har dere valgt åpen eller lukket donor?

[mamman&prinsessene]

Kanskje jeg har uttalt meg utydelig men jeg har aldri trodd at en donor er en 'far', jeg mener at jeg skrev om 'den faren han/hun IKKE FÅR'.

 

Jeg har ikke sagt og mener ikke at anonyme donorer TAR fra barnet retten på en FAR, jeg ser som sagt ikke på en donor som far, og det vil han aldri bli. Det blir jo svært vanskelig å holde en saklig debatt når debattantene ikke leser hva som blir skrevet men tolker det etter egen evne og interesse.

 

Hva vi velger å fortelle barnet vårt tenker jeg er opp til hver av oss. Alle barn er og forskjellige og har forskjellige behov. Hva jeg velger å si den dagen barnet mitt begynner å spørre vet jeg ikke i dag, men jeg tenker ikke at det er skadelig at jeg vet litt opp barnets opphav, og heller ikke at det vil være skadelig for barnet å få vite det lille vi får vite om han/hun ønsker det.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vil bare si at jeg har lært mye av denne debaten! selv om jeg ikke har bestemt meg for hvordan donor enda, så vet jeg ihvertfall litt mer om hva de forskjellige alternativene betyr :-)

 

takker!

[Anonym bruker]

For orden skyld så er jeg en ny Anonym i tråden. I forhold til flere av dere i denne tråden er jeg nok en ringrev å regne i hele denne prosessen - blant annet ifht antall forsøk og utprøvde metoder, men som endelig lyktes til slutt.

 

Det ser ut til at nye er kommet til her inne, som jo absolutt er bra for forumet. Jeg kjenner igjen runden med spørsmål og tanker rundt åpen eller lukket donor - muligheten for å kunne velge åpen donor i Dk er ganske ny og ble i første omgang kun tilbudt fra jordmor drevet klinikker, som feks Stork. Jeg som mange andre måtte etterhvert gå over til Ivf og dermed bruke lege drevet klinikk - der tilbys ikke åpen donor.

 

Poenget mitt er at vi har ulike årsaker bak oss til våre valg, ingen må dømmes her eller debatteres ned. Har lyst til nevne en annen ting også - iløpet av mine år her inne kan jeg ikke huske å ha lest mer primitiv og uhøflig tone enn det er her nå. Det har alltid vært styrken i 'Donor egg/sæd' forumet ifht kanskje øvrige forumer på BIM - at det er modne (les: ikke alder) mennesker og seriøst, med respektfull tone og ikke minst mye kunnskap om prosessen hos flere. Fordi temaet er komplisert på flere plan.

 

Lykke til med valgene!

 

Sign Anonym *

[Hocathy]

Er det noen som vet hvor en får tak i disse listene over donorer? Er det virkelig tilfelle at det er stor forskjell i alder på åpen og lukket donor?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg vet ikke noe om det er forskjell på alder, har ikke hørt noe om det.

Jeg har åpen donor og fikk listen fra Stork klinikken da jeg skulle bestille sæd.

[gliring]

Hej!

Jag har läst en del artiklar i ämnet och med ett underlag på 30 st kanske det är svårt att säga hur det är men Ole Schou på Cryos menar att de öppna donatorerna är äldre och har lite andra motiv.

Se artikel i Berlingske Tidende

http://www.berlingske.dk/article/20071005/danmark/110051259/

 

För övrigt har jag listorna som nämns ovan - det är bara att maila mig om ni vill ha dem mvh /Asta

[email protected]

[Tjorven1]

Takk gliring for artikkelen, jeg lager en egen tråd på den.

 

I Norge er det så og si bare homofile menn som donerer nå, jeg har fått vite kun homofile menn av en skikker kilde, men velger å ikke være så bastant. Dette skjedde etter at all donor sed nå er åpen i Norge.

 

Jeg har en venn som har fått bekreftet at han har 6 donorbarn som er født, og han gleder seg så mye til de blir 18 år så han kan være Pappa for dem. Han sier at han er Pappa til 6, og ikke donor...

 

I Norge er det bare gifte hetrofile par som får donere, og disse barna har jo allerede en far, tenk hva det kan gjøre for en familie, og en usikker 18 åring, når det plutselig dukker opp en "ny mye kulere" Pappa en den de har hatt de siste 18 årene...

Med dette i tankene er det faktisk endel Norske par som velger anonym donor i Danmark.

 

Dette er bare fakta jeg kommer med, håper ingen blir støtt.

 

[shot]

For det første så skjønner jeg ikke at folk kan tillate seg selv å oppføre seg på denne måten og slenge så mye "dritt" på en side som der man diskuterer noe så viktig som om man skal velge åpen eller anonym donor med tanke på fremtidige barn. Og at man i tillegg ikke kan bruke nicket sitt og stå for det man sier, sier mer enn nok. Men nok om det.

