Oktopia Skrevet 18. desember 2008 #1 Skrevet 18. desember 2008 Igjen og igjen står det å lese på nett og ellers at en ri "skal" gjøre vondt og at du ikke er ordentlig i fødsel før riene når "oh shit"-nivå. Jeg leser om flere kvinner som nærmest blir avvist av bedrevitende jordmødre fordi de ikke har det vondt nok! Hva er dette? Er det liksom meningen at vi skal lide hvert j...... minutt gjennom åpningsfasen for å være i "ekte" fødsel!!!??? Jeg er kjempefrustrert over dette preiket fra noen som liksom skal kunne dette om fødsel. Smerte er en meget subjektiv følelse. Jeg merket det godt fordi jeg har meget høy smerteterskel selv. Jeg endte i keisersnitt med min forrige fødsel og risikerer nå det samme fordi jeg "kliper igjen" og stenger smertene inne. Skjuler at det gjør vondt fra omverden. Jeg driver forebyggende med Lamazetrening nå og føler en helt annen mestringsfølelse av det som står foran meg. Men, jeg synes det er synd at vi kvinner må "tutes full" av en smertens salmesang fra de som liksom skal hjelpe oss gjennom. Man skal ikke underslå ubehaget, men det skrekkens scenario som enkelte jordmødre bidrar til å spre bilder av, er rett og slett pyton. Det med smerte er vedlig enkelt i grunn, gruer du deg og TROR det kommer til å gjøre vondt, så spenner du deg og smerten blir verre. Vi er vår egen verste fiende, vi kvinner når vi kjøper alt som blir sagt om hvor inn i h..... vondt det "skal" gjøre å sette et liv til verden. Vi er redde for å skrike, svette, lage stygge grimaser, bæsje på oss, tisse oss ut, blø, revne, og banne. Vi skal være snille, vakre og engleaktige gjennom det som i grunn er naturens siste skanse for menneskeheten. Vi blir på en måte fratatt muligheten til å bruke instinktene våre og stoler ikke lenger på dem i møte med overarbeidede, travle fagfolk som ikke kjenner oss godt nok som individer til å lese at vi faktisk trenger tettere oppfølging enn det som gis i dag. Ikke liv nok for deg? Ikke gi deg før du er beroliget. Kjennes det ut som om du er i fødsel? Ikke gi deg før du har blitt undersøkt!!! Du kjenner din kropp bedre enn en såkalt fagperson som sitter i andre enden av en telefon og knapt har oftret en halv time på deg til sammen. Jeg har deseverre fått et meget dårlig inntrykk av Helsenorge. Jeg vet det finnes ildsjeler og flotte jordmødre rundt omrking, bare så synd at det er altfor få av dem... Det skal ikke være en tilfeldighet om du blir tatt vel vare på som fødende kvinne i Norge i dag. - Det skal være en selvfølge!!! Kyr har det bedre, og det er litt av en tankevekker.... Lykke til, alle sammen, vi trenger det! ;-)
Gjest Skrevet 18. desember 2008 #2 Skrevet 18. desember 2008 Jeg har ikke født før, så vet jo ingenting om dette med smerte sov. Men syns dette var ett veldig bra innlegg! Du har jo helt rett i at JEG kjenner MIN kropp best, ikke ett eller annet helsepersonell - uansett hvor lang utdanning og erfaring de har. Men har ett spørsmål til deg HI. Du må såklart ikke svare hvis du ikke vil Men, du skriver at din forrige fødsel endte i keisersnitt. Hvorfor? Hva var det som gjorde at det ble slik? Skjønte ikke helt hvordan det at du kliper igjen og stenger smertene inne gjorde at det endte i KS. Ikke kritikk altså, jeg er bare nysjerrig
Paulita Skrevet 18. desember 2008 #3 Skrevet 18. desember 2008 Jeg har heller ikke født før, men er veldig enig i at smerte og opplevelsen og hvordan man uttrykker den er svært individuelt. For noen år siden hadde jeg nyrebekkenbetennelse, som sevfølgelig var svært vondt. Jeg ble sendt fra legevakten til aker sykehus, til ullevål, til rikshospitalet, til a-hus og tilbake til ullevål, før de sendte meg hjem. Siste gangen jeg var på ullevål ble jeg sendt hjem, fordi det ikke SÅ UT som om jeg hadde det vondt... Vel..jeg antar at utdanningen til å bli lege/gynekolog hadde vært betraktelig kortere om man kunne stille diagnose ut i fra hvordan det ser ut som om pasienten har det. Jeg hadde det jo driiiitvondt. Heldigvis har jeg en oppegående fastlege som brukte et par minutter på å stille diagnosen noen dager senere. Min mor fikk også beskjed om at det ikke så ut som om hun hadde vondt da hun kom på sykehuset og skulle føde meg. Fikk beskjed før undersøkelsen at hun sannsynligvis måtte vente lenge eller evt dra hjem igjen. "Har du ikke født før du", svarte hun (siden jordmora sa det ikke så vondt ut). Hun hadde imidlertid full åpning, og jeg ble jo født ikke lenge etterpå, og det var ikke en smertefri fødsel! Hehe. Så selv om det ikke alltid ser ut som om noen har smerter, så kan man ha det likevel... Lykke til alle =) Både de som har født før og de som også skal gjennom dette for første gang!
