Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Etter 6 år sammen har vi funnet ut at ting ikke fungerer lenger. Min tidligere sambo har i en lengre periode vært 100% sykemeldt pga psykiske plager og har i perioder (i høst) hatt problemer med piller og alkohol. Nå ser det ut som om han har muligheten til å få hjelp, noe han gjerne vil og jeg håper han vil komme seg gjennom dette. Hovedårsaken til at det ble slik det ble var pga han og hvordan hans situasjon påvirket meg. (Jeg er nå 7mnd på vei med vårt første barn.)

 

Saken er den at vi fortsatt holder kontakten, som venner, fordi vi begge vil at han skal ha kontakt med barnet. Jeg er veldig glad for at vi i allefall kan snakke sammen uten å krangle og samarbeide uten at det blir kaos. Jeg blir alenemor og aleneforsørger, og har (etter samtale med NAV) søkt om overgangsstønad og utvidet barnetrygd. Uten disse stønadene vil jeg umulig klare meg i mnd. fordi inntekten min er relativ lav og jeg sitter igjen med hus og bil ++ alene. Jeg tror ikke barnefaren vil ha mulighet til å hjelpe stort til økonomisk (barnebidrag) da han går fra sykepenger til rehabiliteringpenger.

 

Det jeg fikk beskjed om fra NAV var at hvis min livssituasjon forandrer seg må jeg gi beskjed snarest. Tenker da på hvis problemene skulle løse seg og vi finner tilbake til hverandre, noe som per i dag ser ganske håpløst ut, men alikvel. Jeg er så utrolig redd for å gjøre noe feil og alle papirene forvirrer meg...

 

Vår kontakt er i hovedsak kun pr telefon. Ved et par anledninger har han vært å hentet noen av sakene sine, men da har han reist igjen relativt raskt. Vi har hatt samme adresse inntil nå fordi han ikke fant noen leilighet med det samme, men han har ikke bodd her og NAV er opplyst om dette. Vi har forsatt lån sammen, men dette er fordi saksbehandlingstiden til baken har vært så lang.

 

Man hører jo så mye rart om folk som forsøker å lure til seg penger og jeg er så redd for at det at vi fortsatt snakker sammen skal misforståes. Vi bor ikke sammen og vi er ikke sammen, men jeg er alikevel bekymret for at noen skal tro noe annet bare fordi vi ikke er uvenner.

 

Hvis min tidligere sambo har blitt bedre før fødselen finner sted har han spurt om han kan være med, noe jeg ikke har noe imot, men kan han det? Kan han være på sykehuset sammen med oss? Kan han komme på besøk på sykehuset? Kan han komme på besøk hjem til meg og barnet?

 

Jeg er rett og slett uendelig redd for å trå feil. Det er sikkert noen hormoner som spiller meg et puss, men jeg klarer ikke å slutte å gruble på dette. I natt drømte jeg mareritt om at NAV avlyttet telefonen min og fordi han ringte meg og spurte om alt sto bra til med barnet ble jeg sendt i fengsel og måtte betale tilbake all støtte...

 

Er det noen som har vært gjennom dette eller har noen erfaringer som kan komme til nytte?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan han besøke dere, være med på fødselen, besøke barnet, være hos dere på sykehuset. Det er ingen på sykehuset som rapporterer til NAV om hvem som er på besøk. NAV avlytter IKKE telefonen deres. Det har de ikke lov til, ikke er det noe de gjør heller.

 

Det er hvis dere faktisk finner tilbake til hverandre og blir reelle samboere, at du må si i fra til NAV. NAV hefter seg ikke med at du fremdeles har kontakt med eksen din. Han er far til dine barn, så det er naturlig at det finnes en kontakt mellom dere. Så du kan bare slappe av.

[Anonym bruker]

Så lenge han ikke overnatter hos dere så tror jeg nav har noe imot at barnet deres har kontakt med pappaen sin Sjekk aleneforeldreforumet her på DiB, tror det er en tråd der et sted om samme tema, men ta en prat med nav og forklar situasjonen, så får du vite hvordan de tolker regelverket på ditt kontor, og du kan slappe av selv også! Lykke til!

[Anonym bruker]

"tror jeg IKKE nav har noe imot skulle det" selvfølgelig være, litt for kjapp på avtrekkeren der