Paa soendag skulle min soester egentlig

[yasmina]

feiret sin 2 aars bryllupsdag.

 

Istedet har hun vaert enke i 2 uker og 1 dag....

 

Det begynner virkelig aa synke inn naa og det blir nok en tung dag.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men jeg gruer meg til dagen og skulle saa gjerne gjort den lettere for henne.

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja slike merke dager er alltid veldig tunge for den som sitter igjen. Lettere er det jo ikke enkelt å gjøre det, men det er jo lettere å gå gjennom slike ting sammen med andre i stedet for å være alene. Så jeg tror at bare det at de er der for henne, snakker med henne når hun vil snakke. Og er stille, ikke snakker, men bare er med hverandre når hun vil det er veldig god hjelp.

[NoDoubt]

Offff.... Det er ofte når hverdagen begynner igjen at sorgen kommer skikkelig.

 

Helt forferdelig å bli enke i så ung alder. Av og til er verden skikkelig urettferdig!

[mitt-skjønne-trekløver]

Ja, det er når alt praktisk rundt begravelse og slikt er unnagjort og man får satt seg ned at "realitetene" innhenter en og sorgen for alvor gjør seg gjeldende. Er jo stadige påminnelser i hverdagen og den man har mistet. Men heldigvis er det nå slik at man har mange gode minner som man kan ta fram, noe som kan gjøre sorgen lettere å takle/bearbeide.

En ting er nå ialle fall sikkert, din søster er heldig som har deg ved sin side! Mange klemmer og gode ønsker til dere begge!

[Gjest]

Jeg tenker masse på dere! Vet ikke hvem dere er selvfølgelig, men historien har satt seg! Jeg vil bare ønske dere alt godt! Klem

[Gjest]

Godt for henne å ha dere nærmeste rundt henne som støtte i denne tiden tenker jeg. Må være kjempetøft når sånne dager dukker opp...