WF og ♀jentene♀ 06&08 Skrevet 15. desember 2008 #1 Skrevet 15. desember 2008 Vår 2 - snart 3-åring (i mars), er så innmari utprøvende for tida!! Jeg blir snart sprø.. ALT skal kverruleres om, alt er "nei, ikke den", eller "nei ikke du", og senest i morges kom det "pappa slo meg der.." (?!?!?!?) HALLO?!? Hvor kommer alt dette fra? Ingen av oss slår, ikke mamma, ikke pappa, og vi forklarer henne at det er ikke fint å slå, hånda skal vi bruke til å stryke og kose med den! Hun blir så innmari sinna, og jeg prøver og prøver alt jeg kan å være tålmodig, men til slutt så har jeg hevet stemmen jeg og, når jeg for n'te gang får et spark i ribbeina når vi skal skifte bleie f.eks.... Beklager, men jeg er ikke perfekt.. Og går den minste ting mot hennes vilje så er det sutring og jamring og neeeeeeiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii og skikkelig uuuuling! *baaah!* Sorry..måtte bare blåse ut litt... Vær så snill å si at all denne "bergogdalbane-kjøringen" er normalt i denne alderen. Blir helt matt jeg!
Gidder ikke! Skrevet 15. desember 2008 #2 Skrevet 15. desember 2008 Du må nok bare smøre deg med tålmodighet, det går over! Og kommer igjen et par ganger, hehe. Slitsomt, men veeldig vanlig!
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 15. desember 2008 #3 Skrevet 15. desember 2008 Høres ut som jenta mi......."dumming" kjem det fra ho stadig vekk da. Også sutrar ho så innmari når ho ikkje får det som ho vil..... Nå er det ut på gangen hvis ho ikkje sluttar. Ho får advarsel først, og blir det meire sutring så er det ut på gangen. Det eg har merka med ho er at hvis me hever stemma til ho så hyler ho bare enda meire. Er best å ikkje heve stemma, veit at det ikkje er lett, eksploderar eg også nokon gonger. Men helst ikkje når ho hyler sida ho da hyler høgare bare. Så det er ikkje lett. Men det er bare å holde ut så blir det bedre, også er det noko anna som kjem inn i bilde hehe..... Har ein gutt som blir 5år i mars og ei jente som blir 3år i juni, det er to utfordringar med dei to.......
WF og ♀jentene♀ 06&08 Skrevet 15. desember 2008 Forfatter #4 Skrevet 15. desember 2008 Takk, da er jeg i hvertfall ikke alene. Vi har brukt "ut på gangen"-varianten før, den må nok kanskje vurderes gjeninnført... ;o)
MintCondition Skrevet 15. desember 2008 #5 Skrevet 15. desember 2008 Du er ikke alene jenta vår blir 3 i januar, og har hatt et par runder med vil-ikke i løpet av sommeren og høsten. Det går i perioder, og det er deilig å se at det faktisk går over! Sånn mellom slagene... ;p
VanillaCaramelBrownie Skrevet 15. desember 2008 #6 Skrevet 15. desember 2008 Ååååååååååhhhh, det høres helt ut som min jente som også blir 3 i mars! Hjelpe meg, det tar jo helt av! Hun er så sta, bestemt og protesterer på alt! Men er supersøt hos besteforeldre og i bhg. Haha, synes nesten hun er litt utspekulert noen ganger... Det har faktisk gått så langt nå, at jeg ikke greier å være alene med de i leggesituasjon! Hun hyler og bærer seg, og bedriver ekstrem Albert Åberg oppførsel. Skal bare ha litt vann etc... Og veldig mye sånn Her, "nei, ikke sånn...", "nei, pappa gjøre det..." i en sånn veldig herlig, knirkende tone. Holder på å bli sprø selv. Det verste er når jeg sier nei (for nte gang), du får ikke dra katten i halen. Da stiller hun seg opp foran meg, og skriker av full hals, ikke gråter altså, bare setter i et hyl eller tre. Stakars lillesøster (10 mnd) blir jo helt fra seg av redsel. hun hører absolutt ikke etter, har prøvd meg på time out (at hun må sitte i en stol eller lekegrinda) i et par minutter, men hun spretter bare opp etter 3 sek, og slenger etter aller annet vegginmellom... Djiz! Som trøst: Jeg var visst helt lik som liten, ifølge mine foreldre. Ble skikkelig sinna, slo og sparket. Har siden jeg var 5-6 år vært superrolig, og er det også idag. Blir sjelden eller aldri sint, eier ikke temperament;) Så det går jo over. Mannen min gruer seg skikkelig til hun blir 14 hvis dette temperamentet holder seg, hihi!
It's all about me Skrevet 15. desember 2008 #7 Skrevet 15. desember 2008 Det er en veldig kjent fase ja. Irriterende, men det går an å dempe den. Når han fikk en "klarer selv" utbrudd lar jeg han gjøre det selv. Setter meg i nærheten og sier at han bare må si ifra hvis han trenger hjelp. Samme hvor mye jeg vet at han aldri vil klare det selv. Etter en stund ber han faktisk om hjelp og det tar nå lengre og lengre tid mellom hvert utbrudd. Når det gjelder "nei, ikke den" og "nei ikke du" så kommer jeg han i forkjøpet. Spør før han rekker å begynne å protestere om han eller jeg skal hente bleie, om han skal ha på den eller den genseren, om han eller jeg skal ta av buksa, om jeg eller pappan skal gjøre ditt eller datt, osv. Gir han to valg så føler han at han bestemmer litt og de fleste krangler er unngått. Enkel psykologi som fungerer supert her i huset iallfall. På få dager var hyl og skrik hele dagen blitt forvandlet til idyll med noen få unntak igjen )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå