er gravide hypokondere???

[mars09+aug11?]

jeg er i uke 25 her på BIM, og jobber som frisør. har selv ingen plager og jobber 100% og har en liten tillegsjobb i tillegg. jeg satt bak og bare skravlet litt med sjefen da jeg sa at de eneste plagene jeg hadde var at jeg sov dårlig om natten pga jeg fikk vondt i korsyggen og hoftene når jeg ble liggende, men at jeg var glad det var det eneste også. hører om mange som sliter med store bekkenplager tidlig i svangerskapet. da mente hun at de fleste gravide var hypokondere. ble litt sjokkert da jeg hørte hun si det. noen med argumenter for og imot?

 

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

Argumenter for og imot hva da? At gravide er hypokondere?

 

Halloen sier bare jeg, er det sånn at med en gang man pisser posetivt på pinnen skal man plutselig ikke få lov å være syk uten å bli misstenkt for å være hypokonder? Hvorfor lurer du på om sjefen din "kan ha rett"?

[mars09+aug11?]

jeg vet at sjefen ikke har rett. jeg bare syntes det var en litt drøy påstand, og var bare ute etter flere meninger.

[*Fødeklar med en pike i magen*]

syntes det var en helt utrolig teit påstand fra sjefen din. Det er ikke akkurat uvanlig å få plager med bekkenet når man er gravid, og legen kan jo fortelle om det er slik man tror det er, da er man jo langt i fra hypokondere

[Gjest]

Noen er sikkert det.

Jeg er nok litt sånn.

Men ikke angående egen sykdom, er vel mer hypokonder på babyens vegne:)

Tror alltid at alt vondt, og igrunnen alt er galt.

Så sånn er det.

Min sjef sa forresten til meg at det er min egen feil at jeg har vondt i hodet, siden jeg ikke går til akupunktur to ganger i uken.

(Har fått svangerskapsmigrene,heldige meg...)

[StrilenツEndelig.mammaღ]

Mulig fordi mange som blir gravide omtrent legger seg på sofaen for å vente på fødselen.

Mange sykemelder seg av den ene grunnen at de er gravide.

Er nok en del som sammenligner det å være gravid med å være syk.

 

Men heldigvis er nok de fleste oppegående nok til å skjønne at en skal leve som før.

 

Men nå snakker eg ikkje om de som er syke i svangerskapet, for det er nok en del av dem. En kan få store slitsomme plager i svangerskapet og man skal lytte til kroppen og tenke på den lille i magen.

 

Eg tenker hver dag så heldig eg er som er helt frisk i svangerskapet.

Eneste eg sliter litt med er søvn, noe som gjør det tøft å ta utdannelsen min.

Begynte på skole akkurat da eg fant ut eg var gravid, og skal ta 2 års skole på 7 mnd. Så sinnsykt intensivt med prøver og lekser opp etter ørene.

Men når eg er ferdig med utdannelsen min så har eg en mnd å gå på før eg skal føde. Så da skal eg senke skuldrene og belønne med sjøl med å bare slappe av og forberede fødselen og ting til bebisen.

 

Men er dritt stolt av meg sjøl for at eg gjennomfører noe så tøft mens eg er gravid. Det gjelder bare å planlegge dagene. Mannen er blitt reine husmoren her, husvask og klesvask er hans jobb nå. For ellers blir det for mye og da klarer eg ikkje å få bra karakterer osv.

En får alt til om en virkelig vil.

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

Huff jeg blir nesten litt irritert av det spørsmålet om gravide er hypokondere. du skal bare være glad du har det som du har det, og det at sjefen din i det heletatt tør å si noe sånt er for meg helt horibelt.

Tydeligvis har hun enten aldri vært gravid eller så er hun fantastisk frisk de gangene hun har gått gravid.

Jeg er nå gravids med nr 3 og folk som ser meg skjønner ikke at jeg i det hele tatt ville meg så vondt etter å ha gått med første mann. for jeg kan faktisk ikke gå. Jeg kan gå to skritt så svikter den enne foten. og da kommer jeg ikke lengre uten krykker eller hjelp.jeg kan glemme å komme å komme meg opp fra sofaen uten at noen hjelper meg opp. Jeg har i tillegg til en ubeskrivelig bekkenløsning, problemer med å ta til meg næring så jeg gikk ned 4 kg på 1 uke. Så jeg er inn og ut av sykehuset hele tiden. Ikke nokk med alt dette så har jeg så lavt blodtrykk at jeg besvimer om jeg står for lenge i ro eller reiser meg fra sittende til stående uten å ta det gradvis. Så jeg kan ikke forstå at hun i det hele tatt kan si noe sånt. Jeg er selvfølgelig 100% sykemeldt men hva i svarte har jeg på jobb å gjøre med dennne "fantastiske" helsen.

 

Så tror ikke det er hypokonderproblem her i gårdden i vertfall. For jeg savner jobben min noe fælt, og kunne jeg gjort noe som helst utenom abort for å bli frisk igjen så hadde jeg gjort det. Jeg er 24 uker på vei og gleder meg til om ett år ca, for da KAN det være jeg fungerer noenlunne normalt igjen.

[vibi1]

Det er vel ikke fler hypokondere blant gravide enn blant ikke-gravide. Men etter å ha lest på BIM forumene siden jeg ble gravid, må jeg ærlig innrømme at jeg synes mange gravide er alt for engstelige og at det muligens er en akseptert kultur for å sykemelde seg lettere enn før man ble gravid.

 

Mange gravide er jo skikkelig dårlige, med både kvalme, migrene og bekkenplager, og jeg synes selvfølgelig ikke at det er feil å sykemelde seg da. Men jeg leser samtidig at mange begrunner sykemeldingen med at de er slitne og "ikke har tenkt å slite seg ut". Jeg synes det er viktig at gravide tar ansvar for sin egen helse og gjør det de kan for å ha en god helse.

 

Trening og sunt kosthold kan forebygge bekken og ryggplager, samt gi mer overskudd.

 

Ønsker alle et fint svangerskap uten plager og for mange bekymringer!

[Gjest leelu25 nr.2 er ei jente :)]

Bare for å kommentere til at trening kan forebygge bekkenløsning så er jeg et levende bevis på at det kan den ikke alltid.....

Jeg slet ekstremt med bekkenløsning med førstemann. Brukte krykker i flere uker og livet var et helvette fra ca uke 28 og ut svangerskapet.

Denne gang tenkte jeg at jeg i det minste skulle trene for å forebygge bekkenløsning. svømte 4 ganger i uka og trena styrke på treningssenter.

Alikevell kom bekkenhelvette i uke 18!!!! denne gang, noe som vistnok var vanlig når det er to tette barn og man har vært plaget i det første svangerskapet.

Ble kjempeskuffa jeg, som har trena ræva av meg for å forebygge dette.. Fikk da vite at bekkenløsning ikke kan forebygges med trening, det eneste positive var at jeg ikke gikk opp i vekt og fikk sterkere rygg, men hva hjelper det når bekkenet tar overhånd

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

Nei trening hjelper ikke. jeg har hele mitt liv trent turn og svømming. men likevell fikk jeg bekkenløsning i uke 8 med begge de to første. Har faktisk vært mer heldig denne gangen men for en mnd siden kom den for fult så jeg er helt låst. Kommer meg ikke noen steder uten hjelp.

 

Jeg er 163 høy og veier 52 kg opprinnelig, så kan ikke akkurat si det er overvekt som sliter på bekkenet heller og til nå har jeg lagt på meg 1.5 kg og er i uke 24. lurer litt på hvilket kosthold som liksom skal hjelpe mot bekkenplager jeg... det har jeg aldri hørt om. for hadde noen sagt noe ang kosthold så er jeg mer en villig til å prøve det for å bli kvitt denne forferdelige plagen. For det er tydeligvis ikke noe som hjelper.

 

Eneste positive med bekkenløsning er at jeg har skremmende raske fødsler da. heldigvis:)

 

 

[Nøtt]

Jeg tror ikke gravide er mer hypokondere enn andre, men vi er kanskje litt mer engstelige? Vi har jo tross alt flere enn oss selv å tenke på og ta hensyn til. Jeg har alltid tenkt at når jeg blir gravid så skal jeg for en gangs skyld ta hensyn til det kroppen min forteller meg. Nå er jeg kjempeheldig og har vært i stort sett fin form hele svangerskapet. Men om jeg begynner å kjenne på at helsa skranter så presser jeg ikke meg selv og kroppen min. Ikke når jeg har et mirakel i magen å passe på.

 

Når det gjelder sykemelding vs ikke sykemelding, så har jeg mer tro på tilrettelegging på arbeidsplassen. Det virker dritkjedelig å være sykemeldt i et helt svangerskap, men har selvsagt forståelse for dem som ikke har særlige tilretteleggingsmuligheter for plagene deres.

[såpebobledama]

Jeg tror ikke det fins flere hypokondere blant gravide, enn blant andre. At vi er mer forsiktige enn andre, er jo helt naturlig. Og jeg syns vi skal være jævlig forsiktig med å dømme de som blir sykmeldt, ingen av oss vet hva de sliter med.

 

Jeg har sjøl fått høre mye dritt som sjefen har spredd om meg etter at jeg ble sjukmeldt. Så jeg følte jeg måtte fortelle både at jeg har fått bekkenløsning,i tillegg til ryggproblemene jeg har slitt med i ett år og at jeg i tillegg til det igjen har blitt utredet for svangerskapsforgiftning. Og da har jeg hørt etter det at jeg bare overdriver etc.

 

Selv om sjefen har hatt bekkenløsning sjøl og alt det der. Det er tydeligvis ikke så farlig når det er andre folk.

 

Syns det er flott at du er frisk og fin! Stå på!

[Gjest 5 andre]

Jeg antar at de fleste gravide er ærlig sjeler som gjenspeiler befolkningen generelt. Men man kan jo undre seg om det er helt uten grunn at mange leger mener at gravide sykeliggjør tilstanden sin. Er legene bare urimelige, eller er det noe i det? Har hørt mange uttalelser i media at leger ikke tør annet enn å sykmelde gravide, selv om de mener de er friske nok til å jobbe. De er redde for å bli sett på som diskriminerende.

 

Dessuten blir jeg litt skremt av diverse innlegg her inne om at flere planlegger å bli sykmeldte, slik at de kan kose seg hjemme med magen sin. De synes de fortjener å ta det med ro uten dårlig samvittighet for å snylte på staten. Hypokondere? Nei. Utnytte situasjonen? Trolig for enkelte.

 

Dessverre blir det slik at vi gravide føler at vi nærmest må bevise vår "uskyld". Synd at man skal gå rundt å føle seg mistenkeliggjort, for de fleste fortjener virkelig ikke det!

[74skytte]

Jeg har vært sånn som ikke har skjønt hvor tøft det kan være å gå gravid. Jeg var så bestemt på å skulle jobbe hele veien ut, og bevise at man ikke behøver å være sykemeldt mens man er gravid. Jeg har vært så heldig å ha bra form, jeg har jobbet 100 %, og trena 2 ganger i uka. Vært trøtt og sliten når jeg kom hjem fra jobb, så har vært glad jeg ikke har hatt barn fra før.

 

Men så sa det plutselig stopp en dag. Noen dro ut proppen, og jeg hadde INGEN energi, og ville bare sove. Gikk hjem fra jobb etter 2 timer, og ble hjemme dagen etter også. Skulle på kontroll hos legen tredje dagen, og fortalte hva som hadde skjedd. Ble anbefalt litt sykemelding. Jeg beit i det sure eplet, og er nå 40% sykemeldt. Er 27+2 i dag. Så det er ikke alt vilja kan styre. Det er en kjennsgjernng: Det er tungt å gå gravid!

[septemberpiken]

Jeg tror også at noen utnytter situasjonen litt... de synes de fortjener å være hjemme litt (jeg kjenner selv et par eksempler på det, og de sier dette rett ut selv, så jeg nevner det ikke her for å skape tvil rundt andre folks sykemeldinger), siden det er tungt å være gravid.

 

Jeg synes også det er tungt å være gravid, og i perioder har jeg ikke hatt energi til noe som helst annet enn jobb, noe som slettes ikke er ok i lengden (jeg er sånn sett også veldig glad for at jeg ikke har barn fra før)... samtidig føler ikke jeg at dette er grunn nok til å bli sykemeldt, men det er mange andre som spør meg hvorfor jeg ikke har vært det. Det gjenspeiler vel noen holdninger det, også.

 

Vi som ikke har verre plager må være glade for at vi har det så bra som vi har det. De fleste som er sykemeldte har grunn til å være det, enten vi ser grunnen eller ikke, men for gravide som for alle andre, så er det alltid noen som ødelegger helhetsinntrykket ved å utnytte systemet litt mer enn de burde.

[Gjest]

Jeg har vært sjukemeldt 40 % fra ca uke 10 for jeg sleit med voldsom kvalme morgen og kveld, og jeg hadde et søvnbehov som ikke lignet grisen. Jeg jobber på en småbarnsavdeling med 14 småbarn og det å være kvalm i de luktene som finnes der er ikke mye behagelig!

Jeg var friskmeldt i ca 1 mnd før jeg på nytt ble sykemeldt i 40% fordi jeg rett å slett ikke hadde krefter igjen etter jobb. Og jeg er av den oppfatning av at hvis jeg ikke klarer annet enn å ligge på sofan og sove når jeg er ferdig på jobb- da er noe galt og man må ta det mer med ro. Jeg jobber hver dag men jobber noen timer redusert slik at jeg slipper de lengste vaktene våre. På denne måten fungerer jeg sånn passe på kveldstid.

 

Til å svare på påstanden din vil jeg ikke si at gravide er hypokondere for noen blir "hardere" rammet av graviditeten enn andre.

Men det finnes også dem som utnytter systemet for alt det er verdt!Men vil ikke kalle dem hypokondere- bare snyltere

[Lotteliten85*Fødeklar*]

Jeg synes personlig det var en rimelig slarvete komentar å komme med som sjef!! Står lite respekt av den!

En vet faktisk aldri hvordan folk egentlig har det,å det er faktisk sånn at det ikke alltid går an å se med det blåtte øye hvor syke folk egentlig er!

Det sagt så er ikke den gravide pålagt å legge ut på arbeidstedet alt som feiler en heller..jeg hadde ikke gjort det hadde vert meg i alle fall. Jeg synes ikke det er noe kjekt å klage,å derfor holder jeg stort sett plagene noen lunde for meg selv..med det resultat at det blir tatt veldig lite hensyn til at jeg faktisk er gravid,ikke har jeg mage heller så folk blir minnet på det. Og har ofte! blitt satt til de tyngste oppgavene,mens de selv fordufter å gjør seg veldig opptatte med lettvindte oppgaver som strengtalt ikke er nødvendig å forsørge midt i den travleste tiden.

Prøver jeg å ymte frempå at formen ikke er så bra som det kansje ser ut til,får jeg alltid den at jeg ser så frisk og rask ut at det er ikke måte på. Lite vet de at jeg faktisk har kastet opp hele morgenen,og ikke får i meg no særlig næring som gjør at en faktisk i bunn og grunn er kanon sliten. Jeg jobber med mennesker og blir nødt å legge vekk mine personlige problemer på jobb,jeg må sette opp en frisk og rask mine som jeg ikke kan ta av før jeg går hjem for dagen. Så får de andre tro hva de vil. Jeg går hjem med god samvittighet! Å alene i bilen på vei hjem kommer tårene,uten at jeg kan hjelpe for det,fordi jeg er så sliten!

Men det at jeg går på jobb hver eneste dag går faktisk på bekostning av livet mitt ellers...huset mitt er ekkelt fordi jeg får ikke vasket og ryddet hjemme slik som vanlig,jeg får heller ikke unna klesvask,handlig,og alle andre tusen hverdagslige gjøremål,spesielt gale føler jeg det er nå før jul fordi jeg henger etter med alt jeg -må gjøre,-bør tingene har jeg for lengst kuttet ut etter råd fra legen. Som å være sosial,har faktisk ikke krefter til å møte en venninde for en rask kaffi en gang. Jeg lar ofte tlf ringe fordi jeg må ha ro i knollen,har ikke krefter til en tlf samtale engang.

Å nå har jeg i tillegg fått en sinnsyk vond bekkenløsning! Den er verre å skjule fordi jeg ikke klarer å gå normalt på grunn av smerter..Men på jobb var jeg,med det resultat av at jeg så vidt klarte å kjøre hjem,men ikke klarte å verken gå eller stå når jeg var kommet hjem.

 

Jeg har ikke barn fra før,men kan ikke forestille meg hvordan det må være å tillegg skulle være i stand til å vise omsorg å ta seg av ett eller flere barn i tillegg.

 

Dette ble ett laangt klage brev men puh! Det var godt å endelig få det ut!! Synes at dere som er for friske til å forstå at andre faktisk trenger sykemld eller at andre kan være dårligere enn dere selv...skal være glade dere har det så bra!!Lucky you,skulle jammen gidd mye for å føle meg opplagt og frisk! Fordi det er ikke nødvendigvis slik at det er vår egen feil at vi er syke fordi vi ikke har trenet nok eller holdt oss til feilt kosthold.

Slarvete komentarer fra arbeidskollegaer sårer noe helt vannvittig!!!

Stå på jenter,vi er fantastiske !!

[heleneogde2gutta]

En får til alt om en virkelig vil" er en setning jeg ikke kan la stå uimotsagt. Er verden virkelig så enkel? Hvis jeg virkelig vil, så kan jeg fortrenge plagene som svangerskapet fører med seg? er det det du mener?

Det er der jeg tenker at utspringet til påstanden om at "gravide er hypokondere", fordi vi alle bare kan, hvis vi vil nok.....

 

Jeg har villet nok i massevis, og planlagt dette svanger skapet i 1 1/2 år før jeg ble gravid, for å gjøre det hele mer enkelt enn sist, men virkeligheten og våre fysiologiske krimspring har hentet med igjen,

 

HVer bare glad du får til det du har lagt opp til! og hver stolt over det, men ikke begynn å uttale deg i så generelle termer....

[to_tette?]

har i tillegg inntrykk av at de fleste fastleger mener at alle gravide er hypokondere og i tillegg hysteriske.

 

jeg mener at det er naturlig at man kjenner mer på kroppen når man er gravid, og det er også naturlig å være mer bekymret for alt man kjenner... ville ikke kallt det for hypokonderi for det...!

 

dessuten ER det jo en fysisk (og for mange psykisk) belasting å være gravid, selv om noen har veldig lette svangerskap, er noen svangerskap tunge for kroppen. (og er man så uheldig at man får problemer med bekkenløsning så har ikke det noe med å være hypokonder å gjøre ihvertfall...)

 

tror faktisk det er en ganske utbredt tanke det der, med at alle gravide er hypokondere. mange tror at det eneste som skjer med dama er at magen blir stor, og at resten er bare syting og klaging fra "hypokondere"

også finnes det jo folk som er helt i andre enden av skalaen og, som mener gravide er så skjøre at de ikke kan løfte en liten handlepose en gang. hvilke er mest irriterende???

 

[Gjest]

Noen er friske og uten plager i svangerskapet og andre har problemer. Tror ikke gravide er hypokondere, men de er mye mer forsiktig med seg selv av hensyn til den lille passasjeren som er med.

[*juble juble*]

Hei

 

Min venninne sa også det til meg da jeg nå er100% sykemeldt.... da måtte jeg jo bare minne henne på at det er min første sykemelding på 10 år, selv om dette er mitt fjerde svangerskap.

 

Det er stor forskjell fra å være gravid og frisk, eller gravid og syk. Det har jeg erfart. nå har jeg bekkenløsning (ikke lett med tre små hjemme) konstant kvalm...kaster opp 8-13 ganger dagen (heller ikke ok på jobb når man er slik) og fryktelig lavt blodtrykk...ingen fin kombinasjon når man til daglig jobber med barn...

 

Men siden jeg har hus og barn som skal stelles og følges opp ligger jeg ikke bare på sofaen og venter på fødsel......