Mine barn - annen rangs innbyggere!!

[Småfolk]

Dette innlegget kommer kanskje til å irritere noen, men det gir jeg faktisk F i. For vet dere, nå er det faktisk på tide at helsepersonellet i dette landet skjerper seg!

 

Det er greit at man på 70-80-90-tallet ville fokusere på ammingen. Med det er stor forskjell på fokusere på og presse på. Det er også forståelig at WHO har sagt at mme-produsentene ikke skal reklamere for sine produkter, spesielt i u-landene hvor analfabetismen råder og folk ikke forstår viktigheten i å koke vannet før man gir det til spebarna. Men vi bor ikke i et u-land. Vi er ikke analfabeter, vi forstår at man må koke vannet og hva som kan skje om man ikke gjør det. Og vet dere hva? Vi forstår faktisk også at ammingen er det sunneste alternativet.

 

Så om jeg har gjort valget med å gi mitt barn mme, men har spørsmål i forbindelse med dette, så FORVENTER jeg at jeg vil få hjelp av helsepersonell og produsent. Men neida - om man ringer produsenten for man beskjed om at de ikke kan gi informasjon om bruken av mme da dette av WHO blir oppfattet som reklame. De henviser til helsepersonellet. Men helsepersonellet vet jo ingenting for de har øyensynlig fått klar beskjed om å ikke kunne noe om dette emnet.

 

Så resultatet er at faktisk at mine mme-barn er annen rangs innbyggere!!!!

 

Og hvordan kan jeg påstå noe slikt? Jo, for om jeg hadde ammet og hatt prblemer med dette ville jeg kunnet fått all den hjelp og oppmuntring og informasjon jeg bare kunne drømme om. Men når jeg spør om hjelp i forbindelse med mme, så får jeg bare høre at dette vet de ikke så mye om, jeg får prøve meg frem!!! Mitt dyrebare barn en prøvekanin! Ja så da ble hun det da... Kom ikke å påstå noe annet.

 

På sykehuset har de ammevideo, men ingen informasjon om flaskemating. For det kunne jo være at vi uopplyste mødre kunne falle for fristelsen og velge det lette alternativet - mme! Flaskemating er ikke enklere enn amming. Når man ammer har man alltid melken med seg seg, og den er alltid passe temperet. Når man gir flaske må man alltid ha med ekstra utstyr til dette, termos til varmt kokt vann, flaske med kaldt kokt vann, melkepulver, tomme steriliserte flasker, skje for å røre ut pulveret i vannet med osv. Jada, jeg har valgt det letteste alternativet jeg for jeg er jo så lat, jeg. Gadd ikke prøve lenge nok, hadde ikke offervilje nok for barnet mitt. Prioriterte mamming fremfor amming. Pisspreik!

 

Og vet dere hva - dere har fått meg til å lyve til dere også. Er nå hjemme med min nr. to. Jeg tenkte med meg at selv om det ikke gikk første gang så ville det kanskje gå denne gang (ammingen altså). Men jeg oppdaget raskt at jeg fikk de samme problemene som første gang. Den eldre garden på barselavdelingen maste og maste om ammingen. Denne gangen bare svarte jeg ha og ja. Og da vi kom tilbake for siste veing (jeg dro tidligere hjem for å komme meg vekk fra ammepresset slik at jeg heller kunne kose meg hjemme med min sønn), så løy jeg personalet rett opp i trynet og sa at ammingen gikk helt strålende denne gangen. Så det er vel det som står i journalen tenker jeg.

 

Og jada, det er fryktelig trist at jeg må føle det slik, for det skulle jeg ikke. Og blablabla. Men det er faktisk dere i helsevesenet sin skyld. For vet dere at når jeg åpner boksen med nan for å gi gutten min mat så kan jeg ikke unngå å se den store røde skriften som står på boksen som sier at "morsmelk er det beste for barnet ditt!" Underfortått "FY, hvordan kunne du!" Det er kun røykpakkene ellers som har slik påskrift.

 

Hilsen mamma til to av Norges søteste annen rangs innbyggere.