 

Vi endte opp med IVF og der ble valget tatt for oss, da de ikke tillater åpne donorer. Før den tid hadde vi flere inseminasjoner ved Stork også da med anonym donor. Vårt valg og våre tanker gikk ut på at det kun er sæd og at barnet vårt har 2 foreldre som alle andre. Det er bare det at det er 2 mammaer istedet for en mamma og en pappa. Vi følte ikke at barnet ville ha noe behov for å finne sitt opphav, da det vil få vite fra starten av at det ikke finnes noe pappa, bare 2 mammaer som fikk hjelp av legen. Så lenge man er ærlige med barna sine fra starten av tror jeg ikke det vil by på de store problemene.

 

Men jeg må si at etter jeg så et program av Operah om donorbarn her for en tid tilbake, revurderte jeg nesten mitt valg av anonym donor. Der var det mange "barn" (de var voksne nå) av anonyme donorer som "sleit" med at de aldri fikk vite sitt opphav. Men igjen så tror jeg at mye ligger på hvordan vi som foreldre legger dette frem for våre barn. Vet man fra starten av at det ikke finnes noe "pappa", har man heller ingen forventniger om å finne en. Har man åpen donor så vet man jo aldri om barnet velger å finne ut hvem dette er og heller ikke hvordan dette møtet går. Det kan bli en glede og det kan bli en skuffelse. Dette må jo også vi som foreldre forberede barna våre på og jeg regner med at de som har valgt åpen donor også er åpen for det og klar over at den dagen kan komme, da barnet vil finne sin donor. Sjansen for at donoren er død som det blir skrevet her inne er vel like liten som at andre folk skal dø.

 

Vi har alle våre tanker, meninger og holdninger til livet som gjør at vi har valgt som vi har valgt. Vi er alle forskjellige, derfor tar vi forskjellige valg også. Men hvorfor skal man ikke respektere de som har valgt og tenkt annerledes enn oss for det?? Vi forventer vel det samme av andre, at de skal behandle oss med respekt uansett hvilket valg vi har tatt?!!

 

Uansett mener jeg at ærlighet og åpenhet er nøkkelen til et godt forhold til våre barn

 

Med det samme kan jeg ta med at jeg selv har vært i den situasjonen der jeg har hatt en pappa, men en annen "ukjent" biologisk far(ikke donor). Eller jeg fikk vite hvem han var da jeg fyllte 18. Så ikke så ulikt situsjonen med åpen donor egentlig. Og jeg vet mye om tanker og følelser rundt dette temaet. Så jeg har vel kanskje et litt annet ståsted i denne diskusjonen enn mange av dere andre har. Og igjen må jeg da presisere at åpenhet og ærlighet er noe av det viktigste du kan gi dine barn, uansett om du har valgt åpen eller anonym donor.

 

[Anonym bruker]

Jeg signerer shot.

 

Jeg har vært her inne i flere år (har to storkebarn), og har aldri opplevd maken til stygg tråd. Det syns jeg er uverdig. At seksuell legning skulle ha noe med intellektuelle kunnskaper å gjøre trodde jeg var en utdødd debatt, og en som selv er lesbisk burde vel nettopp ikke dra opp det - eller?

 

Det viktigste i en slik prosess hvis man skal stå for valget sitt når barnet er 40 år (og det bør man!), er at man gjør det som oppleves som mest riktig - og det kan være både lukket og åpen donor.

 

Åpen donor var ikke aktuelt, fordi det kun var enkelte banker i USA som tilbød det den gangen, og disse donorene var utseendemessig svært ulike vår familie. Når det er sagt, er det også mulig å spore anonyme donorer, og donorer som er anonyme når det selges i Danmark, kan være mer "åpent" fra tilsv bank i USA. Programmet på Oprah så jeg, men man skal tenke på at 1. USA er et svært konservativt samfunn mht "familieverdier" som de kaller det.. Og 2. donorbarna det gjaldt ble "lagd" for 20 år siden, hvor det vel var LITT mer oppsiktsvekkende å være lagd på klinikk enn i dag.

 

Donoren jeg har brukt har vært "solgt" som anonym i Danmark, men jeg privatimporterte fra USA til Stork for å kunne bestemme utseende i større grad, og få utført en photomatch (som ikke er noen garanti - men øker sannsynligheten for at barnet ligner. Det var vellykket for vår del).

 

Vil barna mine bli med i donorsiblingregistry kan de det når de blir voksne, men det koster såpass mye pr år at det ikke er aktuelt å melde oss inn der nå - jeg ser ikke noe behov for det, det får evt de definere.

 

 

Ønsker dere alle et godt nytt år med nye muligheter!

