Hva sier jeg om barnefaren......

[Anonym bruker]

Jeg trenger litt tips og råd nå.

Saken er at graviditeten min begynner å synes. Bare de nærmeste vet enda at jeg er gravid og hvem jeg er gravid med.. Han jeg er gravid med var jeg kjæreste med. Jeg fant ut at jeg var gravid etter at det ble slutt. Han sier at han ikke vil ha barnet. Men nå er del altså slik at jeg ikke klarte å ta abort. Er inneforstått med at dette er noe jeg skal klare med eller uten han. Jeg har latt BF få være litt i fred for å tenke over tingenes tilstand i håp om at han vil ta ansvar. Han er en voksen ansvarsfull mann til vanlig. Har et barn fra tidligerer forhold som han er kjempeflink med. Ikke noe vondt å si om han egentlig..... Men jeg vet at jeg vil få spørsmål anngående faren når den tid kommer og jeg har ikke lyst til å si at det er han, så lenge jeg ikke vet om han kommer til å stille opp. Vi har felles bekjente og de kommer vel til å gjette seg til hvem som er faren uansett, men jeg vil ikke bekrefte dette. Hva svarer jeg????? Har tenkt litt på sånn som at; "det spiller ingen rolle så lenge han og jeg veit det"..... Er det andre som har vært i lignende situasjon som kan komme med noen tips til meg?????

 

[Anonym bruker]

Til alle som er dumme nok til å spørre, kan du svare at du skal sende fødselsattest i posten til alle nysgjerringe tryner!

[Anonym bruker]

Høres litt ut som om du er flau over at han er faren, på den måten at han ikke vil ha barnet(og du blir alene), og dermed har du en barnefar som ikke sikkert stiller opp. Og det er det flaue.

 

Det er ikke du som skal være flau over det, om han ikke stiller opp. Det er han som skal være det. Å stille opp for sine barn, som en da har vært med på å lage, er noe som er normalt å forvente. Dette har med å ta ansvar i situasjoner, selv om en ikke liker det alltid.

 

Jeg har/og hadde igjen oppgitt BF, Så var det opp til han(det er det her) hva han vil andre skal tenke og se han gjøre.

 

Her ser alle at BF ikke stiller opp, men det er ikke mitt problem. Barna vet hvem han er, og det vet da alle andre. Så får han sitte å være så utskjemt som han vil, når han ikke gidder stille opp. Det er ikke min eller barnas feil. Det er ene og alene hans valg.

[Anonym bruker]

He he.... Er også en mulighet:)

 

HI

[Anonym bruker]

Absolutt ikke flau over at han er barnefaren, men jeg mener egentlig at det på en måte er hans greie å innrømme at han er faren. Og tenker også litt på barnet han har fra før. Det er i en slik alder (går i småskolen) at det skjønner ting, og jeg vil ikke at det skal få vite det av andre at det blir en søster/bror snart. (Bor på et lite sted hvor sladdra går som bare f...) Mener dette er opp til barnefaren og fortelle....

 

Vil gjerne fortelle alle hvem som er faren jeg, men det blir den dagen han vil ta ansvar......

 

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

kan du ikke bare si at du hadde lyst på barn og dro til danmark?

[Anonym bruker]

Tror ingen går på den gitt.... Har for mye omgang med våre felles bekjente at de vet at jeg ikke har vært å reist i det siste. Jobber sammen med flere av dem, så vi ser hverandre hver dag!

Men kunne jo vært en løsning......

 

HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

hm.. jeg syns også det var vanskelig når alle spurte "hvem er faren da?"

jeg svarte stort sett "tror ikke du vet hvem han er, vi er ikke sammen"

folk fant seg stort sett i det, men noen er jo litt mindre fintfølende en andre..

[Anonym bruker]

min erfaring er at på et lite sted der praten går, nytter det ikke å skjule stort. jeg fikk en sykdom som jeg ikke ville at alle skulle vite om, men det gikk ikke så lang tid før det ble spredt som ild i tørt gress. jeg fortalte detkun til mine nærmeste, familie, venner. men de fortalte det jo til sine venner, og min mor fortalte det til en kollega, som igjen sa det hjemme hos seg, og jeg aner ikke den dag i dag alle veier dette spredde seg. til slutt var resultatet at alle visste det, så jeg kunne like gjerne ha sagt det, men nå var det i tillegg litt pinlig at jeg ikke hadde vært ærlig fra begynnelsen av. det gjelder bare å ikke late som så alt for mye, bygda finner ut det meste. har du allerede informert noen,så har du nok allerede informert bygda.

ellers så skal du ikke ta det så høytidelig hva han som skal bli far sier. han vil nok kanskje ikke ha flere barn, og stikker hodet litti sanden. akkurat som tusener av kvinner har gjort da de har gått rundt å vurdert for og i mot abort. når det går opp for han at han ikkehar noe valg, så skal du ikke se på det som helt naturlig at han snur. mulig du ikke kan tilgi han det, men han går nok bare igjennom litt av e fase. ville nok heller ha invitert han inn i varmen, enn å stenge han ute for godt ved ikke å oppgi navnet på noe papirer.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode råd.

Til anonym 19:54; Jeg holder døren på vidt gap overfor BF jeg. Alt jeg ønsker meg i verden er at han vil ta ansvar for barnet. Det er jo en pappa til barnet jeg vil ha. Har heller ikke lyst til å la være å oppgi navnet hans på papiret. Men det er litt vanskelig hvis han ikke vil vedkjenne seg barnet.

Jeg forstår også at han kanskje er litt bitter på meg, da jeg har valgt å beholde barnet. Mennene har jo ikke akkurat mye å si i en slik sak. Men jeg har hørt på hans argumenter når det gjelder å ta abort. Men kom til en løsning der jeg ikke klarte gjennomføre det. Og nå er det jo forseint og jeg angrer ikke i det hele tatt på det

Håper alt ordner seg og han tar kontakt snart.... Blir litt sliten av dette.

 

HI