Og her er min fødselshistorie.. :) Visst noe vil lese.. :)

[mei&mi + marcus :)]

Onsdag begynte jeg å merke at jeg lekket, tenkte det bare var veldig tynn utflod. Gikk å la meg i 11 tiden og ante fred og ingen fare. Våknet i 1 tiden av at jeg ble klissvåt. Sto opp og skiftet og gikk å la meg igjen. Etter en liten stund kom det litt til. Sto opp igjen og skiftet og la meg igjen.. Lurte fælt på hva dette kunne være.. Tredje gangen det skjedde sto jeg opp, da kjente jeg det begynte å murre i magen, korsryggen og litt nedover lårene. Ringte barnefaren og fikk han hjem til meg, da var kl 3. Nå var det begynt å komme litt blod og slim også, og jeg hadde svake rier.Tok en dusj for å se om de ble sterkere eller svakere. Sullet litt rundt hjemme og pakket litt i bagen, trodde jo egentlig ikke jeg var så heldig at det var noe på gang.

Ringte til føden og forklarte hva som skjedde. Hun mente jeg kunne komme opp på en sjekk i 9-10 tiden neste dag om jeg ikke merket mer til riene.

Gikk å la meg for å prøve å få litt søvn, da kjente jeg den første skikelige rien. 20 min etterpå kom det en ny og sånn fortsatte det noen ganger. Tok meg en ny varm dusj for å lindre litt, nå kom riene kjappere. Ca 6 min mellom hver.

Ringte til føden igjen og de mente jeg skulle komme opp. Fikk vekket datteren vår og kjørt hun til mormoren. Hun var helt i hundre og gledet seg til hun var ferdig i barnehagen denne dagen for da hadde hun blitt storesøster mente hun.

Kom opp på sykehuset kl halv 8, kjente jeg måtte presse da jeg gikk ut av bilen. Panikk!! Og jeg som hadde vært så innstilt på å gå på Storken hadde plutselig av en eller annen merkelig grunn mest lyst til å få epidural.

Kom inn på et undersøkelsesrom og hadde 4-5 cm åpning. Diskuterte litt fram og tilbake om jeg skulle ha epidural eller ikke. Jordmoren mente jeg ikke trengte siden jeg hadde født førstemann uten.

Sa meg ikke helt enig i det men tenkte jeg skulle ivertfall prøve badekaret først. Låg som en hval i badekaret i ca en halvtime og sang på "en stjerne skinner i natt" (liker å ha noe annet å tenke på ) inni meg og så kjente jeg at jeg måtte presse! Kom meg meg fort opp av badekaret og opp på benken for å sjekke åpning. Da var det 9 cm åpning! Pressriene kom hele tiden, men fikk ikke presse enda. Pustet og peste som en galning, endelig begynte de å gjøre klar til å ta imot babyen og jeg kunne presse for harde livet! Kom plutselig på at ingen hadde gitt meg klyster, og det var ingen god tanke akkurat der og da. Jaja, ikke min feil..

Presset og presset og de skrøt og skrøt av meg. Gjør nok det med alle, men akkurat da hjalp det litt.

Endelig kom han ut etter ikke så altfor mange press, og jeg tenkte: ALDRI MER!!! Marcus kom kl 09:15 var 50 cm og 4 kg og 35 i hodeomkrets. Stor og god gutt.

 

Hvordan klarer vi dette gang på gang når vi vet hvor jævlig det er?? Det er et mysterium at det er mulig å glemme, men jeg merker at jeg tenker allerede "var det så gale da?" Og det er 2 dager siden han ble født..hehe.. Helt merkelig.

Men det er jo en helt utrolig opplevelse og jeg ville ikke vært mine to opplevelser foruten.. Nå ligger han her å sover og jeg må knipe meg i armen for å være sikker på at jeg ikke har drømt det hele! =D

 

Lykke til alle som går å venter!

[mei&mi + marcus :)]

SHIT! Var ikke meningen den skulle bli såå lang! uups....

[Graviden/4.mann*har*født*]

Gratulerer!!!

Historien din var lettlest og fin:=):=) Flott fødsel!:=) Og ja, det er utrolig hvor fort vi glemmer, hehe!

[flypapir]

Flott historie! Gratulerer så masse med den lille gutten!

[Itsrejk]

Gratulerer med Marcus, og takk for at du deler historien din!

[Avokado]

Gratulerer så masse med Marcus!

[M79+♂08♥+♂12♥]

Gratulerer så masse:-)

[Paulita]

Gratulerer så mye! Tøft at du klarte uten epidural =)