Min fødselshistorie:) Ikke planlagt ks.

[Gla`jenta&lilleSophie]

Det gikk en uke fra første modningsrie til lille prinsessa vår var ute. Da var vi nesten to uker på overtid - og 2,5 dag siden vannet hadde gått!!!

 

Jeg hadde skikkelige modningsrier - de var veldig vonde, faktisk nesten like vonde som under fødselen... Var inn og ut fra føden flere netter på rad - uten at det var noen fremgang. Var veldig slitsomt og deprimerende - ha så vondt uten noen nytte...

Tirsdag 2.desember gikk vannet - rett i fanget på legen. Natt til onsdag ble vi lagt inn på sykehuset - med sterke rier... men de dabbet av utover morgenen. Utpå dagen tenkte vi å reise hjem igjen da det ikke skjedde noe - men hjertelyden til babyen var veldig jevn (den skal jo helst gå litt opp og ned) så vi fikk ikke lov. Vi var dødsslitne og deppa, ikke ville de sjekke åpning siden vannet hadde gått, ikke ville de sette i gang - og modningsriene bare kom og gikk...

Torsdag morgen kom en lege og skulle sjekke åpning. Da fant han ut at det var dannet en ny hinne med fostervann, så han tok hull på den. DA var fødselen i gang! Da hadde jeg 4 cm åpning - og riene kom plutselig jevne og vonde. Jeg hoppet rett i dusjen - fantastisk smertelindring! Der sto jeg i over en time - til fødesengen og lystgassen var klar:) Lystgassen var fantastisk - sålenge jeg klarte å slutte å puste den inn i tide - ellers ble jeg kjempekvalm... Etterhvert måtte jeg også krype til korset og be om epidural - selv om jeg egentlig hadde bestemt at jeg ikke ville ha... Tidvis funket den bra - tidvis funket den ikke...

Plutselig gikk pulsen til babyen ned fra 130-140 til 60. Plutselig var det minst 8 hvite frakker inne på rommet - gikk ikke mer enn 10 sekunder. De kastet meg fra side til side i sengen og dyttet på hodet til babyen. Sambo sto likblek i en krok, og jeg skalv som et aspeløv og hylgråt... De fant frem ny seng til meg og ba sambo bli der han var - her ble det ks!! Så gikk plutselig pulsen hennes opp igjen - alt roet seg, rommet ble gradvis tømt, men jeg var fortsatt livredd. Jordmoren ble på rommet vårt resten av fødselen, babyens hjertelyd ble konstant overvåket - så jeg var lenket til sengen...

Jeg var utslitt, redd og vondt var det... Timene gikk, åpningen ble eeterhvert syv, åtte cm - men hodet ville ikke komme lenger ned. Kreftene var borte og ingen progrress på 8 timer. Rundt midnatt bestemte legen at det ble ks - og 00.44 5. desember ble prinsessa vår hentet ut til oss:) Vi hadde ventet oss en baby på drøye 4 kg etter vektestimering - men jenta var 3180 gram og 52 cm. Masse mørkt hår - og verdens peneste:)

Fødselen ble ikke i nærheten av hva vi hadde håpet - men når alt gikk som det gjorde ble det ikke så ille likevel...

Vi følte oss hele tiden veldig trygge - personalet på ahus er helt fantastiske!!

 

Alt i alt sitter jeg igjen med en fin fødselsopplevelse - ks var langt fra så ille som jeg hadde trodd. Det kjipeste er at jeg er rimelig handlingslammet i 6 uker...

 

Nå sitter jeg her med verdens nydeligste prinsesse - og kunne gjerne gjort det samme igjen:)

Lykke til alle dere som fortsatt venter - dere har noe fantastisk i vente:)

[:*lillefru*:har født*:]

Gratulerer så mye med jenta & velkommen til verden lille Prinsesse )

Ønsker dere masse lykke til videre!! God Jul & Godt Nytt År )