yasmina Skrevet 18. desember 2008 #1 Skrevet 18. desember 2008 feiret sin 2 aars bryllupsdag. Istedet har hun vaert enke i 2 uker og 1 dag.... Det begynner virkelig aa synke inn naa og det blir nok en tung dag. Jeg vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men jeg gruer meg til dagen og skulle saa gjerne gjort den lettere for henne.
Mille** Skrevet 18. desember 2008 #2 Skrevet 18. desember 2008 Huff, stakkars søstra di, det er rett og slett for jævlig...... ( Klem
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 18. desember 2008 #3 Skrevet 18. desember 2008 De sier at savnet bare blir verre. Føler virkelig med henne
Gjest Skrevet 18. desember 2008 #4 Skrevet 18. desember 2008 Jeg føler med dere. Søsteren din går en fryktelig tung tid i møte, men alle klisjéene om at det blir bedre, de er sanne. At det noengang blir bra er tvilsomt, men her jeg sitter etter nesten to år, kan jeg med hånden på hjertet si at livet er ålreit igjen. Fortsatt tunge dager, men stort sett er livet ålreit. Hennes liv vil også bli bedre. Ønsker dere lykke til i tiden fremover.
yasmina Skrevet 18. desember 2008 Forfatter #5 Skrevet 18. desember 2008 Takk Teline. Har skjoent her inne at du ogsaa har opplevd aa miste mannen din saa det er godt at noen som vet hva de snakker om faktisk sier at det blir bedre. Godt aa hoere !
Bare jeg er meg :o) Skrevet 18. desember 2008 #6 Skrevet 18. desember 2008 uff så trist å lese! Hva skjedde om jeg kan spørre?
Koala *g07* Skrevet 18. desember 2008 #7 Skrevet 18. desember 2008 Huff, så trist. Forstår følelsene dine godt. VIktigst er vel bare å prøve å være der for henne, om ikke bare den dagen, men når det måtte trenges.
Gjest Skrevet 18. desember 2008 #8 Skrevet 18. desember 2008 Det blir det. Det føles ikke sånn for henne nå, men sakte men sikkert blir det det. Jeg vet jo ikke hva slags type søsteren din er, men det finnes mange former for hjelp; selvhjelpsgrupper, støttegrupper ledet av fagfolk, kriseteam, psykologer, sosionomer, psykiatere, prester. Det kan være fornuftig å prate seg gjennom den mest akutte krisen, men det avgjøres jo også av om hun er en type som prater. Søsteren din kommer seg nok gjennom dette. Det viktigste de nærmeste kan gjøre er å la henne prate, gjenta, gråte, rase eller det som måtte komme av reaksjoner, Jeg blir alltid lei meg når jeg hører om folk som opplever dette, jeg unner ingen den sorgen og fortvilelsen
Silja FullFres McQueen Skrevet 18. desember 2008 #9 Skrevet 18. desember 2008 Huff.. Jeg husker du fortalte at han var syk... Da må det ha gått fort.. =/ Kondolerer til alle involverte... =(
Tøysetipp Skrevet 18. desember 2008 #10 Skrevet 18. desember 2008 Uff... Masse klemmer.. Vet så altfor godt hvordan det er å miste noen man er så glad i...
Amonym i dag Skrevet 18. desember 2008 #11 Skrevet 18. desember 2008 Huff, stakkars søsteren din. Ikke noe man kan se for seg, å miste mannen sin kort tid etter bryllupet. Rett og slett helt for jævlig. Håper hun har det etter forholdene greit!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå