Har så smått begynt å grue meg til fødsel.

[Anonym bruker]

I det siste har jeg begynt å gruble på fødselen, når det vil skje, hvordan, varighet, komplikasjoner osv. Kjenner jeg blir litt overveldet innimellom. =/ Det her er nr 4 i rekka, så det er ikke det at jeg ikke har et sammeligningsgrunnlag. Og det er kanskje derfor jeg tenker så mye på dette? Har 2 drømmefødsler bak meg, og håper jo selvfølgelig på at denne også blir det. Men så sniker tankene på allslags komplikasjoner seg inn, og da er jeg i "grue-modus" igjen...

 

Jeg bor flere timer fra nærmeste sykehus/fødestue, og min "store skrekk" er å føde i ambulansen eller på den lokale legestasjonen...Huff! Uten tilgang på smertestillende av noe slag (ikke engang lystgass), uten ekspertisen der i tilfelle det oppstår noe, bare med en lege og i bestefall jordmor- HVIS hun har vakt!

 

Egentlig har jeg planlagt å ta inn på sykehotell før fødselen, men jeg kan jo ikke ligge der i en måned heller! Hihi... Jeg håper bare på at jeg kjenner på meg når det nærmer seg, slik at jeg kommer meg på sykehuset før pressriene kommer...

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å grue seg:) Men det går som regel bra