noen som har 6-7 eller 8 år mellom barna?

[:::) Frøken Velferdsrett]

hvordan fungerer det? er de venner? er verdagen slitsom?

 

jeg tenker at jeg om 4-5 år skal få et donorbarn, som jeg ikke er godt gift innen den tid. da er jeg ferdig med skolen og slikt. også er småen så stor at de ikke løper i vær sin retning.

 

men jeg aner jo ingen ting om barn i 6-7-8 års alderen enda.. hehe..

[cherry coke]

Åhhh, du er til å spise opp , mortilgunnar!=) Tenker du mye på dette, eller? Og, du...vent på meg da!! Jg har ikke begynt å tenke på å tenke på det engang!!

[Mor&barn]

Noen som planlegger livet og fremtiden i dag?

[:::) Frøken Velferdsrett]

spise opp faktisk... hehe..

 

jeg tenker masse på det! jeg drømmer om det på natta til og med.. hehe..

jeg vil ha en liten jentebaby... hehe.. titter på jenteting osv.

tenk så deilig, være ferdig med skolen, ha ok råd, ha 2 vakre barn og en egen eid leilighet/hus.

 

hvor mye bedre en det kan det bli?

 

når skal du begyne og planlegge da?... hehe.. jeg har til og med kommet meg inn på donordebatten.. hehe

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. ikke bare i dag.. hehe.. jeg digger og drømme.. hehe... :-)

[Mor&barn]

Hehe det er i grunn litt allright å drømme

 

Det virker iallefall som om du har tenkt godt igjennom ting

[cherry coke]

Tja..si det! Er jo faktisk seriøs jeg også. Og av en eller annen grunn, så frister det lite med en mann. Har klart meg så fint alene med ett barn at jeg tror jammen det skulle gått greit med to. Har faktisk drøftet det med foreldrene mine, og de synes det er en ok idè. Men de mener jo også at jeg kommer til å treffe drømmemannen om ikke så lenge og at alt kommer til å skje naturlig...skeptisk:/

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. jeg har vært innelåst nesten vær eneste kveld i 2 år, det skulle bare mangle at jeg har tenkt godt igjennom ting... hehe..

det er nesten sånn ille at om jeg blir sammen noen så ødlegger han planene mine... hehe

[:::) Frøken Velferdsrett]

foreldrene mine synes det er helt horibelt at jeg i det hele tatt tenker tanken.

men de mener også at det er helt horibelt at alenemødre skal få adoptere barn, for barnet har det sikkert bedre på barnehjem en hos en alenemor... hehe.. da bli de sure... hehe (eller faren min er litt på gli, mens moren min som faktisk er barnehjemmsbarn og har fått erstatning for behandlingen hun fikk syns det er helt forkastelig at enslige skal få adoptere.. hehe)

 

så tenk hvor fælt det er at noen faktisk vil lage et barn helt alene da... hehe... jaja.. det gjør ikke så mye at hun mener det, hun mener så mye annet rart som ikke henger på greip også.

 

om ting skjer "natulig" så er jo det flott. men vi kan vel ikke bare anta at det skal skje? når det ikke har skjedd til nå. det blir litt som å håpe på og vinne i lotto... og jeg spiller ikke.. hehe

[Gjest]

Jeg har en stesønn på 8 år og ei jente på 5 mnd. Han styrer og steller med henne. Koser og prater.......enda :-P Kan jo fort endre seg det da....

[Mor&barn]

Jeg syntes det er kjempe bra at dere tør og "kaste" dere uti en slik prosess alene.

 

Hvem trenger menner? De er jo ikke brukanes til noe!! *sinna på mitt snorkende eksemplar*

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. ja det kan jo alltids endre seg.. hehe.. men det er ihvertfall et godt utganspunkt. småen har en stebror på 6 år, og han har alltid vært super flink med småen, de leker masse sammen :-)

fordelen der er jo at småen er der så lite at det nok aldri vil oppleves som om småen "tar" mamma (altså min sønns stemor) bort fra han.

 

hm..

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. vi har vel erfart at det kan være temlig slitsomt med menn... hehe... nei da, småen har en far som sammarbeider fint han altså!

 

men nå er jo ting som de er og jeg trives veldig godt! og jeg tror apselutt at det ville godt fint med en til :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

foresten, hva har ditt snorkende eksemplar gjort eller ikke gjort? *nyskerig*

[Elletuppa]

Jeg har 2 små barn( barnehage barn) og to store på 12 og 14 år. Vil vel ikke kalle de venner, mer at de store har stor omsorg for de små og leker og tar seg av de. Det eneste jeg har syns har vært slitsomt er at de store er aktive i ulike idretter og at de små blir dratt med på alt... Ikke bestandig tidspunkt som passer i sove rutiner og slikt. Men kunne aldri tenkt meg å gjøre det på anna måte, ser hvor glede de har av hverandre. De store forguder de små og de små lyser opp når søsken kommer hjem fra skola. Selv om de store er mye opptatt har vi mulighet til barnepass, kan dra på møter f.eks å så kommer hjem da er de små både matet, dursjet og lagt.Lykke til uansett

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja det er noe sånt jeg tenker, at det blir omsorgsbasert. men det er jo i grunn bare koselig og en fin læring for sønnen min.

