Hvor mye skal man finne seg i egentlig?

[Sara Rompompei]

Jeg vet jo at storesnupp har en tung tid akkurat nå.

Men jeg orker rett og slett ikke dulle hele tiden.

 

Jeg føler det må være lov å si at nok er nok.

At jeg vet hun er trist og lei.

Men selv om hun er det, så må hun kunne ta hensyn til at familien rommer flere personer enn akkurat henne. Det er andres behov som må stilles innimellom også.

 

I dag har hun virkelig spilt ut alt.

vi har hatt de merkeligste scener her. Alt fra hylskriking i undertøy ute på verandaen til anklaginger av en grad som slettes ikke passer inn i en 11 årig munn.

 

Men jeg har klart å beholde roen i dag, det er jeg litt stolt av.

Jeg har lekt jeg sier det jeg skal en gang leken i dag. Så når hun ikke har giddet høre etter har hun måtte ta konsekvensen av det

Jeg orka rett og slett ikke mer tilslutt og snudde ryggen til.

Det var kanskje litt slemt gjort å la henne stå ute i undertøyet og skrike, men akkurat da var nok VELDIG nok.

Da tok jeg meg en 10-minutter før jeg gikk og fant fram klær og saker så vi rakk avtalen vi hadde.

 

Vet farsken ikke hva jeg skal gjøre bestandig jeg altså.

 

 

[Maud]

Så flink du er som har beholdt roen. Hun prøver å trykke på knappene dine, vet du ;-)

 

Det er jammen ikke lett å vite hva man skal gjøre når det koker og barnet virkelig tøyer tålmodigheten. Det er klart hun har det vanskelig og trenger forståelse og trøst, men det er kanskje bedre å gi henne nærhet og oppmerksomhet når det går bra? Mitt tips er altså å vise at du ikke aksepterer (akkurat sånn som du gjorde), men å ikke bruke det negative mot henne lenge etterpå. Jeg vet at det er vanskelig å legge de "umulige episodene" bak seg, men jeg tror det er viktig å gjøre det allikevel. La det lønne seg for henne å være grei! Catch them being good, snakker vi ofte om på min jobb.

 

Stor trøsteklem til en flink mamma.