Gaver - å gi og å få.

[metaMORfose]

Jeg synes dette med gaver er et frykelig styr, skal jeg si det jeg mener. Er det ingen som er opptatt av gaven som en gest lenger? Alle er så opptatt av at gaven skal være noe man trenger eller ønsker seg, og det virker ikke som man sjenker giveren en tanke!

 

Må si at jeg for mine unger legger vekt på at de skal glede seg over det de får, og ikke fokusere på det de eventuelt ønsket seg og ikke fikk. Det er en læring i å motta ting, synes jeg.

 

Et eksempel er at flere av våre nieser/nevøer har ønsket seg gavekort eller penger allerede fra 8-9 års alder. Foreldrene fokuserer mer på at de da kan kjøpe seg ting etter eget ønske. Jeg synes ikke noe om det! Jeg synes godt at unger kan ønske seg ting som er litt billigere, ikke bare PC og mobiltelefon, Det er fint å få bøker, cd-plater, klesplagg, make-up, sportsutstyr osv også.

 

Vil påpeke at jeg snakker nå om unger som vokser opp i familier som er såkalt normalt økonomisk rustet, kanskje til og med over snittet.

 

Det skal også være hyggelig å se hva venner og familie vil gi oss, ikke bare fokusere på hva vi selv vil ha!

 

(Et lite hjertesukk fra meg!)

[h@ppy elsker høstfargene :)]

er så enig med deg, metaMORfose, nesten så jeg skulle sagt det selv:))

Men er nok mange voksne som også trenger å forandre holdning her, gitt....desverre:(

[Kokkeli nyter våren:)]

Er også veldig enig med dere.

[Gjest]

Litt usikker på om jeg forsto hva du mente jeg :-/

Er helt enig i at det er unødvendig at barn/ungdom på død og liv skal ønske seg fryktelig dyre ting...og for min egen del må jeg si at jeg synes det er mye artigere å gi enn å få på julaften. "Konkurrerer" hvert år mot meg selv i å finne gaver til de jeg er glad i som skal være noe de blir glade/overrasket over. Men det er klart, hvis det i tillegg er noe tilnærmet det de ønsket seg føles det ekstra godt. Skal sies at jeg foreløbig nesten utelukkende gir julegaver til voksne mennesker da....blir noe mer utfordrende når antall barn som skal ha gaver øker tenker jeg.