Husdyr og barn?!??

[justgood]

Vi har en hund på ca ett år, det er en liten Cavalier og egentlig veldig familievennlig. Jeg har hørt at det er så mange som omplasserer hunden når barnet kommer.

Er utrolig glad i han, men er redd han vil bli oversett når det kommer en baby i hus..

Noen som har erfaringer?

 

[♥Kristoffer&Harald♥]

Det blir jo som med søsken nesten... Man må være flink til å vise oppmerksomhet osv. Men når det kommer et barn så må man vise hunden at han er sist...

[♥Tonje mor♥ Sønn og spire...]

Vi har også hund. Tror nok ikke det blir noe problem. men det kan jo være greit å trene litt da. At hunden ikke er i sofa,senger osv slik at babyen kommer over hunden i rang... Det er jo du som er dens flokk leder og du som bestemmer om hunden skal få reagere på babyen eller ikke. Vi er veldig konsekvense på det at hunden skal skjønne at han er under oss i rang. Slik er det jo i hundeverden at leder tispa drar vekk når hun får valpene og kommer tilbake til flokken med de. Tispa er da veldig nøye med hvem som får lov til å hilse på valpene og når de skal hilses på... Hundene vet å sette hverandre på plass. så ikke la hunden tro at han kan lede over babyen... Grunnen til at vi øver er fordi at ikke alt skal komme på en gang når babyen først kommer... Da kan nok hunden bli litt sjalu ja

[♥Kristoffer&Harald♥]

Min mor hadde hun når jeg ble født... og det var tispe... Nå husker jo ikke jeg noe av dette men etter hva jeg har blitt fortalt så var jo hu under meg i rang...

Men hvis jeg lå på gulvet og noen andre enn min mor og far skulle løfte meg opp så reagerte hunden. Fordi hun var over de...

Den hunden fikk et morsinstinkt ovenfor meg og det kan være både bra og dårlig det. men er som du sier.. man må vise at hunden er lavest rang i huset, og ikke ligger på steder hvor babyen skal ligge....

 

Hvis man er oppmerkom på slike ting så er det ikke noe problem...

 

[♥Tonje mor♥ Sønn og spire...]

Nei, ikke sant. Hun var nok litt beskyttende for deg da. Er jo søtt når en ser kontakten mellom dyr og småbarn. slike ting får meg rørt i allefall

 

[Underveis -->]

Må protestere litt på dette med rang, barn og hund. En tispe drar ikke vekk for å valpe. Hun valper i flokkens hi. De andre hundene er i slekt med dette valpekullet, dermed beskytter de vapene fordi det er det samme som å ta vare på sine egne gener. Valper går på valpelisens og får også stort sett lov til å gjøre som de vil. Å sammenligne oss mennesker med hunder, ulver og whatever, er forøvrig helt skivebom. Min hund har aldri trodd at jeg er hund. Jeg er en kløne som hund! Det er alle mennesker.

Jeg er et aktivt hundemenneske og konkurrerer med min schäferhanne og jeg har ingen bekymringer når det kommer til barnet som forhåpentlivis kommer i mars. Jeg har ingen tro på at hunden kommer til å tenke på rang når barnet kommer. Om noe så kommer han til å behandle Junior som en valp i flokken, og dermed får barnet gjøre stort sett som det vil. At barnet etterhvert lærer at han ikke skal borti hunden når den spiser er en selvfølgelig. ALLE HUNDER har rett til å forsvare sin mat. Min hund er uproblematisk på området, men knurrer til katten. Regner med at han også da kan knurre til barnet. Det er da MITT ANSVAR å holde ungen unna. Å kjøre alt på den utrolig dårlige unnskyldningen at hunden da tror at han er over barnet i rang er fullstendig feil, og fullstendig ansvarsfraskrivelse fra hundens eiere.

 

Derimot er jeg enig i at det er viktig å ha innkjørte regler fra før. Dersom hunden har lov til å være i sofa og seng nå, så må den få lov til det etter barnet kommer. Vil du endre dette da, så må du endre det FØR barnet kommer. Legge inn litt energi på å trene hunden, altså. Dersom du ønsker spesielle kommandoer, som "gå å legg deg" eller "bli der" eller andre praktiske kommandoer, så nytter det ikke å tenke på det først etter at barnet kommer. Da nytter det heller ikke å kjefte på hunden fordi den er ulydig. Den har jo ingen forutsentinger for å vite at reglene plutselig er endret. Huske at hunder er fryktelig flinke til å vite at eierene er inkonsekvente. "Sitt" er jo en klassiker. Det kan hende hunden setter seg på 3. kommando. For så å reise seg umiddelbart etterpå. Innkalling på samme måte. Kommer kun når mamma viser godis. Aldri når hun tar frem båndet ;-)

Jeg tenker aldri rang når jeg trener min hund. Lydighet har ingenting med rang å gjøre. Lydighet er øvelser som vi synes er praktisk at hunden kan. Da går det kun på motivasjon hos hunden. Årsaken til athunden er motivert til å gjøre noe kan være enten at den får noe den vil ha, eller at den unngår noe den ikke vil ha (straff). Min hund kan godt tro han er kongen på haugen, så lenge han gjør som jeg sier. Om det er han som tror det er han som manipulerer meg eller omvendt er helt likegyldig for meg.

 

Sørg for at hunden får sine gåturer daglig. Med en cavalier bør det ikke være problematisk å ta han med på en tur med barnet. Inkluder hunden i barnestellet og vær ikke overbeskyttende overfor barnet. Hunden vil antakelig bare være hyggelig mot barnet. Hunden blir ikke plutselig en dominerende, rangklatrende monster bare fordi det kommer et barn. Det er antakelig mye mer naturlig for hunden enn for deg ;-) Har du ikke noe problem med hunden i dag, så får du det antakelig ikke etter at barnet kommer heller.

 

Kos dere! Dette går fint!

[Underveis -->]

For å ha en rangordning, så må det være en flokk. Fremmede er ikke i denne flokken. Hunden er dermed ikke over fremmede i rang, men beskytter flokkens "valp" mot en postensiell trussel (tar med seg "valpen").

[♥Tonje mor♥ Sønn og spire...]

Hmmm... ja, godt med forskjellige meninger jeg selv trener også aktivt med min hund. Bc blanding. Jeg mener også at mennesker ikke er hunder og hunder er heller ikke mennesker, Her er det nok lett å gå i baret med de å tilegne hunde menneskelige egenskaper som de ikke har. Hunder lever jo på innstinkter, og det kan være ganske greit å ha hundens natur i bakhodet!!!!!!

 

Selv har jeg en veldig tålmodig hund, men det er mitt ansvar å sørge for at det ikke oppstår slike konflikter som med hundens mat. Hunden skal heller ikke trenge å bli dratt i øret,pellet i øyet osv..

 

Det jeg tenker på med rang så kan du ofte se hunder blir eiere av f.eks sofaen... Når barnet blir så stort at det begynner å dra seg opp etter ting kan hunden reagere med at han skal forsvare sitt området som da er sofaen. Derfor mener jeg at at man ikke skal gjøre for mye ut av det at hunden skal godta barnet. For det har den ingen rettighet til!!!

 

Ikke lett og forklare dette, og beklager om jeg kom med feil opplysninger, men dette jeg er blitt fortalt selv av andre hunde trenere som har kommet med råd til meg

[Fire småtroll]

Min erfaring er at dette ikke er noe problem i det hele tatt.

 

Vi hadde hund da vi fikk førstemann og den reagerte aldri negativt på at det kom et medlem til i familien/flokken. Da vi kom hjem fra sykehuset satte vi babyen på gulvet og lot hunden lukte og hilse. Det er heller ikke noe problem å ha barnet på den ene armen og kose på hunden med den andre. Merket aldri noe sjalusi fra hunden..

 

Hadde lekegrind fra dag en da, så slapp ungen å bli slikket i ansiktet når vi la han på gulvet. Da ungen begynte krabbe lærte vi den med en gang at hundesengen var nei, det var hundens fristed fra ungen og det lærte ungen veldig fort. Men det var sjelden hunden rømte til plassen sin for å slippe unna små ivringe barnehender, som regel la den seg utenfor lekegrinden så ungen kunne kose så mye den ville i pelsen.

Ungen lærte også veldig fort at den skulle "kooose hunden" ikke klype, dra i øret, pirke i øyet osv.

 

De var verdens beste venner, hunden fulgte etter ungen og passet på både inne og ute.

[♥Tonje mor♥ Sønn og spire...]

