Hjelp, blir alene.. :(

[Anonym bruker]

Jeg vurderer sterkt å gå fra mannen min. Han er en stor egoist. Vi har 3 felles barn pluss at jeg har 2 fra før. Jeg er hjemmeværende. To av barna går på skole. Minste er ett par måneder. Han har fast jobb. Han jobber veldig mye overtid så han tjener gode penger. Da er det jeg som tar meg av hus og barn. Har ikke noe familie som kan hjelpe til heller. Å pengene han tjener går bare til han. Vi deler på huslånet, og jeg må stå for all maten og strøm. Inntekta mi er 10-13000kr mindre enn det han har. Når han jobber døgnet rundt er det snakk om myyyye mer. han sier han ikke er plikta til å forsørge meg å barna. At det er derfor jeg får barnetrygd. Har sagt jeg vil begynne å jobbe 2-3 helger i mnd. Da klikka det helt for han. Skulle jeg binde han fast hjemme fordi jeg skulle jobbe? Nei, jeg fikk pent vente til minste kunne begynne i bhg. Måtte få meg en normal jobb.

Dessuten hjelper han aldri til hjemme. Jeg som står for alt. Selv om han er hjemme gjør jeg alt alene. Han stikker enten ut eller spiller playstation. Spurte forrige helg om vi skulle flytte fra hverandre. Da ble han kjempe sint. Han vil ikke miste meg og bla bla bla. men jeg må la han gjøre som han vil. Var vel bedre å ha han litt enn ingenting. Hva faen trur han? At han er uerstattelig? Han sier at hvis jeg går kommer jeg til å bli alene for alltid. Ingen som blir sammens med ei med 5 barn. Mulig han har rett.. Skjønner ikke lenger hvorfor jeg elsker han.. Har lyst til å gå, men er livredd for å være alene. Har aldri bodd alene før.

Noen andre her som er alene med mange barn? Hvordan er det? Vil ikke være ulykkelig resten av livet heller..

[Anonym bruker]

hvorfor i all verden har du 3 barn med en mann du ikke klarer å leve sammen med? tenkte dere ikke over dette før dere satt 3 barn til verden? snakket dere ikke sammen om hvordan dere ville ha det?

 

før du tar et valg som vil påvirke dine barn gjennom hele livet, så må du prøve å jobbe med det forholdet du har satt deg inn i. gå i parterapi, snakk med mannen din! du har allerede 2 barn som ikke bor sammen med pappaen sin, skal du gjøre dette med 3 barn til?

 

Ja mannen din er sjåvenistisk og urettferdig, han har ikke noe med å behandle deg slik, men det burde du tenkt over før dere fikk barn sammen. Ta ansvar for det valget du har tatt og prøv i det minste å jobbe dere gjennom problemene.

[Anonym bruker]

det går kjempe kjempe kjeeeeeeeeeeemp bra!!

herregud får en sjølopptatt mann! djiiiiises!

reis fra han, du får det bedre uten!

å nåkk stønadfår du og!!!

ingen problem, dette klare du!!!!!!

[Anonym bruker]

jeg har det akkurat som det, bortsett fra playstation og at jeg bare har to barn, men ellers er det helt likt, jeg sitter også å vurderer sterkt om dagen, men følelsene mine for han er veldig veldig sterke, er det som gjø alt så vanskelig, men alikevel vet jeg ikke om det er verd det at jeg skal sitte å ha det vondt når han drar på fylla hver eneste helg osv, jeg har det som en alenemor, hvorfor kan jeg ikke da bare bli en sitter jeg å tenker.

Han tror at jeg aldri kommer til å gå bare fordi vi har unger sammen, men hallo, er jeg som har tatt meg av dem hele tiden, han er flink som pappa, ikke misforstå meg, men han hjelper ikke med de dagligdagse tingene som bleieskift, legging, mating osv...

jeg vet ikke jeg. det er snart jul, etter det får jeg se hva jeg gidder å finne meg i mer....

jeg vil bare ha det bra.

[Anonym bruker]

Han har ikke alltid vært sånn! Har vært sånn siden jeg gikk gravid med den minste. Så du trenger ikke komme med noen lekse. grunnen til at jeg gikk fra faren til de 2 andre var at han var utro!

[Anonym bruker]

Er sånn jeg tenker også. Er jo egentlig alenemor allerede. Mannen min trur heller ikke jeg kommer til å gå fra han. Er vel derfor han gjør som han gjør. Driver å titter etter leilighet, men venter til etter jul med å gå. Vil ikke ødelegge jula for ungene.

Har ett lite håp om at han skjønner hvilken drittsekk han har vært hvis jeg pakker tingene mine å drar. Trur det er eneste måten for å få han til å innse hvordan han har behandlet meg. kanskje han da forandrer seg. Er jo lov å håpe. Vil jo vi skal være en familie.

