Nå er jeg DRITT lei bf!!!

[i kvitt og svart for alltid <3]

Han har ikke sett sønnen sin siden april, og nå begynner jeg å få nok. gutten min er 17 mnd og har truffet pappaen sin 3 ganger.

 

Vi snakker på telefonen ca en gang i uka, men ikke noe særlig om gutten. Virker ikke som han har noe interesse av å høre om han i det hele tatt... Jeg sendte bilder og filmer ganske ofte før, men fikk aldri noe respons så jeg sluttet med det (mest for å høre om han spurrte om å få, men det gjorde han ikke)

 

Jeg har så lyst til å si til han at jeg har fått nok, og at han enten må komme oftere på besøk, eller bare la vær å komme mer i det heletatt. Men jeg er så redd for at han faktisk velger å ikke komme... vil jo ikke at sønnen min skal vokse opp uten å vite hvem pappaen sin er, isåfall vil jeg at pappaen skal velge han bort alene, uten at jeg stiller han et ultimatum. Da blir det jo liksom "min feil" hvis han velger bort gutten sin.

 

Meg og bf er "gode venner" fortsatt, og jeg har funnet meg i oppførselen hans frem til nå KUN fordi jeg ikke ville at han skulle stikke av hvis jeg begynte å mase.

Tenker jo på gutten min da, hadde det ikke vært for han skulle jeg ALDRI ha noe mer med bf å gjøre!!!

 

Ee så innmari lei nå, hva ville dere ha gjort?

[i kvitt og svart for alltid <3]

ingen som har formening om dette??

[RachaelRay]

Ta kontakt med familievernkontoret, og få til en avtale du! Det er jo håpløst både for deg og barnet å ha det sånn.

[Randi86*Salt og Pepper']

Ville ha slutta og tat kontakt med BF i det hele tatt om det var meg, ikke hatt ukentlige samtaler med han på ei stund og om han hadde ringt hadde jeg bare snakka om ungen..

Så hadde jeg sett ann hvordan det hadde gått, om han da ikke hadde stilt opp mer så har han jo igrun tatt et valg, jeg synes igjen han alt har tatt en valg jeg ang ungen når han kun har sett han 3 ganger..

[i kvitt og svart for alltid <3]

Hva tror du familievernkontoret evt kunne gjort da?

Bf bor i oslo og jeg bor i trondheim (vet ikke om det har noe med noe å gjøre da men)

 

Jeg har jo sluttet å ringe han da, men kan jo ikke la vær å ta telefonen når har ringer liksom... prøver jo å fortelle hva som sjer med gutten vår når vi snakker, men det er ikke mye han ggir respons på

 

Og han har nok allerede tatt et valg som du sier, er bare så vanskelig å innse det...

[i kvitt og svart for alltid <3]

Dytter litt her igjen...

[erteposen + 4]

Jeg har ingen gode råd. Hadde helt sikkert ytret ønske om at bf kunne se mer til sønnen sin og ha en fast ordning, men hadde ikke gitt han et ultimatium for sønnen din sin del. Tror ofte at en del menn våkner når barna blir litt eldre. Forstår veldig godt at du reagerer og blir lei deg. Kanskje skulle dere bare snakke om sønnen når dere snakkes, og så kan du kutte litt bånd på den måten for din egen del.

 

Har bf familie som kunne tenke seg å steppe inn? Et av våre barn som vi har på avlasting hadde en far som ikke en helt kunne stole på, men da steppa besteforeldrene inn. Farmor og farfar hadde barnet hver tredje helg, helt til de ble for gamle og vi kom inn i bilde.

[erteposen + 4]

Må bare legge til at å kutte all kontake ikke er riktig overfor sønnen din. Om du orker så snakker dere sammen når han ringer. På sikt er vel det den beste løsningen for gutten. Da har du i alle fall gjort ditt, med hånden på hjerte. Det er så lett å sette hardt mot hardt.

[Gjest]

Har du spurt han da? Om hvorfor han gir f i ungen sin?

[i kvitt og svart for alltid <3]

Bf og familien bor i oslo og jeg bor i trondheim, har ikke så mye kontakt med familien hans, men de har vært her et par ganger på besøk da. Jeg tror nok de kunne ønske at vi bodde litt nærmere slik at de kunne ha stillt opp mer for oss.

 

Kommer nok ikke til å gi han et ultimatum, men om han kommer om flere år og plutselig vil ha masse med gutte vår å gjøre vet jeg ikke om jeg vil det. Selvfølgelig bra for guttungen, men hvordan kan jeg vite at han ikke backer ut igjen da? Vil jo skjerme gutten min mest mulig, men samtidig vil jeg jo at han skal ha et forhold til pappaen sin også...

 

Uffameg så jævlig vanskelig dette er, for min del kunne jeg ønske han bare bestemte seg for å aldri se oss noe mer, da hadde det i det minste blitt litt mer stabilt for oss to her oppe.

Å kanskje jeg er så heldig å treffer en fantastisk mann som kan være en pappa for lillebill istedenfor den drittsekken!!!!

[i kvitt og svart for alltid <3]

Har spurt, men det er alltid en unnskyldning...

Enten jobb, den nye dama, x'dama eller sønnen, jah for han har da en sønn til som han er masse med.

ENDA bedre grunn til å ha kontakt med gutten sin her oppe, han vet jo hva det går ut på, og hva han går glipp av!!

[Anna Nym :o)]

Skjønner at det er veldig frustrerende for deg å ha det slik.

 

Men kanskje det er en sorg for faren også. Det å ha ett barn så langt borte og vite hva han går glipp av. Kanskje hans måte å vere på da er å vere hard/uinteressert?

[i kvitt og svart for alltid <3]

Jeg har faktisk tenkt på det, og jeg HÅPER det er grunnen.

Det hadde gjort alt veldig mye lettere å forholde seg til ihvertfall:)