Trenger sårt hjelp....

[Anonym bruker]

Har et stort problem med meg selv og det er ikke bare noe forbigående,tror desverre jeg er slik....

 

Har utrolig dålig tålmodighet og ikke kort men ingen lunte...

 

Føler av og til at jeg ikke har kontroll på meg selv og da mener jeg ikke at jeg er fysisk,men roper og kjefter alt for mye på barna...

 

Vil så gjerne lære meg slike ting som og kunne sette meg ned og prate med barna mine istede for og rope til de når jeg blir sint ,og jeg roper,hender seg at de blir redd og gråter:(

 

Sier stygge ting og sårende ting,de er 2 og 4:(

 

VET at man ikke skal rope til barn men når de ikke hører etter klikker det for meg,pappan og jeg hr pratet mye om det(han er hakket roligere heldigvis)

 

Vet ikke om det har noe og si men mamman min har adhd og er ganske lik meg,må bare rydde før jeg kan sette meg ned med et sutrete barn ,må bare må bare...orden er viktig for meg selv om det ikke bestandig ser slik ut..

 

når jeg roper og skriker får jeg jo ikke akkurat harmoniske og rolige barn selv eller og de lærer at når vi er sint roper vi og det er jo ikke slik det skal være,,,

 

 

Beklager at det ble langt,men godt og få luftet litt,noen tips ellerråd til en fortvilt mamma som gjerne vil forandre seg?

[Anonym bruker]

Hadde selv en mor med kort lunte i barndommen. Ente med at jeg fikk lite respekt for henne. Ifølge min far så arva jeg samme greia og begynte tidlig med å være frekk og respektløs mot henne.

 

Selv er jeg blitt mor for 3mnd siden så jeg har ikke noen skikkelige gode råd. Men jeg er redd jeg skal miste helt kontrollen når hun blir eldre.

Det eneste jeg rådet jeg kan gi den er å rett og slett telle til ti. KJenner du at du koker så slipp det du har i hendene og ta deg en tur ut på trappa til du har roet deg.

For barn lærer oppførselen sin fra foreldrene.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har også to tette små barn, som dine. Takk jeg vet at det er hardt, veldig hardt å holde på tålmodigheten til tider. Jeg roper også til de, men ikke så ofte. Ser at min utålmodighet har sammenheng med min form, feks under pms er jeg værre. Jeg er temperamentsfull, har alltid vært, har også hatt en ropende og streng mamma. Vet ikke jeg, jeg mener og tror at det er en atferd jeg desverre har lært, og ikke glemt. Selv om jeg har sagt 40000 ganger før jeg ble mor, at jeg aldri skulle rope til barna mine. Men så... det har skjedd, og det skjer også nå enkelte ganger.

 

Jeg har ett par ganger ropt til de, i påkledningssituasjon før avreise ut døra om morgenene, slik at de har blitt redde. Det er en veldig ugrei følelse for meg som mor å se at jeg kan påføre barna mine engstelse over min oppførsel. Dette gjør at jeg har lært, og jeg teller til TI, mange ganger. Jeg er faktisk ganske flink til å sette meg ned og prate, avlede og finne løsninger som gjør at både 2-årstrassen og 3-årstrassen blir glemt. Små barn er faktisk veldig lett å avlede.

 

Jeg kan råde deg til å snu på ordformuleringene dine, bruk heller positiv vendinger istedet for negative, feks "når du er ferdig med å spise brødskiven din, da skal vi åpne adventskallenderen" og ikke "hvis du ikke spiser opp maten din, ja da får du ikke åpne adventskalenderen". Skal love deg at den virker.

Et siste råd, og det rådet må du følge - les boka "De utrolige årene" av Webster Stratton. Bare gjør det, og du finner svarene du leter etter!

 

Lykke til, og god jul!

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar:)

 

skal se om jeg får tak i den boka:)

 

Vanskelig og snakke om med venner da jeg ikke er så glad i og si mine feil som mor så høyt desverre,,,

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne anbefale ei bok av Jesper Juul som heter "den kompetente familie". Denne er utrolig bra. Jeg lærte mye om å sette grenser for meg selv så jeg har mulighet til å være en god mor og samtidig bevare meg selv...

 

For meg er det viktig å legge tilrette for å være opplagt og til å ha overskudd. Har ikke hatt særlig problemer m å bli irritert på barna, men nå som jeg er gravid har det vært ille de siste mndene, for er konstant trøtt! Tenker at kanskje mange foreldre har alt for mye å gjøre, at de er slitne noe som igjen påvirker humør, stress og sinne..?

Ofte kan det være vanskelig å forandre på livssituasjon, men et godt råd er å prioritere å gjøre ting som er viktig for deg, noe som gir deg energi og glede. Tror det vil gi positiv innvirkning på familielivet også.

 

Men anbefaler virkelig den boka av Jesper Juul. Han har mange artikler som kan leses på nettsiden www.famlab.com

(Må bli medlem, men det er gratis og ingen heft)

 

Lykke til!