Hva skjer med meg egentlig?

[Lillegull og meg]

Siden jeg fikk snuppa har jeg på en måte "mistet" følelsene mine for sambo. Alt han gjør og tar for seg irriterer meg grenseløst, og jeg har begynt å hakke og klage på ham. Sex er noe jeg aldri kunne tenkt meg... med han. Syntes han rett og slett er ekkel.... Er jo glad i ham og vil ikke miste ham, men hvorfor føler jeg d sånn da??? Vil så gjerne forandre meg!! Er vondt dette her!!

[erteposen + 4]

Hvor gammelt er barnet? Jeg har det ofte sånn i starten, spesielt med førstemann. Følte at alt jeg hadde å gi ble investert i gutten min, og måtte ta et lite oppgjør med meg selv. En annen situasjon når en får flere barn fordi en uansett ikke kan bli så fokusert.

[Lillegull og meg]

Hun er bare 4 mnd... Håper d ikke kommer til å vare, for dette ødelegger oss virkelig. Hva gjorde du? Ble d bra igjen?

[erteposen + 4]

Da er hun fortsatt liten:) Jeg prøvde vel å komme meg ut og få andre inntrykk. Lot mannen min styre med gutten uten at jeg var der. Gikk meg en liten tur så de fikk være alene. Begynte å bli interessert i mine gamle sysler igjen, og ikke minst gå ut med venninner om kvelden. Gikk på trening, og lot barnet være hjemme med pappa. Trodde vel innerst inne at jeg var den eneste som forstod meg på den urolige gutten mine, og lot frustrasjonen gå utover mannen min.

 

Når det kommer til sex fungerer ofte ikke min kropp seksuellt før jeg får fødselen ut av kroppen og ikke fullammer. Jeg må venne meg til å bli noe annet enn mamma etter en fødsel, og går neste litt systematisk til verks med å planlegge intimitet. Må våkne! Fungerer ikke når barnet ligger på rommet:) Avtal kos, men ikke sex. Be han være tolmodig. Min mann synes jeg blir så tiltrekkende etter barnet kommer og han blir så amorøs på alle måter og sex er en naturlig måte å vise det på.

 

Det første året etter barnet kommer er en risiko periode i alle forhold og det er ikke uten grunn mange kommuner tilbyr førstegangsforeldrekurs. Kanskje kan en tur på familievernkontoret vere bra om en liten stund? Dere er i en eksrem situasjon akkurat nå, og jeg tror ofte at fedre som har vært i gamet en stund forventer lite første halvåret:) Stor klem.

[Lillegull og meg]

Tusen takk for at du tok deg tid! Blir kanskje bedre når jeg kommer meg litt ut igjen, slik at all fokus ikke dreier seg om veslejenta. Føler på en måte at jeg er inni en slags boble, hvor alt dreier seg om meg og henne, og at d ikke er plass til fler. Så igjen, tusen takk for svaret ditt! D kom godt med akkurat nå. Har følt meg så alene...

[ape]

Hold ut! Det høres veldig normalt ut.

 

[Gjest]

Du, det er trolig hormoner som kan for det, og for de fleste så går det over. Men tror du bør ha en åpen dialog,slik at han forstår at det er mange prosesser både fysisk og følelsesmessig når man er nybakt mamma.

 

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, had slike perider selv både under svangerskap og etter. Men det gikk over og jeg har fått tilbake de gode følelsene både psykisk og fysisk i forhold til ham.

 

Så ta tida til hjelp og snakk gjerne med noe om det, kan være en form for fødselsdepresjon som gir seg slike utslag også.

 

 

[Lillegull og meg]

Ja, får tro d bare er hormoner.. Stakkars, han er så lei seg for han tror ikke at jeg elsker han lenger! Jeg gjør jo d, men føler noen ganger litt tvil på d også! Hoff, d skal ikke være greit...

[Gjest]

Har det sånn her også. Er 4 mnd. siden jenta ble født. Det var sånn etter førstemann også. Det går seg til etter hvert. Det er veldig tøft det første året. Følte at de første 3 mnd. var kaos, så ble det enklere og enklere. Når sønnen min var rundt 1 år, var jeg tilbake igjen.

 

Denne gangen har jeg en på 2,5 år og en på 4 mnd. og er alene med de hele uka, når sambo da kommer hjem i 21-23- tiden, er ikke sex det jeg har lyst på. Sove er det som står først på planen da.

Men, prøver å ta meg sammen slik at jeg ikke skal forsvinne helt i min egen lille boble. Man kan lett havne i den bobla, og bli der.