 

hihi... :-)

[Mor&barn]

Er alltid hva han ikke gjør. Ofte der det mer irriterende. Ligger laang forklaring på en tråd litt ned ;P hehe

[Fire småtroll]

Eldste sønnen min er 7,5 år, yngste jenta er 18 mnd. Storebror forguder sin lille søster, nesten så det blir for mye av det gode, hun gidder jo ikke kose så mye som det han vil ;-)

 

Men de har utrolig glede av hverandre, han sitter med henne på fanget og ser barne-TV, leser i pekebøker med henne, triller ball osv, han går aldri lei. Du skal se det smilet hun setter opp når han kommer inn i barnehagen og vi skal hente henne, hun stråler! Ingen tvil om at søskenkjærligheten blomstrer..

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

Ikke enda. Men har tvillinger på vei, og når de kommer ut etter jul vil storesøstrene være 6 og 8 år.

 

Men i vår situasjon da, har jo 6 og 8 åringen stor glede av hverandre, og det vil jo tvillingene også få.

 

Hvordan det hadde vært med en nyfødt og en 6 åring vet jeg lite om..

[Gjest]

7år mellom eldstemann og nr 2, og nesten 9år mellom ham og nr 3....synes det går greit. Venner på samme måte som tettere søsken vil de neppe bli, men de har stor glede av hverandre og han synes det er moro å herje med og underholde søstrene...sånn innimellom ;-)

 

Men, det var tøft for ham også å gå fra å være enebarn og mammas vidunder gutt til å måtte dele meg med både en mannsperson og etterhvert søstrene.

6-7-8åringer er veldig forskjellige, finnes ingen fasit der. De begynner å bli store, samtidig som de også er sårbare i den forstand at de trenger fortsatt klemmer og et fang å sitte på. Viktig å huske på det hvis det da kommer småbarn eller spedbarn inn i bildet, at man ikke "glemmer" den som er "stor".

 

[ana baroma]

Nei, det er sant:) Vår må fortsatt få kjenne seg i sentrum og få kos og klem:) Nå har han alles fulle oppmerksomhet hos mamma, så han får nok dekket sitt behov. I tillegg er både far og jeg nøye på å prioritere også han.

 

Min manns eldste var 7 år da vi fikk snupps, og i starten var han litt overveldet tror jeg, Men han har trillet vogn hele tida, og forsøkt å leke litt med henne. Nå er hun over året og han er nesten 9, og de er gode venner. Han leker masse med lillesøs, og han er hennes store helt. Det er fordeler og ulemper med alt, og jeg ønsker jo et søsken i nær alder til min lille snupps. Men jeg er aldri i tvil om at det er og blir kjempestas med storebror!

[NrToKomIJuli]

Min første var 7,5 når nr to ble født. Det kan se ut som at minst'n må vokse opp med to mødre. Hun diller og koser og holder på med han hele tiden, og det er tydelig at han setter pris på det. Størst er gleden når de tar en dans på golvet. Den største forskjellen fra forrige gang med baby til nå, er at jeg kan gå på do alene, ta meg en dusj uten selvskap på badegolvet, og løpe en kjapp tur på butikken når minsten sover og søsteren er hjemme og passer på. Jeg er på mange måter friere denne gangen. Men som en annen her sa, minsten må jammen være med på ting, og sovingen må ofte utsettes, for det passer ikke.

 

Men det morsomste er da han fortsatt lå i magen, og jeg og storejenta lå og koste i senga. Da lå hun helt inntil meg, med hennes rygg inntil min mage, og rett som det var ble hun sparket i rumpen av denne broren som hun fortsatt ikke hadde møtt. Dette kommer hun til å huske resten av sitt liv! :-)

[TurboMaria]

jeg har ikke barn selv jeg da, men det er 7 år mellom meg og lillesøstra mi. Og vi krangla busta føyk hver eneste dag. Men jeg har inntrykk av at det er litt annerledes hvis en av søskene er gutt...

[:::) Frøken Velferdsrett]

hehe.. TurboMaria... jeg fikk lillesøster når jeg var 5-6 år, og det syntes jeg var helt forferdelig. ville helst gi henne bort. hun tok jo fra meg oppmerksomhet. men så var vi 4 søsken, der far altid var på jobb og mor psykisk syk. så det skulle vel bare mangle at det ble litt trøbbel.

 

men det er selvsakt forskjellig hvordan disse små takler det.. hm.. :-)

[Mille**]

Det er 7,5 år mellom jentene mine og jeg kan anbefale det varmt. De er gode venner, storesøster er flink jente og passer på lillesøster, som ser veldig opp til storesøstra si. De er nå 3 år og 10,5 år, og på søndag fikk jeg og pappan sove lenge mens jentene lagde hytte i stua, og lekte sammen kjempelenge. Hvis vi vil kan vi sove lenge hver helg, hehe...storesøster står opp tidlig uansett og passer gjerne lillesøstra si. )

 

Tror hverdagen hadde vært mye mer slitsom med to tette, to er absolutt ikke som ti når man får de med så mange år i mellom. Har aldri angret på at vi ikke fikk to tette. )