[Anonym bruker]

Flytt fra ham! Ungene fortjener heller ikke at moren deres blir behandlet slik.

[Anonym bruker]

jeg lekser så mye jeg vil! å gi opp et forhold før man har prøvd å løse det på alle mulige måter er svakt i mine øyne!

 

uansett om gubben din er en aldri så stor dott, burde dere prøve ut alle muligheter for å ordne opp før du går fra ham! du gir jo opp! og jeg vet hva jeg snakker om. jeg og samboeren min slet mye med forholdet en periode, men vi satt oss ned og snakket sammen og fikk ordnet opp, og hadde vi ikke klart å fikse det alene hadde vi fått profesjonell hjelp. alle forhold har dårlige peridoer og man må jobbe DAGLIG for at ting skal fungere skikkelig.

Tenk over følgende:

hvorfor ble du sammen med ham? hvilke følelser fikk du når dere først ble sammen? tenk på de gode kvalitetene han innehar og som du falt for, og PRØV i det minste å finn tilbake til dette og rydd opp! dere har et ansvar ovenfor barna uansett!

 

 

[Anonym bruker]

Til 10:04

Jeg tror kanskje du har vært heldig i forhold til mange andre, siden du kan si det du sier: "Snakket dere ikke sammen om hvordan dere ville ha det?". Min erfaring er at når menn er forelsket, så sier de hva som helst. Har vært borti flere som tilsynelatende har samme syn på "de store ting" som meg, men etterhvert når stormforelskelsen går over, så kommer deres sanne jeg fram.. og da viser det seg gjerne at de egentlig ikke mente noe med det de sa allikevel..

[Anonym bruker]

Man må også være to om å ville reparere et forhold. For oss gikk det ikke, for han nektet å forandre seg. Etter 6 måneder med ukentlige samtaler på familievernkontoret, fant jeg ut at han kom aldri til å bli som han var da vi møttes.

 

Det virker som om enkelte her inne tror at menn ikke kan forandre seg. Min forandret seg iallefall veldig da han ikke lenger var alene om oppmerksomheten.

[Anonym bruker]

Har jeg sagt jeg ikke har prøvd? Har fått time på familievernkontoret 7 ganger uten at han har giddi å kommet! Han syntes ikke vi trenger å snakke med noen. Han har det fint som han har det. Så hva mener du jeg skal gjøre? Bli i forholdet for barna sin skyld? Trur du virkelig det er bra for barna at mamman ikke har det bra og at pappan aldri er hjemme? Han har ikke sett barna sine på 1 uke. Drar før de står opp og kommer ikke før de sover. Og når det er helg er han hos kompiser eller skrur bil!

[Anonym bruker]

Du anonym som har svart først her; mor og far skal IKKE være sammen kun for barna sin skyld!!!!!!!!!!! Herregud, stakkars unger!

Jeg har selv skilte foreldre, og de holdt sammen i mange år bare p.g.a. meg og broder'n, noe jeg hata som pesten! De hadde det overhode ikke bra sammen, og det merka både jeg og broder'n. Det gjorde oss usikre og triste, vi hadde ganske tunge år de siste 5 årene mamma og pappa var sammen. Dette påvirket skolegangen vår, og omgangen med venner. Det er mye bedre at man går fra hverandre så man får det bra! Da får også ungene det bra. Barna liker ikke å se at foreldrene lider. De skjønner mer enn du tror!

 

Og til HI; Jeg syns du skal gå!!! Makan til gubbe! Tenk på deg selv og barna. Barna får det sååå mye bedre med en mor som er glad og fornøyd med livet sitt! Og du, det er faktisk mannfolk som blåser i hvor mange unger du har!

[Anonym bruker]

jeg er anonym som svarte først. et av mine innlegg ble ikke med på tråden,DiB er noe humørsyk om dagen.

 

det jeg mener er at selvom man har problemer må man sette seg i tankeboksen og prøve å få til en løsning før man velger å gå fra hverandre. det er jo det beste for barna at mamma og pappa er sammen og trives i et forhold, for mange klarer ikke å begrave stridsøksa når de har gått fra hverandre. så istedet for å høre på mamma og pappa krangle i samme hus, vil de høre dritt om mamma fra pappa, og dritt om pappa fra mamma i hvert sitt hus. ingen av delene er bra for barna. derfor MÅ man jobbe hele tiden. jeg ser at HI har skrevet at hun har prøvd å få hjelp,men mannen ikke vil,og da stiller jo alt seg i et annet lys. man skal ikke sette sin egen lykke på hylla for å leve i et helvete, er ikke det jeg mener, men man SKAL prøve alt annet før man går fra hverandre. skjønner du hva jeg mener?

