trist og lei..

[Gjest]

har en kjip dag og nå blir den enda kjipere trolig etter en mail jeg sendte til bf.. det har jo vært av og på mellom oss i høst, men de to siste mnd har vi på en måte fått ting til å fungere som kjærster, og jeg har hjulpet han masse med de psykiske problemene hans og fått ting til å fungere i fht jobb, nav og barna han har fra før.. men innemellom stenger han meg ute, av grunner jeg slett ikke skjønner meg på.. sist var det min skyld, denne gangen skjønner jeg ikke noe..

 

jeg var bekymret for babyen vår i magen og hadde følt lite liv, og da bestemmer han seg for å dra hjem og ikke ringe meg eller gi lyd fra seg på ett døgn.. vi hadde planer idag med alle barna våres (hans og mi) som jeg har gledet meg til i lang tid. vi skulle pynte juletreet, spise middag og lage pepperkaker .. men neida, han har ikke engang klart å sende meg en melding å si han ikke kommer fordi han er grinete eller fordi jeg sa noe galt i går.. så her sitter jeg da og har pyntet juletreet alene med lillesnupp og tårene bare renner og renner.. jeg skjønner ikke at jeg har fortjent dette i det hele tatt!!

 

så skrev han en mail og sa jeg ikke kan leve sånn her mer, jeg blir helt utslitt, er snart 6 mnd gravid og trenger mer enn jeg får akkurat nå. han har tidligere sagt han ikke har kapasitet til å jobbe med forholdet vårt om det ikke går på skinner, så jeg vet vel egentlig at denne mailen var slutten for oss.. og det gjør såååå vondt. vi har hatt det så fint lenge nå og hadde så mange fine planer og gode håp for fremtiden, og så skal min bekymring for babyen i magen gjøre det slutt mellom oss?? uff føles så meningsløst, og gjør det enda vanskeligere for meg å knytte meg til babyen som vokser der inne...

 

men men gjort er gjort, og mailen er sendt, så jeg får jo ikke angret på den, og var kanskje det jeg trengte. å gjøre det slutt, for så å samle meg sammen innen babyen kommer og klare å tenke og innstille meg på et liv uten han..

 

vet ikke hva jeg vil med dette innelegget, må bare tømme meg litt kjenner jeg...

 

å elske noen skal jammen ikke alltid bare være lett nei.. og så nå rett for jul.. uff blir en trist jul i år alliakvel da ja...

 

sukk!

[jegvilogsåhaettnyttnickidag!]

Godmorgen !

leste innlegget ditt i går men orket ikke skrive noe da, har imidlertid tenkt litt videre på deg i natt ( mye rart man skal drive med sammen med nattavvening-fundere over innlegg her inne )

 

Synes du skal lese det på ny selv og vurdere din egen situasjon litt jeg!

Det er fint og ville hjelpe bf med hans problemer og ta hensyn mv men du er faktisk gravid her !

 

Skjønner det er tøft når maarn har vært alene med en og se at man muligens blir alene med en til ( var der for et år siden, ble forlatt i graviditeten av faren til yngste som også har sitt å stri med..) MEN : har du virkelig overskudd til å ha tre unger på sikt ?? Det høres nemlig veldig sånn ut her!

 

Kjekt å jobbe for å få forholdet til å fungere, men det høres ut som om det bare er ditt ansvar her, og er det sånn du vil ha det på sikt ?? Tenk deg litt om , bruk litt tid på deg og ungene nå og kanskje bf bare skal få styre litt selv en stund for så å få bevise at han han har noe å bidra med før du slipper han inn i livet ditt igjen ?

 

Bare mine tanker..

 

Uansett - Lykke til !

 

[Gjest]

hei du,

 

tusen takk.. du har helt rett, og denne gangen (er nemlig ikke første gangen dette skjer) så skal jeg holde meg borte fra han. tidligere har jeg jo oppsøkt han og bedt om unnskyldning for at jeg har overreagert. men denne gangen føler jeg ikke at jeg har overreagert, så nå skal jeg stå for det jeg skrev i mailen jeg sendte han igår...

 

jeg innser nå at jeg må ta mer vare på megselv i denne graviditeten og snuppa jeg har fra før. jeg er ikke redd for å bli alene med to, for jeg vet jeg klarer det. mer redd for å miste en mann som jeg elsker så høyt. og redd for at han ikke overlever eller velger å reise hjem til usa..

 

jeg tror aldri han vil ta tak i oss igjen, han har sagt flere ganger at han ikke kan kjempe for meg og at han ikek vil se datteren sin når hun er født om vi ikke er sammen, så jeg må bare innse at hører jeg ikke noe nå så er det over for alltid. men det er greit, det er valg han selv tar og må stå for resten av livet. for jeg orker ikke mer frem og tilbake, må beskytte barna og meg selv fra denne uroen vi har hatt de siste 4 mnd.

 

og det som er det værste oppi det her er at jeg krever så utrolig lite, alt jeg er krever er litt omtanke og respekt for min tid og mitt liv.. men det er vist for mye jaja.. sånn er livet!!

 

takk igjen, ha en fin dag!!

[PAVEEL]

bare drit i han, vet det ikke er enkelt. ble selv forlatt av xn når jeg var 7 mnder på vei m elida (hun er 6 uker nå).

ta fram egoisten i deg og heller fokusere på jenta di, den du har i magen og det at dere 3 skal ha det godt.

jeg er alenemor til 3, vi har det topp nå. gått mye bedre enn jeg turde å håpe på. er travelt selvfølgelig, men når man ikke fokuserer på det negative (altså xn) så er det utrolig hvor bra man kan ha det egentlig.

og det at han sier at han ikke vil se datteren sin når hun er kommet til verden så får du heller tenke på at det er hans tap. snuppa di kommer til å få den kjærligheten hun trenger uansett.

 

ta vare på deg og dine istedet for å fokusere på han, han har fått sine sjanser.....

[Gjest]

du har helt rett PAVEEL, men det er tungt, spesielt nå når jula nærmer seg og vi så så frem til den sammen, da vi begge har feriet mange kjipe juler alene de siste årene..

 

men jeg skal sette fokus på meg og mine to små og kose meg! har funnet et nytt sted å bo, så flytter heldigvis inn der før snuppa kommer, så da føler jeg vi får en ny start også, er så mange minner fra han bodde her også som gjør alt vondt..

 

snuppene mine vil få all min kjærlighet og omsorg, så de vil klare seg like fint uten han

 

takk for omtanken!!