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Huff, det er kjempetrist at helsevesenet ikke kan hjelpe foreldre som av en eller annen grunn ikke ammer sine små. Kan jeg anbefale flaskeposten.org? Siden trenger input fra foreldre som deg, HI

[Grigri m/3 gutter]

Jeg bor i Frankrike som er en flaskenasjon, de prioriterer ikke amming som i Norge, selv om jordmødrene vet at det er best og oppfordrer mødre til å amme alt de kan. Likevel er det veldig få som ammer lenge, og mange gir opp etter kort tid (bare 10 uker fødselspermisjon gjør ikke saken enklere), og noen velger å ikke amme i det hele tatt.

 

Jeg med mine norske røtter ville amme og var bestemt på å fullamme i minst 6 mnd osv osv. Jordmødrene syntes det var helt topp, man blir prioritert for enerom på sykehuset pga amming, og man få veldig god hjelp fra alle som jobber der. Bare å ringe på hjelp.

 

Problemet var at min store gutt ikke fikk tak på puppen. Ammingen ble et mareritt. Vi prøvde og prøvde, skiftet posisjon, skiftet pupp, sambo måtte på apotek og kjøpe ammeskjold, jeg pumpet ut melk og satte i kjøleskapet, og den ble aldri drukket. Ikke av min unge ihvertfall, for her skulle det prøves og prøves. Hver gang ungen var sulten kom de løpende og skulle hjelpe. Mor gråt, babyen gråt, og han gikk ikke opp i vekt heller. Pga han var stor måtte han stikkes i hælen før hvert måltid de første tre dagene, så jeg fikk aldri prøvd alene heller.

 

Måtte bli 2 ekstra dager på sykehuset pga han la ikke på seg, og hvis jeg ventet til mandagen kunne jeg jo få jordmor på hjemmebesøk for MER prøving. Hun så med en gang at ungen snudde seg fra meg når puppen ble bydd frem. Vi prøvde en slags flaske med tynn ledning med hull i som ble tapet til puppen så han skulle få ut melk når han sugde og øve opp teknikken, vi prøvde en tåteflaske med en slags skje som tut. Bare pappaen kunne gi dette, for med meg ble det bare nekt og gråt.

 

Etter tre uker med tortur ga jeg opp og ga han flaske. Melket meg selv i noen uker til melka forsvant i omgangssyken, og så ble det mme etter det. Han hadde fått det lenge uansett for jeg produserte ikke nok melk. Tror jeg hadde utviklet alle slags sperringer.

 

Jeg er sikker på at hvis han en gang utvikler spisefortyrrelser er det pga denne starten. Stakkar liten, hver gang han var sulten ble han plaget sånn. Jeg følte at det ikke var rett, men ville jo prøve i fall han fikk teken på det til slutt.

 

Nå skal jeg få to til, og i sykehusbagen skal jeg putte ferdig steriliserte smokker og flasker, og jeg skal fortelle sykepleierne og jordmødrene der hvordan ting skal gjøres mht mating, denne gangen bestemmer jeg! Går det ikke så går det ikke, og da skal de få mat på annet vis!

 

Ja det ble langt, men jeg er ikke kvitt aggresjonen etter 2 år.

[nikoline, prinsen og prinsessa]

helt enig. i norge har du nesten ikke noe valg når det gjelder amming, og om du ikke vil amme lenge, så ja da blir du sett ned på. jeg fullammet i 4 mnd og når jeg da sluttet så fikk jeg mange rare blikk : HÆ? det var tidlig..selv om det var gutten min som ikke ville mer så var det slik at jeg følte de tenkte : ja du har nok ikke prøvd hart nok,

 

i HELSIKE DA_ barn som ikke blir ammet er like sunne og friske som de som blir ammet, det er jeg levende bevis på..

 

slutt med det jækla ammepresset, man bør få velge dette selv !

f

[CB-BabyBoy]

Småfolk - ungene dine er overhodet ikke annenrangs innbyggere - de er 2 perfekte små barn som mammaen elsker overalt på jord.

 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener og det er sykt at det skal være slik i Norge. Man skulle tro at mme er tilsvarende narkotika eller lignende så hemmelig er det.

 

Men har du forsøkt å sende en mail til Nestle? Jeg sendte nemlig mail dit på fredag ang oppmåling av Nan og jeg fikk et kjempelangt og utfyllende svar tilbake. Hun damen som svarte tok seg virkelig tid til å forklare og hjelpe meg. Kan gjerne gi deg mail adressen altså for hun virket veldig grei!

 

Men jeg lurte på en ting; du skriver om alle sakene du må ha med på tur, men hvorfor så mye? Lillegutt her har stort sett holdt seg til 150 ml. Da målte jeg opp 5 skjeer pulver i en ziplock pose, kokte vann og helte i en termos, tok med flasken og når vi skulle bruke det, så blandet jeg ut. Hvis vi var et sted med vann tilgjengelig, så tok jeg varmt vann i flasken først, satte den i en liten bolle kaldt vann og så i pulver. Jo mindre bolle jo raskere kaldt blir det! Evt så tok jeg med på en tom brusflaske og en liten ikea skål. Litt styr ja, men funka greitt.

Du trenger ikke skje for å røre ut pulver, kan jo bare riste flaska

 

Forresten jeg vet ikke hvor gamle dine er, men nå som lillegutt er størrre, så tar jeg 50 ml kaldt vann fra springen og blander med det kokvarme vannet. Da tar det også kortere tid å kjøle det ned. Setter dette oppi en minikjele (sånn smørsmelter) med kaldt vann - da blir det riktig temp i løpet av få min.

 

Jo du kan også kjøpe en flaskevarmer! Vi kjøpte en på barnas hus som har til og med biladapter. Da tar du med kaldt kokt vann, pulver og en flaske, setter det i og så varmes det til perfekt temp. Dette forutsetter jo strøm, men om man skal på cafe f.eks så er det kanskje mulig?

 

Alt går bare med litt tilpasning!

 

Og jeg syns du virker som en kjempefin mamma - du er så engasjert i dette, tenk hvordan du da er med barna dine!!

 

Ønsker deg og dine en finfin jul jeg

[Shamandalie]

Til HI

 

I Salute You!!!

 

Du skrev det akkurat som jeg har tenkt det her jeg sitter med min 7 mnd gamle helt PERFEKTE mme-drikkende jente, Slutta å amme etter ca 2,5 mnd,av flere grunner,bl.a. et nært dødsfall.

Å har nesten ikke gått en eneste dag uten dårlig samvittighet siden... Som du skrev det,hver gang den store skriften på pakken lyser mot meg,det kunne like gjerne ha stått : DU ER DÅRLIG MOR SOM IKKE GIDDER Å AMME DET STAKKARS BARNET DITT!

 

Å tenk,mi datter er helt perfekt ifølge helsesøster også,perfekt lang,perfekt tung,perfekt motorikk.

Jeg vokste opp på mme,min bror gjorde det. VI er vanlige,friske,allergifri,ikke overvektige og helt normalt glupe voksne mennesker.

 

HURRA FOR NAN!!

 

(ja,jeg er meget klar over at amming er det beste,men det betyr ikke at barn som får mme har det verre enn de som ammer!!!)

 

[Shamandalie]

Å btw, det var et meget velskrevet innlegg,saklig og oversiktlig. Flott!! Særlig i forhold til alt "underholdningstullet" som florerer her inne for tiden.

[Gjest]

Vet du? Det er som jeg skulle ha skrevet det selv! Alt det du sier gjør jeg, føler jeg og har opplevd selv! Jeg har to søte jenter, begge har fått og får mme. Hvorfor blir jeg flau og skamfull hver gang jeg må gi flaske til jenta mi offentlig?

[Frøken Freken]

En mandag ettermiddag før jul - FrøkenFreken som normalt befinner seg på Småtroll 0-1 år tar jomfruturen inn på Skravle - og hva ser hun??? Jo da - her er det også flaskemødre som har behov for å få ut sin frustrasjon. Hvis det faktisk er slik at "ALLE" ammer er det merkelig at vi er så mange flaskemødre som slenger innom dinbaby.no.

 

Jeg fikk veldig god hjelp av Nestlè sin helsesøster, ringte nummeret på pakken, og ble satt over til henne. Fikk masse god hjelp, og tårene spratt fordi jeg ikke var helt vant med å få aksept for hvordan jeg hadde det.

 

Jeg blir ALLER mest provosert over at ingen kan fortelle meg mer konkret om hvor mye større fare det er for at snuppelure skal få allergi, eller hvor mange flere sykdomsdøgn per år jeg kan forvente - får bare beskjed om at morsmelk er bedre. Senest av Gro Nylander på klikk.no nettmøte sist onsdag. Hyggelig svar for all del - men ikke svar på det jeg spurte om.

[2søtesmåh]

Etter å ha vært en stund inne på DiB, må jeg nesten konkludere med at jeg er den første (og eneste????) kvinne i dette land som føler å ha møtt forståelse, respekt , trøst og hjelp da det punkt kom at jeg måtte innrømme ovenfor meg selv at jeg ikke kom til å greie å amme, iallefall ikke fullamme..

 

Både JM, ammehjelp og helsesøster stilte opp for meg, trøstet meg og prøvde så godt de kunne å overbevise meg om at det ikke var et nederlag å gi opp ammingen. Barna mine kom likevel til å få et flott liv og oppvekst..Det er ikke melka det kommer an på nemmelig....

 

Folk ellers har også spurt om jeg ammer, jeg har alltid vært ærlig om at, nei, det har jeg ikke, for jeg har ikke nok...Og alle sier bare at det er så fint å se at jeg "tar det så fint" og koser meg så mye med barna alikevel...At jeg ikke føler meg mislykket på grunn av det..Og grunnen til at jeg tar det så bra er at jeg har fått så mye hjelp og trøst fra helsepersonell som jeg har hatt kontakt med )

 

Skjønner virkelig ikke hvor alt snakket om ammepress kommer fra, men jeg har et lite inntrykk av at det er ørene som hører som spiller en liten rolle altså...Man er hormonell og har en visjon om hvordan alt sal bli, også er det ikke så enkelt også kommer noen og prøver å gi råd, og man stiller seg i forsvarsposisjon med en gang fordi man føler alt er kritikk også baller det på seg..Og i ettertid kan det være en stor kamel å svelge og sette seg ned og tenke over HVA som faktisk ble sagt og gjort og hva man selv følte og tenkte oppi det hele.... For kankjse var det ens egen oppfatning av det som skjedde osm er "feil" og ikke det som ble sagt og gjort rundt en??

 

Noen har nok møtt "ammepolitiet" tviler ikke på det,- men synes det er rart at jeg to ganger, med fem års mellomrom, på to helt forkjellige steder med helt forskjellig personell har opplevd det SÅ POSITIVT å gi opp ammeprosjektet???? Har bare godord og ros å gi jeg iallefall....

[prekæs]

Tror definitivt "venterpåringpåfingeren" er inne på noe. Mitt inntrykk er også at forsvarstalen er klar og ferdig utarbeidet. Akkurat som om ikke de fleste dr.... i om andre ammer barna sine eller ikke. Og å rangere barna sine til "offer" og "annen rangs innbyggere" fra tidlig småbarnsalder lover jo godt...hmm.

[Piken på landet]

Jeg må bare si meg HEEEELT enig med deg HI. Selv har jeg aldri hatt problemer med ammingen, det har gått som smurt, og glad har jeg selvfølgelig vært for det. For jeg er nemlig sjokkert over hvordan helsesøster og mange andre nybakte mødre reagerer når en stakkars sliten spedbarnsmor med gråten i halsen forteller at hun har resignert og gitt opp ammingen etter måneder med slit. Når hun forteller at nok er nok, og nå er det tid for å kunne nyte den kostbare spedbarnsperioden, får hun skeptiske blikk og en haug med spørsmål om hun har prøvd ditt og datt, og det virker som en gjengs oppfatning er at denne kvinnen er lat og gidder ikke å gjøre det beste for barnet.

 

Jeg har selv på nært hold sett hva dette gjør med en barselkvinne som allerede i utgangspunktet er i en sårbar periode. Det å nesten få stempelet som en "mislykket" mor er ikke noe gøy.

 

Når jeg har gått i barselgruppe på helsestasjonen, åpnet alltid helsesøster med spørsmålet "Alle ammer enda?" Det var virkelig ikke noe stas for de som måtte si nei, og du den stakkaren måtte umiddelbart begynne å forsvare seg selv.

 

Jeg ønsker ikke og undergrave viktigheten av amming, det er jo uten tvil det aller beste, men ikke til enhver pris! Jeg er temmelig sikker på at dette hinsides ammepresset bidrar til at flere som balansere på kanten til fødselsdepresjon bikker over.

[xxxJulianexxx]

Enig - enig - enig:o)

 

Jeg holdt på å bli fullstendig sprø av ammepresset da jeg fikk førstemann, og bestemte meg for aldri å amme mer i hele mitt liv.

 

Det løftet har jeg holdt. Da andremann kom sa jeg klart fra at jeg ikke skulle amme pga tidligere dårlige erfaringer og at jeg ønsket å bruke mine daglige medisiner (ikke livsviktige). Det ble respektert fullt ut. Min andre gutt er prematur og måtte ha bankmelk noen dager (donert morsmelk). Akkurat det synes jeg var litt spesielt, men jeg ombestemte meg ikke likevel.

 

Jeg opplevde t.o.m at en lege på sykehuset ba om unnskyldning for et utsagn han kom med om amming. Stakkar han hadde bare misforstått og trodde jeg ammet. Min erfaring er hvertfall at helsepersonell er blitt mye flinkere til å respektere de som har problemer med å amme.

[Frøken Freken]

Vet ikke hva du mener med "Og å rangere barna sine til "offer" og "annen rangs innbyggere" fra tidlig småbarnsalder lover jo godt...hmm." - men jeg legger godviljen til og antar at det ikke er ment så ufint ment som det kan virke.

 

Forøvrig - jeg er HELT enig med ringpåfingern - det er klart at ens egne forventninger spiller inn når man tolker det helsepersonell sier. Helsedamene jeg har møtt på har vært riktig forståelsesfulle, det jeg reagerer på er at:

 

- jeg har ikke fått skikkelig informasjon om mme når jeg har hatt behov for det. Å tilberede, oppbevare og gi mme på rett måte er VIKTIG, og da syns jeg helsevesenet har et ansvar når det gjelder informasjon

 

- jeg har blitt møtt med "alle kan amme" over alt - hvilket gjør at jeg har følt meg utrolig ensom og udugelig i en fase hvor jeg har vært sårbar og hormonell. Det at helsesøstrene ikke har kunne noe særlig om hvordan man ernærer et barn med mme understreker at man er alene iverden om å være så udugelig.

 

- jeg har etterspurt konkret informasjon om helsemessige konsekvenser av ikke å få mm, eller ved å få mme - men blir bare fortalt at mm er bedre, og hva mm gjør godt for - ingenting konkret om hvor mange fler som får allergi, hvor mange flere sykedøgn mme-barn har ol.

 

For meg har det verste ikke vært hva helseveseenet sier - det er hva helsevesenet IKKE sier som er vanskelig.

[Melkekua +3 rosa ulldotter]

Jeg kan skjønne at dette er et stort problem. Men tro det eller ei, men jeg har også fått lange blikk. Jeg er på motsatt side av deg. Jo ammingen gikk uten problemer, og jeg vil gjerne fortsette så lenge som mulig med det. MEN hvis du ammer lenger enn 1 år er det plutselig blitt TABU!! For synes nesten at det blir litt groteskt at et lite barn kommer og spør moren om bryst... Og jeg vet ikke hvor mye helsestasjonen maser om at det er på tide å slutte å amme. (Hun er nå 18 mnd) Hver gang vi var der sa hun, "Ja, dere ammer vell ikke nå lenger??? Kanskje på tide å avvenne henne? Og samme med lege osv... HVA har andre mennesker med hva vi gjør med våre egne barn? Så lenge vi mener at det er det som er det beste? Vi må amme KUN når andre mennesker ikke ser det, ellers synes de det er ekkelt. Selv min egen familie har reagert....

 

Så det er ikke bare dere mme-mammaer...

[Turid Laila]

Jøss, jeg må si jeg har fått all informasjon jeg trengte av helsevesenet jeg. Fikk info på sykehuset og på helsestasjonen. Samtidig innhentet jeg all informasjon jeg kom over selv da mini ikke ville ha mer pupp ved 3 mnd. alder.

