Dere som har angstanfall..hvordan opplever dere disse?

[Anonym bruker]

Vil gjerne deres opplevelser?Mistenker at jeg nemlig har begynt å få disse.Jeg har slitt med depresjon og negative tanker i noen år. Det siste halvåret opplever jeg å få ekle opplevelser, som oftest i perioder når jeg sliter med å väre deppa/ha negative tanker.

 

Jeg begynner å skjelve i hele kroppen, det går liksom ikke an å kontrollere det. Virker som om jeg fryser men jeg svetter egentlig fordi det er jo värmt..sliter litt med å puste også..pulsen er höy osv...Jeg er ikke dårlig fysisk el noe..Noen med lignende erfaringer??

[Anonym bruker]

Jeg opplever angstanfall slik:

 

Det kommer litt an på situasjonen, men som regel starter det med at jeg får hjertebank, blir redd. Deretter kommer følelsen av å ikke være "til stede", stå utenfor seg selv på en måte. Kan sammenlignes med følelsen av å være "brisen". Dette er svært ubehagelig, og når dette inntreffer må jeg fokusere sterkt på å slappe av og puste, hvis ikke forsterkes denne følelsen. Greier jeg å "slippe unna" får jeg følelsen av å ha hatt et mindre angstanfall.

 

Er situasjonen slik at jeg ikke greier å ro meg i land, blir følelsen av å ikke være tilstede så sterk at jeg tror jeg har blitt, eller er påvei til å bli gal. Videre følger gråt,skjelving og ytterligere hjertebank, samt troen på at jeg kommer til å dø.

 

Hos meg kommer graden an på situasjonen. Jeg opplever mine værste angstanfall når det gjelder dem jeg er glad i, som samboer og sønnen min. En gang sønnen min (da 3 år) forsvant fra meg inne på et kjøpesenter i 5 minutt hadde jeg det værste angstanfallet noensinne. Men jeg kan også få angstanfall om natten etter mareritt, om dagen i vanskelige/truende situasjoner, og jeg får angst i store folkemengder. Dette oppleves kun som at jeg er litt utenfor meg selv, men det er ganske ubehagelig det også, da jeg alltid får følelsen av at jeg blir gal. Noe jeg da altså egentlig vet at jeg ikke er

[Anonym bruker]

Herregud for en hypokonder du er HI.

 

Først trodde du at det var hjerteinnfarkt. Men når noen foreslo angstanfall så har du jaggu meg det også.

 

Du er nok psykisk syk og bør legges inn på psyk avdeling for hjelp.

 

Slutt å lat som du er syk!!!

[Angeldoll m/ desemberprinsesse]

Hva i all verden er problemet ditt da anonym 23:58?!

 

Har du noen sinne opplevd et angstanfall selv kanskje?

Det kan faktisk ligne faretruende på et hjerteinfarkt.

Kanskje man skal la vær å være frekk og bedrevitende, når noen faktisk stiller et seriøst spørsmål?!

 

Er så dritt lei folk som slenger milevis med dritt på det forumet her, bare fordi de kan gjemme seg bak en anonym knapp.

[Anonym bruker]

Jeg hadde angst før, å da begynte jeg å skjelve, fikk skikkelig hjertebank, en stor klump i halsen (kjentes ut som en blanding mellom "nå spyr jeg" eller "jeg får ikke puste").

"forsvant" også på en måte litt inn i meg selv (brukte å plutselig bli helt stille, fikk ikke med meg noe som skjedde rundt meg).

Viste med meg selv at når jeg ble sånn her så måtte jeg komme meg bort for å være alene! Å da knakk jeg bestandig sammen!Gråt masse, å det tok lang tid før jeg klarte å roe meg ned, slutte å skjelve osv!

 

Taklet ikke folkemengder (dvs. skole, butikk, møte nye mennesker i det hele tatt!)

 

Også vet jeg ikke om jeg vil si noe mer da folk har en tendens av å bli veldig "psykisk syk" av å høre på hva andre forteller at de har vært i gjennom..

[Anonym bruker]

Mine angstanfall varierer litt utifra hvilken situasjon de oppstår i.. Foreksempel, om jeg skal ringe noen jeg ikke kjenner (nav eller lignende) så kan jeg få problemer med å puste, pulsen blir høy, og jeg blir anpusten og veldig stressa.

 

Andre ganger jeg får angst hvor jeg er på ulike offentlige steder, så kan jeg få hjertebank, høypuls, følelse av å være redd, klarer ikke å bevege meg mot det jeg er redd for, som om en vegg, står forann meg og jeg stikker som regel fort av. Jeg bare MÅ hjem og det FORT.

 

Ellers kan jeg få anfall hvor jeg svetter som en gal.. det bare renner..

 

Jeg er naturlignok veldig stressa når dette oppstår. Og jeg vet fortsatt ikke hva som utløser angstanfallene. Noen dager går det helt fint å ta en telefon, andre dager er det helt umulig.

 

Har jeg en dårlig dag sånn angstmessig, kan jeg ofte bli stille og mutt sammen med vennene mine, tør liksom ikke å si så mye, andre ganger kan jeg skravle som en foss..

 

Er i tillegg depperimert og har vært sykemeldt noen mnd nå.. Går på medisiner og til psykolog, noe jeg føler hjelper veldig.

Jeg brukte mangemange år på å finne ut hva som egentlig var mitt problem og at det var psykisk.

Til tider var jeg en skikkelig hypokonder og var hos legen titt og ofte for alt annet, før jeg satt meg ned å faktisk snakket med legen om hvordan jeg egentlig hadde det..

[Anonym bruker]

du hallo! til frekke anonym lenger oppe her, det var JEG som skrev om spørsmål om hjerteinfarkt her i går, og jeg er IKKE hi i denne tråden! Jeg har aldri opplevd noe som kan ligne på disse beskrivelsene som folk forteller om her. Aldri har jeg vert deprimert heller. Var hos legen idag og han tar brystsmertene mine veldig alvorlig, jeg skal på videre undersøkelser rett over jul, og om jeg opplever slike smerter igjen skal jeg kontakte legevakten med en gang og fortelle hva legen min har sagt til meg. Styyge kjerring så frekk og ekkel du er.

 

Til hi, håper du finner ut av det og at ting bedrer seg for deg snart!

[Anonym bruker]

ANONYM 23.58!!

Les innleggene ordentlig för du svarer! For en idiot!!

Og spar oss for meningslöse innlegg, ikke skriv om du ikke har noe fornuftig å skrive!

 

Det finnes faktisk folk her inne som skriver seriöse innlegg! Jeg blir så kvalm av mennesker som ikke har noe annet å gjöre med livet sitt enn å oppföre seg idiotisk!

 

Til dere andre:

Takk for fine innlegg!

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du hva, NN 23:58? Jeg trodde det var noe alvorlig galt med hjertet mitt, før jeg kom meg til legen og han sa at det var panikkangstsymptomer. Jeg gikk faktisk til legen for å snakke om hjertetrøbbel. Forsto ikke selv at det kunne være noe annet. Og jeg er utdannet innen helsevesenet;)

 

Jeg fikk symptomer som hjertebank, nummenhet/prikking i fingrene og rundt munnen, og høy puls. Og følelsen av å ville bort fra der jeg var, og utenfor det som foregikk rundt meg. Jeg visste det ikke før legen sa det til meg; men jeg hyperventilerte. Det var grunnen til symptomene. Jeg fikk Sobril, og skulle ta det ved anfall. først da forstod jeg at jeg hyperventilerte, og det hjalp meg mye, for da kunne jeg kontrollere pusten ved anfall, og dermed de andre symptomene.

 

Jeg var sikker på at jeg var alvorlig syk, og at hjertet var årsaken.....

[Anonym bruker]

Fy fan, kan du ikke bare forsvinne herfra. Utrolig barnslig svar til HI