Minilille Skrevet 13. desember 2008 #1 Skrevet 13. desember 2008 Æsj, i kveld er det akkurat 2 uker siden marerittet. Da fødselen til mine nydelige to små startet. De to som skulle løpe rundt, etter hverandre, plage storebroren sin, gjøre spillopper mens jeg var opptatt med den andre... De to som skulle dele seng, sove trygt inntil hverandre, nå gjør de det, bare i en kiste.. Flere som føler seg litt alene om dette? Mannen min er selvfølgelig trist, han savner de, men han hadde ikke det samme forholdet til de før fødselen. Han kjente ikke sparkene mellom hver rie.. Kjente ikke at de levde,mens kroppen samtidig sendte de ut. Kjenner jeg hater kroppen min for at den gjorde dette mot de! Venner og familie støtter oss masse, men som jeg sa til mannen min, det er ingen som var så nær de som meg. Han har begynt i jobb igjen, går på treninger og er ute i kveld. Jeg vil ikke grave meg ned i sorgen, og det går fint i perioder, men jeg grubler noe helt forferdelig. Får de bare ikke ut av hodet mitt. Det skal de ikke heller, men jeg må bare finne en plass til de der inne slik at jeg kan slappe litt mer av.. Gutten så visst litt annerledes ut, og jordmoren mente det kanskje kunne være trisomi 13 eller 18.. hva i all verden er det da? Er det dødelig uansett? Og hvorfor måtte begge dø selv om en var syk??!! blæ, måtte bare få ut litt
Tobarnsmamma!!! Skrevet 17. desember 2008 #2 Skrevet 17. desember 2008 Kjære deg. Forferdelig trist historie du har. Har overhodet ikke problemer med å skjønne at du er trist ennå. Å miste to stykker må jo kjenes som toppen av meningsløshet. Hvor langt var du kommet? Trisomi 13 og 18 er kromosomfeil som vel uansett er uforeningen med liv. Jeg mistet min lille for 5 uker siden, og er en del trist ennå, men det går bedre. Den hadde trisomi 21. Jeg håper bare at du og mannen snakker mye sammen og tar vare på hverandre. Stor klem fra meg.
Minilille Skrevet 19. desember 2008 Forfatter #3 Skrevet 19. desember 2008 Takk, og veldig trist å høre om din lille også. Våre ble født i uke 18+5, halvveis til å være tvillinger.. Når mistet du? Og vet du hvor lenge de kan de leve inni magen med disse trisomi 13 og 18.. Er det vanlig at det fører til fødsel, eller dør noen i mors liv? .. Vi får vel vite mer i obduksjonsrapporten. Greier bare ikke få ut av hodet at hadde han dødd eller levd litt lengre kunne vi kanskje reddet henne i allefall.. men på en annen side, er det nesten litt trygt å vite at de ligger sammen.. Ja, det går "bedre" for hver uke... men så kommer det plutselig opp igjen.. Vi tar vare på hverandre ja, og det går nesten lettere når det går bedre for meg, da stiller vi litt mer jevnt om du forstår..men han kan aldri forstå hvordan det kjentes for den som har bært og fødd de. Hvor lenge var du sykemeldt? Jeg er 4 uker,ut desember, og er så spent på om jeg er klar for jobb til nyåret..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå