Anonym bruker Skrevet 14. desember 2008 #1 Skrevet 14. desember 2008 Lille bebisen vår har begynt å bli redd for folk, spesielt hvis han er trøtt, er på nye steder osv.. Man hører veeldig fort på gråten når han er redd, og når det eventuelt er andre ting som plager ham. Nå har det seg sånn at svigermor/-far absolutt skal fortsette og holde/bære lillegutt selv om han gir tydelig uttrykk for at han er livredd. Han ser dem jo ofte, men tror det er begrenset hvor mye en tre mnd gammel baby husker av folk o.l. Når jeg kommer og vil ta tilbake lillegutt, vil de ikke gi ham fra seg, skal absolutt prøve og roe ham selv om jeg vet at det er nytteløst! Så går de og bærer og bærer på og ungen skriker og skriker. Noen flere som har det sånn..? Jeg synes det er utrolig irriterende at de ikke kan la meg få lov til å ta ham tilbake når jeg selv hører at han er redd! Desto mer han gråter, desto verre er det å roe ham når jeg endelig får ham tilbake fordi de blir lei all gråtingen.. Hodler på å klikke...!
Gjest Skrevet 14. desember 2008 #3 Skrevet 14. desember 2008 hadde nok sagt det rett ut. heller det enn at ungen skal bli enda reddere og mer nervøs av seg. fortalt dem det at når han er sånn så er det helst mamma og pappa han roer seg hos da. blir lettere når han blir eldre.
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2008 #4 Skrevet 14. desember 2008 Jeg har fortalt det hver gang.. Mannen min også tok dem en skrape idag..Men var i familiekalas og kunne ikke akkurat skjelle dem ut så voldsomt da.. Og så er svigermor så forbaska nærtagende så når jeg til slutt tok ungen ut av armene hennes idag, fikk hun helt tårer i øynene.. Uff, visste at det kom til å bli sånn idag, har vært sånn hver gang vi har truffet dem i det siste.. så hadde nesten ikke lyst til å gå.. Så jeg synes det begynner å gå litt over streken..! Og så poengterer dem hele tiden at "fatter ikke hvorfor han er så redd, de pleier jo ikke det når de er så små..".. Akkurat som om jeg kan noe for dem.. Og svigerfar presterte å si at jeg måtte ikke være så prippen.. Er det mulig...? :=)
Anonym bruker Skrevet 14. desember 2008 #5 Skrevet 14. desember 2008 Dine svigerforeldre synes nok bare at det er veldig trist at de ikke får til å roe ned barnebarnet sitt.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2008 #6 Skrevet 15. desember 2008 Jeg tror dte ligger i din fantasi at han er livredd dem. Om han ser dem ofte så husker han dem jo, og om han trives hos dem det ene øyeblikket er det jo meget merkelig at han skulle plutselig bli livredd. Men når du stresser, blir svigers stresset og det merker babyen. Har du noen gang tenkt på at de bare vil hjelpe`? Dere må slutte å hele tiden henge ut svigerforeldrene deres. Det er ikke sikkert det er dem det er noe galt med!!!
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2008 #7 Skrevet 15. desember 2008 Enig med anonym 08:01.. Slutt å heng ut svigerforeldrene deres hele tiden, prøv heller å snakke fornuftig med dem - hvis dere prøver så ser dere i mange tilfeller at det fungerer. Så til HI, hadde du reagert om det hadde vært dine foreldre? HUSK damer, at deres svigerforeldre er tross alt foreldrene til deres mann, og besteforeldre på lik linje som deres foreldre er besteforeldre. (huff det ble en lang og vanskelig setning)
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2008 #8 Skrevet 15. desember 2008 Selvfølgelig hadde jeg, og har reagert når det er mine foreldre også! Mannen min er jo minst like oppgitt over dette her som jeg erm og det er da hans egne foreldre..! Så har faktisk ingenting med at det er svigers eller ikke, hadde vært like irritert om det hadde vært ei venninne el. l. Men når har det seg slik at når akkurat svigers ser at ungen er livredd, så har de ikke evnen til å se at han trenger mamma eller pappa..! Han er jo ikke bestandig redd dem, men blir det fort hvis de tar ham opp når vi er på nye steder med mye ny støy/bråk, slik det var begge gangene det skjedde i helgen. Den ene dagen var vi på julebord, den andre dagen var vi på restaurant med storfamilien. Er nok helt enig i at det er sårt for dem at de ikke får roet ham, er nok akkruat der problemet ligger, men fatter ikke hvorfor det er så utrolig stas å bære rundt på og vise fram en unge som er livredd og hylskriker. Irriterer meg at de ikke kan forstå at vi ser forskjell på en unge som skriker fordi han er redd og en unge som skriker fordi han er trøtt/lei osv.. Var han trøtt eller rett og slett bare sutrete kunne de ha båret ham så mye de ville, da er det bare deilig med "avlastning". Men ikke når du hører at den lille babyen din er livredd..!!! Det tror jeg enhver mamma kjenner langt inn i hjerterota...! Og jeg håper da virkelig at han slutter med denne "redd"-perioden etter hvert, er tungvint for alle parter...! Så virkelig ikke meningen å henge ut svigers bare fordi de er svigers, men er de som lager problemet her. Måtte bare få ut litt frustrasjon, og tro meg, jeg hadde vært akkurat like irritert om det var min mor/far, venninne, tante el.l..
Gjest Skrevet 15. desember 2008 #10 Skrevet 15. desember 2008 Jeg hadde sagt bestemt at du som mor kjenner barnet best og at de kan få holde barnet når han er fornøyd.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2008 #11 Skrevet 15. desember 2008 De fleste barn (småbarn) har en periode hvor de er redd alle andre enn foreldrene sine. Lille snuppa mi hadde også en slik periode hvor hun ble livredd hver gang noen andre ville bære på henne, stort sett hadde de alle vett nok til å gi henne til meg når hun ble redd og gråt. Bortsett fra onklen hennes som på liv og død skulle bysse og bære hele tiden, holdt på å bli gal jeg. Til slutt måtte jeg bare si i fra at hun var redd, på en pen måte selvfølgelig, og at det sikker kom tiøl å gå over snart. Han ble litt snurt, men det tok kanskje en måned så var hun ikke redd lenger (for noen). Begriper ikke at folk må holde på sån jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå