tiamor Skrevet 13. desember 2008 #1 Skrevet 13. desember 2008 Den gang da jeg og broren min satt bak i bilen uten seler eller barnesete og mamma røyket som en svamp i forsetet Og vi kjørte til hytta på fjellet med lillesøsteren min liggende usikret i bagg i baksetet. Hver gang vi var på besøk røyket alle inne, og vi tenkte ikke over det engang! Damene satt med puppen ute og ammet, med røyken i den ene handa! Er det mulig? Rart det ble folk av oss egentlig.. Ingen hadde hørt om sykkelhjelm og ALLE barna gikk alene til skolen. Ikke snakk om å bli kjørt da nei.. Det var helt greit at unger sov ute i vogna, hvem hadde hørt om babycall? Babyene hadde potetmel i rompa og veldig ofte saft på flaska.. Et under at min generasjon i det hele tatt kalerer å gå oppreist! ) Det var tider det....
BettyBoob Skrevet 13. desember 2008 #2 Skrevet 13. desember 2008 gode, gamle dager hehe.. jeg ble kjørt hjem fra ullevål i en stråkurv som sto i baksetet, mamma røyket da hun var gravid, og i alle år etter det - inne. jeg hadde husnøkkel fra jeg var 7, gikk ikke på fritids og løp nake rundt i hagen og på stranda.
Meesah og HattiFnattene♡ Skrevet 13. desember 2008 #3 Skrevet 13. desember 2008 Ja og for 70 år siden var det lov å slå barna sine... Jeg fikk ikke saft på flaske, eller masse godterier, og JEG har ikke et eneste hull...
mamman til to gutter Skrevet 13. desember 2008 #4 Skrevet 13. desember 2008 Tanta mi sa en gang at de hadde hatt et barnesete til sine barn og det var mye farligere enn å ha barnet løst i bilen... Dessverre døde oftere barn i bilulykker i "gamledager", nettopp fordi de ikke var sikret og det er vel ikke tvil om at sykkelhjelm også har sørget for at man har unngått mange hodeskader. Men jeg syns det blir litt hysterisk når man ikke kan ta med barna til besteforeldrene noen timer fordi det røykes inne der... (og regner med det er det du mener også ettersom du skriver dette innlegget på den måten du gjør...)
tiamor Skrevet 13. desember 2008 Forfatter #5 Skrevet 13. desember 2008 Meningen med innlegget var å få enkelte til å reflektere over hvordan holdningene til barn har forandret seg.. Sevfølgelig er det bra vi vi har økt sikkerhet osv. Men er vi i ferd med å bli litt hysteriske? Hvordan vil det være om 20 år? Bare lurer jeg... Er like "hysteriske" som dere )
erteposen + 4 Skrevet 13. desember 2008 #6 Skrevet 13. desember 2008 Vi er en så stor søskenflokk at alle ikke hadde plass i bilen når vi reiste på ferie. Løsning? La minstemann, meg, sitte på handbrekket på en pute. Det var tider det!!! Det første mamma gjorde når hun fikk barnebarn var å kjøpe det dyreste og sikreste setet på markedet:)
Tante Bassa Skrevet 13. desember 2008 #8 Skrevet 13. desember 2008 Jeg er født i 1970 og hadde faktisk bilstol. Et skikkelig sikkert ett! Det hang over førersete, nesten som sånn barnestol som man henger på bord. Der satt jeg og dinglet, uten sele.
tiamor Skrevet 13. desember 2008 Forfatter #9 Skrevet 13. desember 2008 Var meningen at du skulle se bedre ut av vinduet sekkert da! He he.. veldig omtenksomt det da
Odine! Skrevet 13. desember 2008 #10 Skrevet 13. desember 2008 Jeg kan huske at jeg "lekte" med røyken, prøvde å fange den når de voksne røykte. Når første barnebarn kom, ble det røykerom nede i kjelleren hos mamma, hele tida, ikke bare når barnebarna var på besøk. Jeg tror faktisk bestemor er mer engstelig enn mammaene i vår familie. ;-)
Mamma til to tette Skrevet 13. desember 2008 #11 Skrevet 13. desember 2008 Min mor sier at hun ikke kjenner seg igjen i min trang til å ha dårlig samvittighet og bruke timesvis på research før jeg kan gjøre et eneste valg, som f.eks bilstol, mattilvenning osv. Vel det er satt litt på spissen men føler ofte at dårlig samvittighet er vår generasjons mødres lodd i livet. Min mor leste aldri en bok om graviditet, røykte etter legens anbefaling KUN 10 røyk om dagen under graviditeten, røykte i bil, inne t.o.m på do ha ha. Hun er uansett en fantastisk mor, jeg har alltid hatt enorm respekt for henne, hun har lært meg om kjærlighet, arbeidsmoral, lojalitet og at man skal behandle alle mennesker likt. Hun har hatt en suksessfull karriere som har krevd sitt samtidig som hun alltid har klart å være ordentlig tilstede når vi var sammen. Hun har alltid vært leken, passe barnslig og prøvd å sette seg inn i ting som er viktige for meg. Hun har aldri dømt meg, aldri sagt "hva var det jeg sa", latt meg gjøre mine egne feil og alltid støttet meg. Samtidig er hun en jeg virkelig lytter til og som har retten til å si "Nå er du på bærtur" uten at jeg blir fornærmet. I korte trekk, man må ikke være per definisjon "perfekt" mamma for å være en fantastisk mamma!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå