Hvor er det blitt av romantikken:(

[Klar=)]

Vi har vært sammen i mange år, har et felles barn, hus under oppussing og hektiske jobber. Plutselig har det gått opp for meg at følelsene er borte. Vi er venner som oppdrar et barn sammen og som har sex i ny og ne.. :/

 

Er det mulig å finne tilbake til forelskelsene igjen? Egentlig så har jeg bare lyst å flytte ut og prøve å bo litt for meg selv, men er også redd jeg skal angre:( Noen andre som har vært gjennom det samme og har klart å få forholdet på rett kjøl igjen?

[erteposen + 4]

Jeg tror det vil være sånn i perioder og ofte i lengre perioder i et langt forhold, og det hadde vært mye farting ut og inn av vårt hus om vi hadde flytta ut hver gang periodene kom:) For oss var det å ta seg tid til hverandre, uten forventninger om romantikk, løsningen. Vi reiste bort alene i sommer og oppdaget hverandre på nytt.

[#gurimalla#]

Oi,oi.... d hørtes akkurat ut som mitt forhold. Her er d akkurat likedan. Så jeg er spent på hvilke råd som kommer på dette innlegget. Spennende!

Man vil jo gjerne holde sammen... Men...

 

 

[wirre;o)]

Vi hadde en slik periode i fjor høst. Ble masse krangling og tilslutt endte det med at vi følte at vi bare bodde sammen.

Det er første gangen det varte lenge. VI hadde heldigvis familie som "opddaget" det. De tilbød seg å ha lillegull og hunden mens vi tok oss en kjærestehelg. Vi gjorde ikke så mye spes. Reiste inn til byen og spiste middag, tok ett glass vin på en jazzklubb, reiste hjem igjen og sto opp neste dag for å reise inn til byen for å spise frokost, handle litt juleting og bare holde hverandre i hånden.

Det var jo ikke det eneste som hjalp, men vi fikk på en måte åpnet øynene våre for at det må jobbes litt og legges litt tid i ett parforhold.

[Klar=)]

Men jeg får litt angst av å tenke på at jeg skal ha det slik for resten av mitt liv:(

Jeg liker å gå ut og være sosial. Han er mer traust og kjedelig. Vil bare jobbe og sitte foran tven på kvelden. Jeg føler meg "gammel" og jeg er under 25. Har rett og slett ikke lyst å reise bort å finne på noe med han... sukk...

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Sånn hadde jeg det her i høst.

 

Ga sambo en helgatur borte på hotell sammen med meg i bursdagsgave til tross for at jeg absolutt ikke hadde lyst i det hele tatt.

 

Ble ei ok helg med masse søvn og lite annet. Snakket litt om forholdet i bilen på vei hjem, hvor vi på en måte ble enige om at vi måtte velge hverandre på nytt for at dette skulle funke.

 

Så har tankene modnet hos oss begge tror jeg, og nå har vi kommet oss over kneika. Har til og med fått hint om at det kanskje finnes en ring til høyre ringefinger under treet i år.

 

Tror cluet er å 'tvinge' seg selv til å tilbringe tid sammen, til å snakke litt sammen og ta tiden til hjelp slik at begge blir seg selv og hverandre bevisste.

 

Lykke til.

[erteposen + 4]

Da hadde jeg tatt turen på familievernkontoret, og prøvd å invitere folk hjem til dere. Vi ble foreldre først i vår flokk, og det å invitere til middag og vin hjemme ble vår løsning. Det å være sammen med folk gir jo energi:) Vårt problem er vel at vi er veldig sosiale, men hver for oss. En er hjemme, en er ute. Har mannen din noen hobbier som han har sluttet med? Tror mange gutter forsvinner foran tvèn og så forstår de ikke noe før vi står der og gnåler om gnisten som forsvant:)