Anyone? Litt rotete .

[Pinnen]

Nå trenger jeg litt hjelp fra dere. Kan bli litt langt dette. Ang forhold osv.

 

Jeg og min kjære gjorde det slutt for 4-5 mnd siden. Han som gjorde det slutt. Jeg flytta hjem til mine foreldre, men endte opp med å være til han i en mnd et par uker etter at det ble slutt. Han ville ha oss der å jeg tenkte at kanskje dette ordnet seg, men det gikk skeis igjen fordi at foreldrene hans blandet seg. Noe som jeg synes er helt borti natta. Så gikk det to-tre uker igjen så var vi der. Da ville jeg bare komme på besøk, vi var der i tre-4 dager så kom mora til han igjen å blandet seg å alt ble fucked up igjen. Jeg og han ble da enige om at det var best at jeg fikk meg en egen leilighet å vi får ta det som de kommer med oss to. Han sier fortsatt at han vet ikke og at vi får ta det som det kommer osv.

 

Nå har jeg fått meg leilighet på plassen jeg vil bo, ganske så nærme han. Nei, det vra ikke derfor jeg flyttet hit, jeg trives her å vennene mine bor her. Han kom å lå til meg første natta, å siden har han vært her. Ailtså, i to uker nå. Han bor kanskje 3 min unna meg, han har både toalettsaker, litt klær osv her. i dag var han litt rar så jeg sendte melding til han at han måtte skjerpe seg litt. Da fikk jeg tilbake`` vi er ikke sammen, husk det``.

Jeg skrev tilbake `` næh, daah. sier du det. jeg vet det du. Men sånn som det er nå så er det tydelig at vi to ikke kan leve uten hverandre, det skader ikke å starte sånn smått igjen å prøve seg frem igjen. Det betyr ikke at vi er sammen, at vi blir sammen snart men at det er en bra start på et nytt forhold. Fikk tilbake ``Ok, forstår.`` han er så teit i pappen. Redd for å ødelegge stoltheta si osv vil jeg tro. Han har både nøkkel og portåpner til min leilighet og garasje. Sier litt egentlig. Å jeg nekter å tro at han er her bare for å være her. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor han er her for jeg driter i det, men det er litt morsomt å se at han avslører seg selv så jævlig som han gjør. Jeg koser meg i nærheten av han å synes vi to koser oss masse sammen. Vi har ikke hatt sex så det er ikke derfor han er her.

Er jo så forbaska glad i han å, er jo mer forelska nå enn jeg noen sinne har vært. Han har så vanskelig for å vise følelser å visst jeg begynner å snakke om ``oss`` så klikker han, for da maser jeg. Han mener vi skal ta det som det kommer men han vet ikke. Har han gidd faen så har han ikke villet hatt noe å gjøre med meg, å han har ihvertfall ikke villet ligge i samme seng, snakke med meg, kose oss sammen, le sammen, kødde sammen....

 

Men, hva tror dere? Ikke sikkert dere skjønner hva jeg vil frem til men håper dere forstår litt.

[Gjest -<<-]

Prøv kommunikasjon. Med hverandre, that is.

[Gjest]

Hjelpe meg! Hvor gamle er dere?

[velsignet med to]

For meg høres det ut som at han vil at dere skal være sammen, og han trives sammen med deg. Han ville vel ikke vært der hvis ikke? Men kanskje det er noen han ikke tør innrømme det overfor, enten seg selv eller andre.

 

Jeg og samboeren min var også gjennom dette for 3 år siden, jeg gjorde det slutt og vi flytta fra hverandre. Fikk oss hver vår leilighet et godt stykke fra hverandre, men jeg var hos han "hele tiden". Pakka aldri ut mer enn nødvendig i den nye leiligheten min. Når jeg tenker tilbake på det nå, så har jeg skjønt at det ble som det ble som det ble pga at jeg var fortsatt inderlig glad i ham, men det gikk en "epidemi" blant vennene mine på den tiden. Mange som flyttet fra hverandre osv, og det var mye prat om slike ting blant oss som vanket sammen nesten daglig (hadde ikke barn på det tidspunktet), ble nok en del påvirket av alt som skjedde med de andre og. Pluss at jeg hadde akkurat blitt kjent med en ny mann, som jeg var betatt av. Vi bodde ikke fra hverandre lenge, flytta ut i påsketider og 1. juli flytta vi sammen igjen.

 

Kan med hånden på hjertet si at jeg har ikke angret en dag på at jeg valgte å flytte sammen med han igjen, og jeg ser for meg at det er oss to livet ut. Samtidig tror jeg vi hadde godt av det lille bruddet vi hadde, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men vi har iallefall hatt det mye bedre etter bruddet enn noengang før.

 

Dette var min erfaring iallefall. Håper det ordner seg for dere snart

[Pinnen]

Joda, vi vet at kommunikasjon er problemet. Men når han har problemer med å snakke å han har RETT hele tiden så blir det så vanskelig. Hvor gamle vi er er ikke et tema. Jeg bare trenger litt hjelp fra dere. Hva skal jeg gjøre ? Har ikke lyst til å miste han helt, å tror ikke han vil miste meg heller. Vi er litt fjortisse akkurat nå føler jeg.

 

Savner nærheten, savner kyssene, savner alt. Jeg KAN gå videre, men jeg vil ikke. Ikke uten han.