Samboeren min innrømte at...

[Tweak]

han innrømte at han ble lei seg da jeg fikk mensen igjen og ikke hadde blitt gravid.

 

Det er egentlig helt utrolig hva som kan skje på ett år. Størsteparten av året vanket jeg fremdeles inne på "mannen ikke klar" og "snart klar" mens jeg ventet på klarsignal til prøving fra mannen. Ble plutselig gravid ved et uhell, men mistet helt tidlig. Så gikk vi inn i "skjer det så skjer det og da er det greit" fase, og ble gravid (på første "pp"). Men vi har aldri vært ekte prøvere.

 

Nå etter ma'en så er vi Prøvere, og det er litt surrealistisk. Ble rørt jeg av at samboeren min sa at han ble lei seg. Hadde aldri trodd at vi skulle være her nå.

 

Jeg bare håper at han ved en ny graviditet vil tørre å engasjere seg følelsesmessig selv tidlig. Og det samme for meg egentlig. Tørre å slippe taket på frykten for at det skal gå galt og glede seg i stedet og knytte seg til det nye livet. Er redd for at jeg skal være kald og kynisk... Og er redd for at samboeren min også skal være distansert.

 

 

[happygilmore]

Å, jeg kjenner meg litt igjen! Hadde sa for noen måneder siden etter seks uker hvor jeg følte meg litt alene i graviditeten, på tross av at det var godt planlagt. Tror mannen min ikke våget å engasjere seg, eller overhodet innse hva som var på gang.

 

Men nå spør han hele tiden om jeg kjenner symptomer, om det er lenge til vi kan få klart svar, og han sier ofte han håper like inderlig som meg. Er så stort å høre, for man er jo litt redd for at mannen ikke helt skal være "der" - er sikkert veldig overveldende å være den som står på siden av en gravid kvinne. Eller noe sånt

 

Uansett, trist å høre om din ma, håper det klaffer fort igjen. Leser jo i en annen tråd at du har litt symptomer, så kanskje Lykke til!

[happygilmore]

Å, unnskyld, tok feil angående de symptomene, blandet deg med en tråd du hadde svart på lengre ned. Beklager! Men lykke til uansett