 

I samtalen før hjemreise på sykehuset så spurte de hvordan det gikk med ammingen siden jeg fikk en del hjelp i begynnelsen, også fikk jeg litt info om flaskemat, mme og utpumpet mm, i tilfelle jeg skulle noe.

 

Så tydeligvis er det forskjell fra sted til sted.

[prekæs]

Av en eller annen grunn ser jeg ikke svaret fra personen under meg på mitt første innlegg. Likevel. Om jeg kan oppfattes som "ufin" fordi jeg synes det er negativt at Hi gjentar opptil flere ganger, at barna hennes er annen rangs innbyggere, så mener jeg at den tankegangen må hun stå for selv. Jeg ser ikke på mmebarn som annenrangs innbyggere, og kjenner heller ingen som gjør det. Og det selv som ammende mor.

[Gjest]

Har ammet alle mine, men ikke like problemfritt alltid, periodevis delammet jeg, hadde trolig slutta å amme hadde det ikke vært for mme-som tillegg. Synes det burde vært gitt skikkelig informasjon om både mme og delamming ikke minst siden jeg synes det er alt for stor fokus på enten eller. Ja takk begge deler vil jeg si hvis det går, så letter presset på mor betydelig også.

 

 

Har du sjekka med

http://www.flaskeposten.org/ ?

 

 

[Småfolk]

Hei alle dere som svarte!

Har vært bortreist og ikke kunnet svare før nå.

 

Først til deg/dere som kom med tips: Tusen takk. Flaskeposten vet jeg om i dag, men denne eksisterte jo ikke da jeg slet med førstemann for snart fem år siden. Men jeg fant frem til siden som het flaskebarn her inne, og hadde ikke overlevd uten å kunne snakke med andre i samme situasjon. Så tusen takk til Jordmor Siri for å ha gitt oss en egen side om dette emnet.

 

Til deg som syntes det var fælt at jeg kalte mine barn for annen rangs innbyggere: Jeg kan love deg at jeg absloutt ikke synes at de er annen rangs. De er helt normale og flinke barn i følge sin alder. Ja som deres mor synes jeg selvsagt også at de er hakket bedre enn mange andre ;-) (en mors privilegium). Men grunnen til at jeg kalte dem annen rangs innbyggere var at det faktisk var den følelsen jeg fikk og fortsatt får når jeg nevner at de var/er flaskebarn.

 

Når man ber om viktig informasjon, informasjon som kan ha stor betydning for ditt barns livskvalitet, men ikke får det ja da føler man faktisk at barnet kanskje ikke er så viktig i helsevesenets øyne. De mener det sikkert ikke slik, men de bør være klar over at slik føler barnets foreldre det.

 

Jeg var heldig med min helsesøster iom at hun overhodet ikke prøvde å presse på meg ammingen, eller forsøkte å gi meg dårlig samvittighet. Som hun sa - det blir barn av dem også! Men jeg ble så ufattelig skuffet da jeg bare fikk beskjed om at hun ikke visste noe om mme og at dette måtte jeg forsøke meg frem til selv. Hvorfor skulle ikke jeg få det samme tilbudet som de som ammer? Hva var grunnen til det? Det er faktisk ufattelig sårt, for mine barn er for meg de viktigste i livet mitt og jeg vil kun det beste for dem.

 

Å ja, til deg som nevnte at skje ikke er nødvendig - Sønnen min har siden dag en hatt store problemer med gulping. Allerede på sykehuset, da han fortsatt kun fikk mm, sto gulpen ut munn og nese samtidig ved flere anledninger. Et tips jeg har fått fra sidene her inne og flaskepost.org er at om man rører mme ut i vannet med skje så gulper barnet mindre. Jeg antar at det er fordi det oppstår en del skum og luftbobler i melken når man kun rister. Dette gjør at barnet lettere gulper. I tillegg må jeg også bruke Nestargel som hjelper en del. Også dette et tips jeg har fått her inne, og som jeg aldri ville fått på helsestasjonen...(De vet at han gulper mye)

 

Dette ble et langt svar.

Men konklusjonen er hurra for disse sidene som hjelper alle mødre med store og små problemer de måtte ha i hverdagen! Jeg hadde ikke overlevd uten!

God jul til dere alle og måtte dere alle få et godt nytt år også!