Oktopia Skrevet 18. desember 2008 Forfatter #4 Skrevet 18. desember 2008 Jeg fikk vite i ettertid(!) at det ikke nødvendigvis hadde vært nødvendig med keisersnitt. Det var tydeligvis avhengig av hvilken lege som tilfeldigvis(!!) var på vakt den natta. Det som ble lagt til grunn og som jeg først nå(!) har funnet ut er at det var et langt forløp med vannavgang hele tiden, samt at ungen lå dreid littegrann feil ned mot bekkenet. Jeg motsetter meg slettes ikke den vuderingen som ble gjort der og da, men jeg er fortvilet over den mangelfulle informasjonen vi "legfolk" må finne oss i!!!!!! Nå, fordi det endte i keisersnitt sist må jeg føde på ordinær avdeling fremfor lavrisiskoenheten jeg hadde sett frem til å ligge ved. Det lange forløpet skyldtes ene og alene at jeg spente meg som besatt mot hver eneste ri, og ikke lot livmoren jobbe i fred ved å slappe av og puste med hver sammentrekning. Dette igjen gjorde at de satte meg på drypp som kastet riene hardere og mer ukontrollert over meg og gav meg mer vondt og skapte en ond sirkel. Hadde jeg visst mer hadde jeg nektet drypp og sluppet hele keisersnittet.
mageboer igjen visst*fødeklar Skrevet 18. desember 2008 #5 Skrevet 18. desember 2008 Glimrende innlegg!! Om jeg skulle ha ventet til disse innihelvetes vondtene så hadde begge mine barn blitt født på stuegulvet hjemme!! Men kjenner selv sin egen kropp best og skal ta dens signaler på alvor. Vi har alle forskjellig smerteoppfatning og må lære oss å lytte til egen kropp og ikke alle andre. Takk
mageboer igjen visst*fødeklar Skrevet 18. desember 2008 #6 Skrevet 18. desember 2008 Glimrende innlegg!! Om jeg skulle ha ventet til disse innihelvetes vondtene så hadde begge mine barn blitt født på stuegulvet hjemme!! Men kjenner selv sin egen kropp best og skal ta dens signaler på alvor. Vi har alle forskjellig smerteoppfatning og må lære oss å lytte til egen kropp og ikke alle andre. Takk
♥Kristoffer&Harald♥ Skrevet 18. desember 2008 #7 Skrevet 18. desember 2008 Jeg signerer denne med store bokstaver... Og vil bare legge til at en skjelden gang så møter man den jordmora som sier: kjenn på hvor vondt du har det nå i forhold til tidligere. er du usikker og det ikke går over så ring oss og så kan du komme inn! Merker jeg blir mer avslappet av dem enn av de som sier: kom inn med en gang du, da føler jeg at jeg må stresse... eller av de som sier: du har ikke så vondt du nå, eller nei da ta tiden og ring oss seinere, ser du er registrert men det er alt fortidlig... Er ikke rart i at vi ikke vil ringe føden, for man kan jo nesten vite svare føre de har tatt tlf.. Med min første så viste jeg ikke hva jeg gikk til, og fikk litt panikk når jeg våknet og ikke hadde følelse fra live og ned... vondt? nei, ikke vondt... men fikk jo mer panikk når jeg kom meg på do og oppdaget slimblod... Når man er første gangs så vet man ikke hva man går til sier de. Lettere med nr 2 -3 -4 men det er jo ikke det... Alle fødsler er forskjellig og alle svangerskap er forskjellig... Men er VELDIG enig i det du skriver
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå