Ang. å ikke like mat.. flere middager etc.

[Lektor Doppler med tillegg]

Hva oppnår man med å fore ungen på poteter og saus?

 

Og jeg kjenner opp til flere (menn) som ikke liker kalkun, og jeg ville vel ikke bedt en voksen mann om å spise potet og saus dersom jeg var klar over at han ikke likte maten han fikk servert.

 

Feks fisk. Eneste fisk eldste sønn her spiser er fiskepinner. Betyr det da at han en gang i uka heller skal spise poteter og grønnsaker til middag, enn at jeg steker noen skarve fiskepinner? Han får jo i seg litt fisk på den måten.

 

Jeg er jo heldig. Jeg får bestemme hva som er til middag, og vi har aldri fiskekaker eller fiskepudding, for det kan jeg ikke fordra. Mens mine unger er prisgitt min smak. Hvorfor skal de lide for det? Eller burde jeg laget mat som jeg ikke liker sånn at de andre kunne fått? Så kunne jeg spise poteter og grønnsaker til middag.

[Twintipp og himmelblå]

Hvor ble av takknemlig for den maten som serveres på bordet? Alt er så lettvint idag med å avfeie at man ikke liker, æsj osv. Det synes jeg er ukultur. Sånn ellers i hverdagen hvis maten ikke faller i smak så finnes det brød i skuffen og et kjøleskap fullt av pålegg.

 

Jeg er ekstremt kresen selv, og har fra jeg var liten hatt matallergi. Når jeg var bedt bort, tok jeg med meg mat jeg kunne spise og spiste tilbehøret, og VELDIG ofte da uten saus.. (hvetemel).

 

Erfaringsmessig er det slik at den maten barna blir tilvendt, den liker de. Såklart det finnes noen untak (rakfisk o.l.) og da får han noe annet. Men, det er heller ikke normal hverdagskost.

 

Og det er klart at jeg står ikke en nyttårsaften og lager pizza til ho som ikke spiser pølser eller kalkun, og pølser til den som ikke liker pizza, og kjøttkaker til han som ikke spiser kalkuhn, pizza eller pølser..

[erteposen + 4]

En kan lære seg å like alt om en blir vant til det, og i det tilfelle du nevner har jo ingen av foreldrene sagt at barna ikke liker kalkun. En ting er om serverer smalahovud eller sushi, kjøtt/saus/potet/grøn da finner jo alle noe de kan spise.

 

Grunnen til at sønnen din bare spiser fiskepinner er jo fordi du har introdusert det i kostholdet og at han har et reelt valg. En lærer barna sine smak, og er en kresen som foreldre må en jobbe med å utvide sin egen smakshorisont. "Liker ikke" bruker jeg ikke om mat, selv om det er flere retter som jeg synes er heselig t.d medisterkaker. Spiser det når jeg får det servert, og barna mine vet ikke at det for meg er pjuk mat.

 

Synes den holdningen du har når det kommer til mat er tafatt. Det må jo være et mål at barna våre, og vi, lærer å spise det meste.

[Anne-B.]

Middagen vår består som regel av flere ting, som poteter, enten kjøtt eller fisk og grønnsaker. Så velger unga (eldste, minste får alt klemt sammen, så hun har ikke noe valg) hva de vil spise av de tre delene, men vi har en regel, og det er at alt skal ligge på tallerkenen, fordi maten skal se fin ut, og da blir man litt mer glad nede i magen sin. Det funker. Salaten er plutselig såå god og blir spist.

 

Men så er vi vel heldige og har unger som spiser det meste. Jeg spiser sjelden ting jeg ikke liker.

[OsloMor]

Fordi jeg ikke lager mat med usmak, og forventer at maten som står på bordet blir spist.

Jeg tvinger ingen,oppfordrer til å smake, men de får ikke noe annet å spise. De er barn og bør ikke ha ansvaret for sitt eget kosthold, det er min oppgave.

[Lektor Doppler med tillegg]

Om han ikke får fiskepinner spiser han ikke. Sånn er det tenkt.

[Mom2Two]

Men hvorfor tror du at de liker bare fiskepinner da? ;o)

 

Makes sense spør du meg.

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg ser jeg er veldig uenig med mange her. Jeg mener at middagen, som er det eneste måltidet vi spiser sammen skal være en hyggelig hendelse for alle sammen. Det kan jeg ikke se at det blir når man skal trumpe i ungene mat de ikke liker. Og jeg er enda mer mot at ungen ikke spiser. Ungene trenger mat gjennom dagen de også. Om det medfører at jeg må steke fiskepinner i tillegg til det andre vi har av fisk så gjør jeg det.

 

Jeg lager også en del mat som er inspirert av det indiske kjøkken. Her liker ikke de to yngste krydderet, så da lager jeg "rent" kjøtt til dem, som de spiser med ris og salat.

 

Jeg har enda traumer om å måtte spise mat jeg ikke liker, og det er fortsatt en del ting jeg ikke fikser i matveien etter sånn type trumping. Og jeg kan ikke se at det tjente til noe fornuftig. Tanken om at ungen skal spise det han får servert er urimelig.

[Gjest -<<-]

Dersom man tilbyr et variert kosthold og likevel har et barn som velger å bare spise poteter og saus (i den grad man lager det...), så har man et barn med et spiseproblem.

 

De fleste barn har ikke spiseproblemer. Derimot har de foreldre som bør ha ansvaret for at de spiser sunt og variert og lærer seg å like ulike smaksinntrykk.

 

Derfor tilbyr ikke vi ekstraservering om ungene "ikke liker." Vi hadde sikkert vurdert det annerledes om vi hadde barn som strevde med matrelatert problematikk, undervekt e.l., men det blir et snodig utgangspunkt for en "generelt sett"-debatt, synes jeg.

 

Ikke synes jeg det burde være problematisk for barn av og til å spise ting de "ikke liker" heller, akkurat som jeg i hvert fall ikke spiser utelukkende favorittmat hver dag selv om jeg stort sett bestemmer hva som serveres.

[erteposen + 4]

Det er jo litt rart at det ofte er foreldre som selv ikke liker ting og lager alternativer til barna oftes får kresne barn som krever/trenger spesialbehandling. Forskning viser at det er et par prosent supersmakere, og resten av oss lærer å like nye smaker og konsistenser om vi spiser det regelmessig med moderat press (alle må smake), gruppepress (i skolegrupper der en rollemodell skryter av grønnsaker begynner plutselig alle å spise) og med en positiv holdning til nye smaker. Mat som barna mine ikke liker faller stort sett i smak om vi lager det med jevne mellomrom, de får lage mat sammen med oss og vi gjør det til en positiv og viktig verdi at en smaker og nyter maten. Når det kommer til sunn mat har vi et helt spesielt ansvar for at barna våre blir allsidige.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg liker hverken lever, blodpudding eller konsistensen på sjampinjong. Setter ikke pris på at folk tvinger meg til å spise ting jeg ikke liker. Så gjør ikke det med unga heller. Men de skal hvertfall smake på maten

[Lektor Doppler med tillegg]

Nå høres det jo ut som om ungene mine får grandiosa og pølser hver dag. Det er ikke temaet.

 

Men i stedet for fiskegrateng som gubben og jeg er glade i, steker jeg et par fiskefileter eller fiskepinner, og i stedet for marinert kylling i indisk saus får de ren kylling. Det meste av maten vi spiser, spiser også ungene og det er maks to ganger i uken at maten tilpasses.

 

Jeg tror ikke at min behandling er med på å gjøre ungene kresne.