Frustrert

[Mockanin]

Må bare lufte litt frustrasjon. Føler det blir litt mye for meg nå om dagen.

Jeg har vært litt borte fra jobb pga. kurs jeg går på i forbindelse med en vektoperasjon jeg har søkt om. Dette kurset har jeg sykemeldig fra legen min for å delta på. Snart 3 åringen brakk ene leggen i oktober og jeg og mannen var til å begynne med hjemme på skift. Jeg jobbet da sene kvelder + helg. Gipsen til minstemann er av, men han går ikke helt normalt ennå og blir fort sliten. Derfor har han ikke hatt fulle dager i bhg ennå. Vi forskjøv på arb.tidene våre for at gutten skulle få kortere dager. I tillegg har både jeg og gutten vært syk hver for oss. Nå mener sjefen at jeg skal jobbe fra 7-16 for å få meg noen timer så jeg har noe å gå på. Problemet er at jeg er drit sliten, sover ikke mange timene om natta heller, og i tillegg synes jeg det er litt fælt at gutten som blir så fort sliten skal være i bhg. fra 8-16.30. Det er også masse å gjøre hjemme til jul. Så er det mannen min da som også er drit sliten. Han har masse å gjøre på jobb, kunne jobbet døgnet rundt om han ikke hadde hatt oss. Det er litt spesielle ting han jobber med, finnes ingen som er utdannet spesifikkt til dette, og det er beregnet 6 - 12 mnd. opplæring med en spesielltype utdanning før man kan jobbe selvstendig med dette. Derfor er det ikke bare å hente inn folk fra bemanningsbyråer heller. Dem har flere ganger søkt etter folk, men får ikke inn noen som er egnet for jobben. Nå har en av de andre sagt opp jobben så da blir det enda mere på mannen min og det vil det jo også bli den dagen dem finner flere å ansette også. Han er den som kan dette best i firmaet han jobber i. Han har vært med på å utvikkle hele greia og har lært opp de andre. Nå er det så mye som faller på han at han har begynt å få en "vond klump" i maven når det blir for mye stress. Fredag kveld måtte jeg bare parkere han på sofaen pga. dette. Jeg er jo livredd for han. Ut over kvelden "slapp" dette, men jeg regner med det er på plass igjen i kveld når han kommer hjem. Dette er ikke første gangen han opplever. Var ille plaget tidligere i høst.

Som det er nå, så føler jeg at det topper seg for meg snart. Jeg føler jeg ikke strekker til på jobben, at jeg ikke strekker til hjemme som ikke klarer å holde alt i orden + at jeg vet at mannen burde fått hvilt mere. Men jeg klarer ikke med alt. Så nå gnager og gnager dette på meg. Føler at veggen er nær nå.

 

Hva gjør man? Sykemelding er ikke noe alternativ. Da ligger jo alt på jobben og venter til jeg er tilbake. Jobber et lite sted og alt av kontorarbeid faller på meg og ingen andre kan eller vil ta det når jeg ikke er her.

 

Det blir feil uansett hva jeg gjør. Nesten så jeg misunner dem som har liten ansvarsfølelse for jobb og familie.

[nybebis]

Hei.Skjønner deg godt!

Vi har det litt på samme måte med to barn. Jeg har det også kjempe vanskelig på jobben og kommer til å sykmelde meg etter jul. det er viktig å tenke på egen helse. jeg har holdt ut i flere mnd nå av dorlig samvittighet for resten av kolegaene, men nå kjenner jeg at det ikke går lenger.

Håper dere finner ut av det. Husk at du får hverken takk eller hjelp av joben om du går på en smell!

Lykke til.

[Synn(d)e]

Hei

Det der hørtes ikke noe bra ut.

Har du snakket med sjefen din? Kanskje dere kan komme til enighet om en løsning hvor du kan ta igjen tid i januar i stedet? Jobben din burde være interessert i at du ikke blir sykemeldt i lang tid...noe som fort kan skje hvis du pusher deg over grensen nå.

 

Og husk at helse og familie er viktigere enn jobben.

Lykke til!

[Mockanin]

Takk for svar.

Joda, jeg har en veldig grei og snill sjef. Men føler at han har vært litt for snill sånn som ting har vært de siste mnd. I tillegg er jeg ennå i prøvetiden min.

 

Glemte å skrive det i sted, men jeg frykter også at minstemann skal bli syk nå. Han hoster og harker og er tett i nesa. Vet at man skal prioritere familien og det er jo det jeg ønsker å gjøre også, men så må man jo ha en jobb for å ha tak over hodet og mat på bordet også.

 

Æsj, liker at ting går på skinner i stedet for at det skal bli vanskelig.

[Synn(d)e]

Æsj ja man føler seg ofte dratt mellom familie og arbeidsgiver. Det sliter på....og i prøvetiden i tillegg ..det gjør ikke situasjonen din noe bedre. Håper dere holder dere friske forover da.. men det er jo typisk at unger blir syke når det passer dårligst. (Det passer vel egentlig aldri :-))

 

Du har ikke noe familie som kan hoppe inn å hjelpe dere noen dager da?

[Mockanin]

Her er det nok ikke mye hjelp og få. Min familie bor et annet sted i landet. Og svigers vil vi helst ikke spørre. Svigermor kan være litt "brå" av seg. Men blir minsten syk, så kan det hende vi må be henne komme.

Vi kan si det sånn, ene damen i bhg. fortalte at hun husket min svigermor meget godt fra hennes barn gikk i korpset hvor svigermoren min var korpsleder. Spesiell dame fikk jeg høre, og det er jeg enig med henne i.