Barn i to ulike barnehager?

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring med det? Bf vil ha 50 %, og vil derfor ha barnet i en barnehage der han bor annenhver uke, mens hun annenhver uke fortsetter som før her. Hun er tre år. Jeg synes det høres ut som en dårlig ide, i og med at det blir en veldig omstilling hver eneste uke da. Men tenkte iallefall jeg kunne prøve å høre hva andre mener..

[Anonym bruker]

dersom man vil ødelegge barnet og tilknytning og trygghet...så sett i gang med det....skjønner ikke at man kan tenke det engang jeg...

[Anonym bruker]

Prøv å få bf til å innse at barnets behov for trygghet og faste rammer er det viktigste. Ved et samlivsbrudd er det barnets beste som skal vurderes, ikke foreldrenes egoisme.

[Gjest]

Hvorfor skal det være skadelig å la barnet gå i to forskjellige barnehager? Så lenge rammene rundt barnet er trygge og innstilte på at dette skal fungere og gjør det trygt og godt for barnet, så hvorfor ikke? Barn har krav på en far og, like mye som mor. Og hvis det er så langt mellom mor og far at alternativet er en an barnehage, så syns jeg det er helt greit.

[Anonym bruker]

leser du det du skriver "jadda82"???

 

trygge rammer bla bla.. betyr ikke en dritt om barnet aldri får komme ordentlig inn i miljøet i bgh!!

 

hadde selv et barn som hadde 3 dagers bhg, men måtte øke til 100% rett å slett for at h*n aldri kom ordentlig inn blandt barna..

nå har h*n mange venner h*n treffer HVER dag!!

 

selvfølgelig vil både mor og far ha barnet like ofte, å barnet vil ha begge hos seg hele tiden..

men sånn er det bare ikke når foreldrene ikke klarer å holde sammen (snakker da ikke om misbruk o.l)

 

men å klare å virkelig mene at barn ikke tar skade av å ha 2 hjem, 2 bhg el 2 skoler gjør meg kvalm!!

mange barn har problemer med å takle bare 1 hjem,1 bhg el 1 skole..

hvorfor innbille oss at de skal takle 2 av alt??

 

forbanna egoisme er det!! ingenting annet!!

 

krever bf her 50%, får han hele omsorgen i stede.. knuser hjertet mitt, men 2 hjem, bhg og skole er faan meg ikke aktuellt!!

 

 

[Gjest]

Ja, jeg leser hva jeg skriver, og ja, jeg er enig med deg i at mange barn sliter nok som de gjør. Jeg mener også at det beste for barna er at de kan gå i en barnehage, og forholde seg til det, men i de tilfellene der det ikke går av diverse grunner vi ikke vet noe om, så mener jeg at det ikke burde være noe stort problem å ha barnet i to barnehager. Og jeg mener fortsatt at rammene er viktige, hvis man vil at noe skal fungere, så får man det som regel til. Jeg mener og at foreldrene skal strekke seg så langt man kan for barna sine, men man må ikke glemme at man som voksen og person faktisk også har et liv og et ansvar overfor en selv.

Kall det gjerne egoisme, men det har seg faktisk sånn at hvis ikke mamma/pappa har det greit, så har ikke barna det heller.

 

Jeg har selv hatt barn deltid i barnehage, det har fungert kjempe fint.

Og de dagene det skjedde noe utenom det vanlige, så kjøpte jeg plass den dagen, så han fikk med seg alt.

Men må selvfølgelig se an barnet litt og, det er ikke for alle å gå i to barnehager.

 

Men du sier at hvis bf ønsker 50% hos deg, så får han alt heller, fordi to hjem osv er uaktuelt, så da skal de ikke være hos deg i helger osv? Får de ikke to hjem da?

 

Og for å svare for min egenn del, hadde bf her ønsket 50 %, og han hadde fått det, så hadde jeg nok insistert på at vi bodde såpass nærme hverandre at de kunne fortsette på samme barnehage/skole og ha de samme vennene å forholde seg til.

[Anonym bruker]

anonym over deg her:)

 

med at bf får hovedomsorgen mener jeg at JEG kommer til DE..

 

barn skal ha et hjem.. ser så mye ødelagte barn at jeg blir matt!

å så vondt ønsker jeg ikke barna mine!

 

er selv skilsmisse barn så vet hvor viktig det er å tenke kun på barnas beste!

fikk dessverre ikke den erfaringen selv, men vet nå hvordan ting IKKE skal være.

 

 

[samboer87]

Jeg skjønner at anonym her har sett det fra den dårlige siden men man kan aldri si at sånn er det for alle barn! alle barn er individuelle og det er også deres foreldre. Hadde barnet vært et par dager hvert sted så ja kansje det hadde vært litt forvirrende for det, men en uke av gangen på hvert sted med en sakte overgang til det gode og trygge barnehager og foreldre ser jeg ingen grunn til at det ikke skal gå. En uke er lang tid for et lite barn og det har tid til å omstille seg. Når barnet i tilegg har to foreldre som elsker det og setter det høyt er det bedre for barnet enn å ikke se den ene foreldren. Jeg har sett barn i parken som går der et par ganger i uken, de klarer aldri helt å komme inn i det men vondt har de det ikke de blir også trygge men det tar lengre tid. jeg ville foreslå at da denne pappan tok dette veldig gradvis, en dag med pappa for å se den nye barnehagen og leke litt, at pappaen brukte tid på å se om dette barnet og barnehagen passet sammen og passet på å ha trygge solide rammer rundt det hele.

 

Lykke til!

[brummemamma-]

Dette blir bare synsing fra min side- men: jeg har sett tilfeller der 50-50 deling virker å fungere svært godt, men det som er felles i de tilfellene er at foreldrene bor ganske nært hverandre slik at barna har samme barnehage/skole og nærmiljø. Jeg ville vært skeptisk til to barnehager- jeg har selv hatt jobb der jeg har jobbet på flere steder, og det er ikke bare lett som voksen heller