åååååå. så søtt :) håper det blir sånn her også

[Underveis -->]

Ja, jeg er klar over at svært mange (etter min mening utdaterte) hundefolk mener at rang er en vesentlig bestanddel i hundens oppfatning av verden rundt seg. Jeg mener det er feil! Derimot mener jeg det er mye riktigere å fokusere på at hunden forsvarer en ressurs, noe den har all rett til å gjøre. Som f.eks. mat, en seng/liggested. Å blande ressursforsvar og rang blir helt feil. Selv valper har rett til å forsvare en ressurs. Spør hvemsomhelst som er noe oppdatert på området. Flokkstrukturen i en ulveflokk er jo heller ikke som man har antatt tidligere (ref ulveforsker Runar Næss). Man antar nå at det er ett alfapar, og så står resten i ringer utenfor. Ikke i en hierarskisk trekant. Det er altså svært mange likestilte ulver. Man antar også at det kan blir noe feil å direkte overføre ulveforskning på vår tamhund.

 

Er helt enig i at det er vårt ansvar å hindre at barnet ikke stikker ut øynene på hunden, og du kan vel ane min represalie da en slektning uttalte at hunden skulle være som et klatrestativ for barn. Jaja, dersom man er villig til å risikere helsa til barnet på det prinsippet...

 

Du vil kunne se at en svært dominant hund vil kunne overta en ressurs fra en hund med litt dårligere selvtillitt, uten krangel. Derimot er det trist å registrere at når vi mennesker forsøker det samme, så er vi så utrolig lite flinke til å være konsekvente (lov til å gå i sofaen i dag, men ikke i morgen, for da har vi besøk), samtidig som vi skjeller ut hunden og kanskje også fysisk avstraffer den når den gjør noe vi PLUTSELIG mener ikke er lov akkurat i dag. Dette fokuset på frykt i sammenheng med rang er noe jeg er stor motsander av fordi vi er så utrolig dårlige på å være hunder. Før hunder kjefter og smeller til med noe fysisk har det gått hundrevis av subtile signaler. Vi som ikke klarer å sende slike signaler blir jo oppfattet som despoter idet vi plutselig skal "hevde vår rang". Nei, da er det enklere å trene enkel lydighet, ha enkle regler og slutte å tenke på at det er så fryktelig viktig at hunden tror at vi er sjef. Det er da overhode ikke viktig så lenge hunden oppfører seg sånn rimelig? De som har trøbbel med hundene sine er også de som er dårligst på å trene hunden sine og driver med denne terroren beskrevet over.

 

Oh... beklager enkasjementet ;-) hehe

[♥Tonje mor♥ Sønn og spire...]

Helt eing undervies.dk Det er mye likt som i barneoppdragelsen... Sett klare regler som gjelder hver dag. Det skal være en konsekves for uakseptabel oppførsel, men ikke vold. For min del holder det med en "tsssj" til min hund om han prøver på noe han ikke får lov til.Han vet så godt også at det ikke er lov at han gir seg med en gang.Litt skamfull hehe

[justgood]

Takk for gode innspill:)

Det er godt å høre at det går bra med hund og barn i samme hus.Vi har vært på noen kurs og hunden kan det vi kaller husholdningslydighet, men vi må nok trene litt til (iallefall på det med sofasitting) før barnet kommer!

takk for gode råd!

[♥Tonje mor♥ Sønn og spire...]

hi hi.. øvelse gjør mester det går nok så bra så

[Englebarn+ lille erta!!]

vi har en kasterert hannhund på snart fire år. det er en cairnterrier, som ikke er så veldig vandt med barn.. jeg har fått et veldig fint tips, og det er og la hunden få "oppleve" magen, altså få ligge inntil magen, så den kanskje får kjenne liv, la den snuse og utforske nye ting som kommer i hus som barneseng,klær vogn o.l. de må jo få en overgangs fase de oxo, så det nye flokkmedlemmet ikke kommer som et sjokk!!

 

Og det viktigste jeg fikk vite var at far kan ta me seg en tissebleie hjem fra sykehuset før mor og barn kommer hjem, så hunden kan lukte på den og bli klar over at det kommer et nytt tilskudd i flokken!

 

merker på hunden vår at han skal ligge inntil magen heletiden! i sofaen, i senga, følger etter meg overalt, og vil helst opp på armen faktisk hvis jeg bare står og ser på han..!! merkelige dyr altså..!!

[MissSofie - Jente09Baby11]

Tror ikke man skal tenke så mye på rang og slikt, men hvis det er noen av din hund sine egenskaper som burde endres så må du begynne å jobbe med de nå!! Kan jo ikke tro at hunden skal "skjønne" at den ikke skal gå i sofaen lenger når ungen er der o.s.v.

Jeg foreksempel har 2 ganske unge hunder. De er veldig livlige og VELDIG glad i mennesker og spesielt barn. Det er en engelsk bulldog og en staffordshire bull terrier. De er så glad i barn at de hopper på barna og sleiker dem vilt i ansiktet når de møter dem, og det er noe jeg må jobbe MYE med fremover(desverre har vi ingen små barn i familen, men får prøve å låne noen:P). Jeg kommer også til å bruke lekegrind med en gang, slik at jeg kan legge ungen ned uten at hundene plager barnet(med slikking, leking o.l.).

En god ting å lære hunden er nok å slappe av, lette kommandoer som "dekk" , "gå å legg deg" og lignende. For det kommer jo tider når du som nybakt mor ikke kan ha en hoppende hund rundt deg, og da er det greit å kunne si til hunden at den skal gå å legge seg(evt. gå til innkjøp av et bur med en god pute i, som hunden kan være i når du trenger tid uten hunden. Dette kommer sikkert jeg til å bruke innimellom, feks hvis barnet skriker om natta og jeg ikke orker pesende hunder rundt meg:P)

Lykke til! Det kommer til å gå SÅÅ bra. Tenk du har bare en liten hund, jeg har 2 barskinger...hehe;)

[ta|ie]

Har du en god oppdragelse på hunden(e) så skal det vel ikke være problem med barn i hus..?

Har to hunder jeg og vet at det ikke blir noe problem.

Hehe.. Men den ene hunden min elsker babyer og små barn da

Går vi forbi noen med barnevogn så vil hun se på babyen (vertfall viss babyen gråter). Og når det er babyer som gråter på tv så ser det ut som om hun vil hoppe inn i tv og trøste den

Søt og snill

Det er ikke to svære hunder jeg har men problemet kan være like stort samme hvilken str. hundene er.

Vær bestemt!

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

GODT skrevet Underveis.dk!

 

Selv hadde jeg to hunder da vi kom hjem fra føden, en retriever-mix (hann) og en samojed/karelsk bjørnehund-mix (tispe). I dag har vi bare tispa.

 

Vi har ikke tenkt på det med rang, men har latt hundene bli kjent med ungen på sine premisser. Alltid med mulighet til å trekke seg unna med viten om at de fikk være i fred.

 

Nå er junior snart 11 mnd og er i en veldig aktiv fase, han krabber og går mye rundt omkring der hunden ligger. Jeg følger a l l t i d godt med, siden han er så liten ennå at han kan bli litt klumsete/hardhendt med hunden - han syns jo nesen hennes er kjempespennende! I disse tilfellene er jeg alltid i nærheten og sørger for at Raja vet at jeg følger med at det ikke skjer noe med henne. Hun er så snill og god, ligger bare rolig mens han fikler med potene eller ørene hennes, og syns hun at det blir nok så bare kikker hun på meg (da flytter jeg mini unna) eller hun går unna selv.

 

Grunnen til at jeg gir hunden slik "spesialbehandling" er at hun har vært oss hos i mange år, og før vi fikk barn var hun på en måte babyen vår. Hun er vant til masse kos, og fri tilgang til sofaen. Kunne ikke falle meg inn å plutselig skulle frata henne det på grunn av at vi ble gravide. Hun fortjener den samme behandlingen hun alltid har fått og er vant til.

 

Men selvfølgelig; jeg har mye dårlig samvittighet for at jeg ikke trener henne mye lenger, og at det har blitt færre turer. Jeg prøver likevel å kompensere ved å la henne få fortsette å være sitt snille, gode, bortskjemte seg;-)

 

Til slutt: selv om Raja (virkelig!) er verdens snilleste og roligste hund, husker jeg alltid at hun er et dyr. Derfor lar jeg a l d r i hund og baby være alene sammen, ikke engang når jeg går på do. Tror det kan være lurt for alle med hund..... Ikke tillegg den menneskelige egenskaper og følelser, men ha i bakhodet at det er et dyr det er snakk om.

 

Djeeez.....verdens mest rotete innlegg, ser jeg nå:-P Sorry!

Men lykke til med hund/baby - kombo'en; dette går bra så lenge du er bevisst problemstillingen! =)