 

jeg tråkker sikkert amnge på tæren nå, for mange har veldig gode grunner for å gå fra hverandre, som vold, psykisk terror osv, men jeg tror at siden det er blitt så allmennt godtatt at foreldre går fra hverandre, så er det lettere for mennesker som sliter i et forhold å velge dette før man setter alle kluter til og jobber rumpa av seg for å få det til å funke igjen. man blir jo sammen med et menneske fordi man føler noe for ham/henne, og da burde man jo klare å komme tilbake til dette igjen. men det er dermed ikke sagt at man skal godta alt av dritt fra sin respektive andre, men man må ihvertfall prøve.

 

det kom ikke frem av det første innlegget til HI at hun hadde prøvd, og derfor ble jeg amper, jeg syns det er så ille at mange barn lever i splittede hjem nå til dags, selvom mange sikkert har det bedre med skilte foreldre, tror jeg også mange foreldre har valgt å gå fre hverandre før man har virkelig prøvd. sier ikke at det er dette HI har gjort, for hun har forklart at hun har prøvd masse, men det kom ikke frem i første innlegg.

[Anonym bruker]

jeg er alene med 4 barn fra 12 år til 8 mnd. det er 1 og ett halvt år mellom de 2 minste. Tror det blir lettere praktisk for deg alene en med mannen din. Når han ikke gjør noe alikevel. Å være alene med barn er ikke vanskelig når du er vant til å ordne det praktiske alene, du har 5 barn, det er du vant til. tror du får en lettere hverdag. mann får du alltid. jeg har flere beilere selv. jeg er 37, det er kjekke resurssterke menn som vil ha hele pakka.

Sier ikke at du skal skille deg, men svarer på spørsmålet om du vil klare å være alene med så mange barn. Av erfaring sier jeg JA du vil klare deg alene praktisk og økonomisk.

[Anonym bruker]

Barna mine er i alderen 11år til 3mnd. Jeg er 29år. Er +- 2år mellom de 4 siste. Vet vel egentlig at jeg fint hadde klart meg alene.. men blir utrolig tøft også. Har aldri bodd alene før. Men nå begynner jeg å se frem til å finne meg leilighet å starte på nytt med barna. Slippe å deppe for at han aldri er hjemme.Slippe å bli psykisk nedbrutt.. Etter jul kommer jeg til å dra..

 

Hi

[Anonym bruker]

Har ikke noe lyst til å lekse opp får deg om hva du burde gjøre. Vill bare si at jeg kjenner til situasjonen din men uten barn. Var sammen med en i 2 år som bare var ute å hadde det moro. Jeg var veldig syk når jeg var sammen med han så kunne ikke holde følge med all fartinga hans. Jeg håper du finner ut av det,men jeg syns det høres ut som du kommer til å ha det bedre aleine. Ikke tenk på at du aldri har bodd aleine før,tenk heller på alt du slipper å irritere jeg over... Det er faktisk veldig deilig å bo aleine. Du er ung å virker som ei søt jente,så du har mange muligheter foran deg.

ønsker deg masse lykke til... Stooooooooooooorrrrrrrr støtte klem til deg!!!!

[Anonym bruker]

hei, jeg har også 5 barn. 2 med en far å 3 med sambo.

 

jeg bodde alene i 1 år mens det var slutt med meg å bf til de yngste (han dro)

å det er slettes ikke ille:)

 

da får du litt pustepause den tiden bf skal ha de, sooove lenge o.l..

 

nå er vi samboere igjen da (han angret seg kan du si) men nå har vi det tusen ganger bedre, han vet utmerket godt nå at barna også er hans ansvar å ikke bare mitt!!

 

noen ganger trenger menn å få ansvaret for barna alene for at de skal kjenne på kroppen hvor slitsomt det kan være!! skulle ikke være nødvendig egentlig.. men..

 

nei, ikke vær redd for å bli alene, jeg har aldri hatt så mange svermere som da jeg bodde alene med FEM barn,hehe... gjorde ingenting med det da, men var litt artig:))

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for det.

Har brukt mye tid på å tenke over ting i dag. Egentlig hele uka. Mannen har dratt før jeg har stått opp og har kommet sent hjem hele uka, så har hatt god tid til å tenke. Har det bedre når han er borte. Slipper å irritere meg over at han aldri hjelper til med ungene eller husarbeid.Slipper å grue meg til han kommer hjem fordi jeg aldri vet hvilket humør han er i.. Ja, det skal bli godt å komme seg vekk. Da får han også tid til å tenke. Kanskje han da skjønner at han skulle satt mer pris på meg.

 

[Tjukkebolla hjelper deg!]

Du fortjener absolutt bedre!

At han truer med at ingen vil ha deg fordi du har mange barn er jo rett og slett et simpelt triks for å tvinge deg til å bli. En ganske stakkarslig triks faktisk. Ikke la deg lure av det!