Dere med barn som er mye hos lege/på sykehus..

[Anonym bruker]

Hvordan takler de det?

 

Mitt barn på 22 mnd har en kronisk sykdom, og for hver gang vi har vært hos lege eller på sykehuset, har han fått mer og mer panikk. En dag måtte han ta blodprøver i all hast, så vi rakk ikke å bedøve, og etter det har han skreket bare vi prøver å være borti armen hans. Skal det aldri bli lettere? Hvordan kan vi prøve å gjøre ham tryggere på situasjonene? Han blir jo hysterisk bare han ser et stetoskop, og det gjør jo ikke vondt i det hele tatt.

[AndreVonDrei]

Mitt barn var også mye på både sykehus og hos lege.

Hvordan taklet jeg det...?

Er jammen ikke godt å si -det gikk nå bare. Når jeg ser tlbake på det nå, skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte å forholde meg så rolig og gleder meg over hver dag som går, så jeg får det mer på avstand!

Hold tunga rett i munn, prøv å fokuserer på de mer hygelige ting i hverdagen og gled deg til barnet ditt blir såpass mye større at han forstår bedre og kan forklares mer til!

Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg har vært på sykehus nesten hver uka siden han ble født og frem til forrige måned (han er nå 5 1/2 mnd). Det er slitsomt ja, og stressende, ihvertfall når jeg hadde reisevei som tilsa at jeg ikke kunne ta offentlig transport. Nå er jeg på Riksen, så jeg tar tog og trikk, letter litt på stresset. Er jo helt panikktilstand når man står midt i rushen og ungen gråter i baksetet... (Måtte dra mye alene til sykehuset)

 

Mini hater hvite frakker allerede nå han:/ Så jeg har spurt legen om han kan ta av seg frakken når han skal se på gutten min, og det bedret MYE, og jeg har alltid med en spesiell leke som han ikke leker med ellers,og det elsker han. Blir mye roligere når jeg distraherer ham med den.

 

Prøv å få legen til å kaste frakken, og gjør sykebesøket til noe koselig ved at du gir/gjør noe spesielt når dere har vært inne. Da vil han etterhvert koble sykebesøket med det positive etter, og kanskje han da ikke vil få like mye panikk? Da vet han at noe spesielt og koselig venter:)

 

Å ha kronisk sykt barn er utrolig slitsomt,og bekymringsfullt (ihvertfall for meg) Ønsker ikke min verste fiende et kronisk sykt barn!

[Anonym bruker]

Jeg har et astmabarn som har helt skrekken for leger. Det er fryktelig slitsomt.... Eneste trøsten jeg har er at jeg selv hadde astma og foreldrene mine måtte av og til tvinge i meg medisin, holde meg fast etc. Jeg husker ingenting og har ingen traumer. Har en veldig avslappet holdning til astmaen min i vosken alder. Prøver å trøste meg med det når ungen griner som verst.

[Anonym bruker]

Jeg har en mini med en lettere fi\unksjonshemning som medfører alt for ofte sykehusbesøk.

 

Det som hjulpet her er bl a innkjøp av lekedoktorsett, og full operasjon av bamser før og etter sykehusturer

 

Lite dikking på sykehuset. Har funnet ut at desto fortere desto bedre. Siste blodprøve ble tatt i løpet av tre minutter. Dvs mini rakk ikke å begynne hylinga før det hele var over.

 

Faste trutinerr foran vær tur som ikke krever faste er bolle og yndlingsdrikke. En bit bolle for hver gang legen gjør noe, og en bit bolle til legen hvis mini ikke skriker.

 

Bestikkelser er en fin ting. Hver gang det er noe au på gang og mini ikke hyler for mye vanker det en legobit.

 

[Anonym bruker]

jenta mi på 1 1/2 år har vert mye syk, masse masse ørebetennelser, kommet ut av tellingen på kor mange ganger nå, og hun har fått legeskrekk hun nå, hun og begynner å hylgrine bare hun ser stretoskopet, og klamrer seg til meg, hun har aldri tatt blodprøve, men har jo fått vaksiner da, men nå har jeg jo funnet ut at det finnes embla plaster eller hva det heter, så hun skal no slippe sprøyte smerter mer om stikkene er planlagte da.

 

Men veldig lite kjekt at hun blir så redd stakkars liten:(