Uff, er så lei meg....

[Lalla_84]

Jeg og mannen min har blitt gravide etter 14 mnd prøving, skulle egentlig til utredning, men det slapp vi jo, for nå har vi jo blitt gravide:) Skåret i gleden er at min søster og hennes samboer har prøvd og bli gravide i 19 mnd, og de klarer ikke å prøve å vise engang at de er glade på våres vegne... Var i bursdagsselskap i dag der de var, og det var helt forferdelig, jeg stod på do og ute og gråt mye tidlig på kvelden, den eneste som fikk det med seg var pappa, og jeg fikk pratet med han. Ville liksom ikke starte en diskusjon med de to, for jeg har jo virkelig så vondt av dem, for all del.. Jeg har ønsket hele tiden at de skulle bli gravide først, fordi søsteren min sliter virkelig psykisk med dette... Men nå ble det nå sånn at vi ble gravide først, og det får jeg jo ikke gjort noe med... Må prate med de i morgen, for dette holder meg våken... Hva ville dere andre gjort?

[Anonym bruker]

Vær tolmodig med søsteren din. Det kan virkelig ikke være lett for henne å se deg gravid når hun har prøvd så lenge. Hun er jo ikke sint på DEG, men på situasjonen! La dem få tid på seg til å fordøye nyheten så vil de sikkert glede seg på dine vegne etterhvert. Gå for all del ikke inn i en krangel/diskusjon med dem om dette. la dem få "sørge" litt over at dere får barn før dem. Det vil nok ordne seg til slutt .

[Anonym bruker]

Det er leit at dere begge strever så lenge med å bli gravide.

 

Men det er umodent av din søster å ikke være glad på dine vegne, hva mener hun da? at du har mindre rett på å bli gravid??

 

Nei, hev deg over dette, si til henne at du forstår det er leit, dere sliter tydeligvis begge to, og at du gleder deg til hun blir gravid og!

 

Hjelpes, ikke bruk for mye energi på å være lei deg for henne, gled deg heller over spiren din og ro deg ned psykisk=) Du kan ikke la andre ødelegge gleden deres over spiren... dette er jo like etterlengtet for dere, som for dem. Vær glad !