Tenk deg en gitt situasjon

[trillemamma]

Per og Pål er ikke verdens beste venner. Pål vil, men Per vil bare av og til.

En klassisk situasjon er når de går til skolen. Per går fort, for å slippe å snakke med Pål som kommer etter og vil gå sammen med Per.

Andre ganger igjen kan de være verdens beste venner, selv om det ikke er så veldig ofte.

 

Hvem oppfører seg greit her? Bør Per gå sammen med Pål? Eller bør Pål godta at Per ikke vil være med han?

[trillemamma]

De er 8 år gamle.

[Tante Gustava]

De er 8 år gamle? Da syns jeg ikke noen av de oppfører seg ugreit. Slik er det, av og til er man bestevenner, og av og til ikke. Husker jo selv den alderen der, sånt svingte fra dag til dag. Helt normalt.

[Reflexia]

da hadde jeg latt ungene finne ut av det sjøl! sånn er det å være på den alderen...trenger ikke innblanding fra voksne om det ikke er noe heelt spesielt da..

[Frøken Freken]

Har ikke noe konkret svar på dette, men jeg syns det er merkverdig at vi voksne skal ta det for gitt at alle skal leke med alle, mens vi selv i aller høyeste grad velger våre egne venner og hvem vi skal omgås. Jeg syns både Pål og Per skal få lære at vi behandler hverandre med respekt - hvilket betyr at vi er greie med hverandre når vi er sammen, men at det er lov å ville være alene.

[trillemamma]

Jeg er moren til Per og sier at at han må være forberedt på spørsmål om hvorfor han ikke vil være med Per. Ja, det er han, men moren til Pål ringer til meg og beklager seg. Hun vil så gjerne at de skal være venner og Pål blir jo tydelig lei seg, forståelig nok.

[Gjest]

Forklar for moren til Pål at de faktisk er 8 år og må løse dette selv, forutsatt at det ikke er mobbing inne i bildet.

(det kan være at Pål ikke er så populær på skolen og det kan være noe av årsaken til Pers unnvikenhet, han liker Pål men vil også være en av gjengen, feks)

 

Evt så er det bare slik det er faktisk og Pål bør kanskje se om det er flere venner å oppdrive i nabolaget.

[trillemamma]

Ja, du er inne på noe der. Han har ikke mange venner, noe som kan forklares med at han har adhd. Jeg må prøve å snakke med moren til Pål, for jeg føler meg trygg på at det ikke dreier seg om mobbing.