i hans kjød mens han levde, altså før hans fysiske død på Golgata. Han døde av sin egen vilje, lenge før han ble korsfestet på et trekors.

 

Jesus ble fullendt gjennom disse daglige lidelsene.Han gjorde dette slik at han kunne føre mange av oss til den samme herlighet. Hvis vi følger i hans fotspor og lar Ånden gjøre sin virkning, kan synden også bringes i døden i vårt kjød, og vi kan bli ferdige med synden.

 

Vi kan slutte helt med å synde hvis vi tar imot Jesus som vår frelser. Det betyr at det faktisk er mulig å slutte med å bli sint, å ta anstøt og å bli avindsyk. Vi trenger ikke lenger å være bundet av «øynenes lyst». (1 Joh. 2:16) Da kan vi likedannes til Jesu bilde. Han var den førstefødte av mange brødre. For en frelser!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Når jeg leser innlegget ditt, lurer jeg fælt på hvilken menighet du tilhører, som forfekter et syndefritt kristenliv? Bibelen sier ingenting om at vi vil slutte å synde hvis vi tar imot Jesus som vår frelser. Tvert imot står det at vi alle er syndere, HELE livet, enten man er kristen eller ikke, og at vi vil trenge Jesu tilgivelse hver eneste dag for å kunne vokse som kristne!

Og som Paulus sa: Det gode jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg!

 

Og forøvrig: Jesus har ingen over og ingen ved siden! Vi kan aldri likedannes til Jesu bilde om vi aldri så mye vil! Vi er barn av syndefallet, og må leve med det, mens Jesus var syndefri helt fra unnfangelsen!

Jesus, Gud og Den Hellige Ånd er en treenig Gud, og å likestille seg med Ham, blir for meg blasfemi.

Beklager litt krasst innlegg, men jeg MÅTTE bare svare!

[Anonym bruker]

Jeg er enig i mye av det du sier. Vi er ufullkomne mennesker, og vi vil derfor alltid feile, og vil derfor stadig trenge tilgivelse.

Men det jeg reagerer på er at mange mener at Jeus Gud og hellig ånd er en treenighet. Bibelen inneholder ikke ordet treenighet i det hele tatt, og heller ikke tanken om en treenighet,

Gud er en person( Faderen) Jesus er hans enbårne sønn som døde for oss, og gjorde det mulig for oss å ha håp om å oppnå evig liv.

 

Da Jesus lærte oss å be , rettet han bønnen til sin far Gud den allmektige,. Han sa at vi skulle be bønnen i Jesu navn.

Jeg har en følelse av at de fleste som tror på treenighetslæren aldri har lest, hva den egentlig sier.

[lillemy%]

Hei igjen. Jeg tilhører Den Kristelige Menighet (DKM). Jeg tror på at det er fullt ut mulig å seire over all bevisst synd. Dvs, at jeg med min natur kan forvandles. Etter naturen blir jeg f.eks veldig fort irritert og fornærmet. Dette lider jeg av. Jeg blir skikkelkig lei meg når jeg merker at jeg reagerer som jeg gjør ovenfor mine medmennesker. Det plager meg, og ikke minst de som er rundt meg. Når jeg kommer i en slik situasjon, at jeg blir fristet til å bli skikkelig sur og irritert, er det min natur som melder seg. Da er det det gjelder å bruke den bestemmelsen jeg har tatt. Jeg vet jo at Jesus ble fristet til det samme, men ikke syndet. Og da er det mulig for meg og. Ikke i egen kraft, men med Guds hjelp. Jeg har allerede opplevd at dette virker, og har mange eksempler på venner som er blitt tvers gjennom lykkelig av å leve dette livet.

[Anonym bruker]

Åh hjelp så mye dårlig samvittighet mange som tror det samme som deg må ha!

 

Jeg er sterkt uenig med deg! Ingen kan leve et syndfritt liv! Hva skal vi da med Guds nåde? Og jesu død? Jesus døde for at vi skulle bli rene, når Gud ser på oss ser han oss like ren som jesus. Som Jesus er nå, sånn er vi i denne verden står det. Jesus tok vår plass på korset. Vi er syndfulle mennesker, men pga. Jesu død ser ikke Gud oss slik lenger. Om du blir sur og irritert så betyr ikke det noe for Gud, han ser deg som Jesus. Etter Jesu død kunne ikke lenger synd skille oss fra Gud sånn som det kunne i gamletestametet.

 

Uansett hva du gjør vil du alltid være Guds barn. Guds nåde har ingen grenser! Jeg som er et menneske vil alltid være mine barns mor uansett hva de gjør, selvfølgelig gjelder det samme da med Gud.

 

Jeg siterer Rom 8, 38-39:

For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken det som er nå eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.

 

Det er dette som gir meg glede! Jeg har levd et religiøst liv som deg før, gikk i en menighet hvor alle måtte følge alle slags skrevne og uskrevne regler og bud. Dette fungerer bare ikke! Mennesker er ikke i stand til å leve et syndfritt liv, dette viste Gud og nettopp derfor sendte han Jesus.

 

 

 

[Anonym bruker]

Så hver så irritert eller snill du bare orker, ingen ting mellom deg og Gud blir forandret uansett hva du er eller gjør!

[Anonym bruker]

For meg hørest det forresten ut som om du lever som om jesus aldri har dødd, du lever som de gjorde i gamletestametet (sett bort ifra ofringen de på den tiden gjorde).

[maimamma:)]

Men man skal jo ikke synde med vilje! Man skal vende seg bort fra den. Slik som askepott forklarer. Men ingen klarer å leve et syndefritt liv nei.

[Anonym bruker]

Man har lov til alt, men ikke alt gagner skriver Paulus.