Er det noen som har hatt spiseforstyrrelser her?

[LizzyG]

Hvis det er noen som har hatt bulimi, kan dere enten sende meg en pm eller svare på noen spørsmål her inne?

[LizzyG]

dytter

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har hatt anoreksia om det hjelper deg noe?

[LizzyG]

Jeg har en venninne som jeg ikke ser så veldig ofte. Men jeg spiste middag med hun og en annen venninne av oss igår. Venninnen min har slitt litt med spiseforstyrrelser før, men igår så ble jeg skremt av hvor syklig tynn hun er. Hun er veldig opptatt av å fortelle om at hun spiser så mye, og at hun spiser veldig mye godteri. Egentlig veldig glad i å prate om seg selv. Vi spiste middag, og hun spiste en stor tallerken med tapas, og hun spiste virkelig mye.

 

Men så ca 20 minutter etter maten så sier hun at hun må på do. Det var da jeg sa til vår andre venninne at som var på do var blitt veldig tynn. Det var da jeg fikk vite at den andre venninnen også var bekymret for hun siden hun bl. a alltid gikk på do etter å ha spist. Og at hun forteller veldig mye om alt hun spiser, men ingen har faktisk sett at hun spiser godteri. Men er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe hun? Tror dere hun faktisk har bulimi, og hvis hun har det, tror dere hun er klar over at hun er syk og trenger hjelp? Skal sier at hun har alltid har vært aktiv med forskjellige sporter og trener også utrolig mye.

[:::) Frøken Velferdsrett]

nei, jeg tror ikke hun ser at hun er syk og trenger hjelp. jeg så ihvertfall ikke det. eller kanskje man ser det, men man undertrykker det noe veldig.

 

det blir litt som om man er helt ekstremt opptatt av en ting. foreksempel når man får en baby. alt man tenker på er denne babyen. hele livet sitt vier man til den (om vi tenker på en nyfødt en).

sånn blir det med spiseforstyrelser også. man flykter fra virkeligheten og inn i "skal ikke spise"/"skal bli tynn" verden.

 

jeg har ingen gode forslag til å hjelpe henne. ut over å gi henne oppmerksomhet for alt annet en mat, spising og trening. å ta fokuset vekk fra disse tingene og vise at hun er verd noe mer en det, tror jeg er viktig.

 

jeg flyttet hjemmenifra som 15 åring, det var da jeg tok helt av i spising og trening. litt fordi jeg ikke taklet å bo alene som 15 åring og mye fordi jeg kommer fra den familien jeg kommer i fra.

den beste måten å flykte fra en verden man ikke takler er og finne noe annet som kan ta oppmerksomheten, foreksempel jobb, akohol, trening, eller mat.

 

jeg tror det er en forening for folk med spiseforstyrelser.. hm.. de kan jo sånt langt bedre en meg. jeg tror det er litt begrenset med selvinsikt i en sånn sitvasjon og mangel på næring gjør at man heller ikke i ettertiden helt kan redgjøre for det som skjedde