 

[nelliej]

Jeg skal ikke kaste meg inn i denne overopphettede debatten, men jeg har noen betraktninger å komme med fra sidelinja. Jeg er gravid nå sammen med mannen min, og vi valgte lukket donor for å forsterke hans farsrolle slik at det ikke skulle være noen tvil i det, Nok om det, skal ikke si at dette er det riktige valget, men i vår situasjon syntes vi det var nødvendig. Unødvendig å si at jeg også er hetro...

 

Jeg har allikevel en ganske spessiell historie: Jeg er fosterbarn p.g.a dårlig norsk tidligere rådgivning som nektet meg å bli adoptert p.g.a funksjonsullikhet. Jeg visste kun navnet på begge foreldrene mine, men jeg har visst om dette hele tiden helt fra barndommen, og gjennom oppveksten har dette ført til blannede følelser. Da jeg var liten var jeg konstant redd for at det jeg kalte "fødemorra" mi skulle komme å ta meg vekk fra mamma. Da jeg ble 18 år tok jeg kontakt med min biologiske mor og hadde ganske romantiserte forestillinger om hvordan dette ville bli, men til min store skuffelse fant jeg at likheten mellom oss kun lå i utseende. Så dårlig opplevelse fikk jeg av dette at dette avskrekket meg til å ta kontakt med min biologiske far. Ved en tilfeldighet da jeg giftet meg for noen år siden ringte min mors biologiske kusine til meg, og hun kunne fortelle meg at hele slekten min hadde lurt på hvor jeg var, og at de ville gjerne møte meg. Neste års sommerferie møtte jeg dem. Nok en gang fikk jeg kun bekreftet det jeg tidligere hadde opplevd som 18 åring. Jeg kom ikke inn i noen større familie, de var ikke mine folk. Og om så var, så kun i blodet.

 

Og folkens, det er en myte at blod alltid er tjukkere enn vann. Nå kan man sikkert si til meg at "Du har ikke prøvd den andre siden, farssiden". Jeg har valgt å la være, og ælkjent at min langvarige fostermor som jeg opplever som min "mamma" og hennes familie er min familie.

For familie er for meg der jeg kan finne aksept og kjærlighet. Bare et lite innspill: Jeg tror at å være ærlig slik som Tjorven1 (det rådet fikk mamma av barnehjemsbestyrerinnen på det spedbarnshjemmet jeg bodde mine første leveår) beskriver det er lurt, så blir det ikke noe grubling og spekulering.

 

Jeg var jo skremt av tanken på min bilogiske opphav som liten om jeg hadde hatt det bedre av å ikke vite vet jeg ikke bare at dette er en fryktelig vanskelig avveining..

 

Jeg tenker slik at et barn som har blitt til med så mye "mikkmakk" som vi må gå gjennom virkelig vil føle seg elsket og ønsket.

 

Ønsker alle her inne lykke til med sine valg, for det vil være det riktige for akurat deg.

[Tjorven1]

Tusent takk Nelliejohansen for at du deler din historie og dine følelsesmessige erfaringer med oss!

 

Det betyr veldig mye for oss som ikke selv har opplevd det, eller retteresagt følt det så sterkt i livet som du.

 

Det har for min del vært ekstremt mye vurdringer, tanker, og diskusjoner rundt det at, jeg som ikke har opplevd lignene må ta ett så viktig valg, på vegne av våre ufødte barn.

 

Håper så inderlig at jeg har valgt det som er riktig for mitt barn, og håper alle dere andre har valgt det rette for deres barn.

 

Og jeg må tilføye det som ble nevnt over, at de donorbarna som var på Ophra, tilhører vår generasjon - og var de første donorbarna, altså kjempe spesiele - vi lever i en helt annen tid nå, hvor alle typer familier er normalisert, og ikke bare den konservative mor, far og barn familien er det eneste "rette".

 

Lykke til i valget jenter!

[Anonym bruker]

helt enig med deg!!!!! donoren er ikke noe far uansett, men da har man ihvertfall ikke stengt muligheten for en eventuellt nysjerrig 18 åring (og oppover). dessuten tror jeg ikke de som velger åpen donor vil oppmuntre til å ta kontakt. det er jo bare at da har det mulighet om det virkelig en dag skulle føles viktig for den å finne vedkommende.

[Anonym bruker]

Ny anonym her. Er skuffet over tonen i innleggene over her, det er første gangen i l a det året jeg har vært her inne jeg har lest så usaklige innlegg på Donordebatten. Tenkte inntil nå at dere/vi er mer reflekterte enn folk flest, men nå ser jeg at enkelte er akkurat like ille som de på krangle-eller anonymsidene. Godt at Tjorven og et par andre er mer saklige på slutten her.

Har selv valgt åpen donor og er fornøyd med det. Tror det er det viktigste overfor barnet-å vise at man er tilfreds med måten man har fått barn på.