Noen med doktorgrad her?

[Anonym bruker]

Freaket det deg ut at du låste deg arbeidsmessig for 3-4 år frem i tid? Er jo ikke som en "vanlig" jobb at man kan slutte midtveis, i hvertfall ikke uten MEGET god grunn. Holder ikke at man har funnet en annen jobb man heller vil ha, tenker jeg da.

Anyone?

[Anonym bruker]

Jeg skriver på en doktorgrad, men er i permisjon. Det plager ikke meg, men det er ingen økonomisk fornuftig løsning. En går fra 270-320 i lønn, og jeg bruker 4 år siden jeg har 20% undervisningsplikt. Det er ensomt. Kan slutte, men da står du på bar bakke.

 

Fordelen er at du kan få forske, noe få andre stillinger tillater i mitt fagfelt. Ikke uten grunn at realfagene i disse gode tidene har problem med å få nok til å ta graden, når en tjener tre ganger så mye i det private og en får drive på med faget sitt.

[Anonym bruker]

Jeg holder på fremdeles. Tanken på å forplikte meg i et visst antall år er ikke et problem for meg. Det er jo uansett ikke bra å bytte jobb hvert bidige år.

 

Det som gjorde at nesten lot være var tanken på at en doktorgrad innebærer mye overtid du ikke får betalt for og frykt for å ikke være dyktig nok.

[Anonym bruker]

Ikke bra å skifte jobb for ofte nei, ser den...men i tidligere jobber har jeg hatt muligheten hvis jeg f.eks har funnet en annen, bedre betalt, mer interessant jobb. Stresser meg litt at hvis jeg tar jobben er jeg "stuck" til doktorgraden er tatt.

Det økonomiske er fullstendig på trynet ja

Vet dessuten ikke om jeg bør påta meg dette med en relativt ung sønn å tenke på. Sukk, søkte først og fremst for å sondere terrenget og sjekke hvor attraktiv jeg er på jobbmarkedet. Regnet ikke med å bli tilbudt stillingen.

What to do.

[Gjest]

Hvis du ikke er motivert er det mange andre som er det. Tviler du bør du la være å kaste bort penger som kunne gått til noen med en snøballs sjans i helvete til å komme i mål. Det er uansett et steinhardt løp som suger margen ut av deg og familien til tider, og som sagt over her, du kan bare glemme arbeidstidsbestemmelser.

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat startet på en dr.grad. I mitt fagfelt kommer man mye lenger med en doktorgrad så jeg ser på det som en langsiktig investering. Selv om man tjener mindre nå vil man tjene mye bedre senere. Innenfor mitt felt er det heller ikke så altfor enkelt å få en fast stilling, derfor syns jeg det er en fordel at doktorgraden tar 4 år å fullføre. Man er forpliktet til å jobbe mye gratis ekstra, men så har man det til gjengjeld ganske fleksibelt da. Jeg syns også det er mye mer motiverende å gå på en jobb som jeg vet jeg vil få noe ut av personlig, enn å bare være en av "mengden" på et team. Å starte på en doktorgrad er selvfølgelig ikke en avgjørelse man tar med lett sinn da. Man kjenner seg selv best, og vet selv om det er noe man kan trives med eller ikke. Mange som ikke passer til å bli stipendiat. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk alle sammen for rene ord for penga. Blir noen diskusjoner med gubben i helgen før jeg må takke ja eller nei til uka...

 

[dårlig ånde]

hvor er alle disse lett tilgjengelige stipendiatstillingene egentlig? gjelder det postdoc ogsÅ? kanskje jeg skal bytte beite- innen mitt fagfelt er det ikke slik at man "søker for å sjekke hvor attraktiv man er" og tenker seg om lenge og vel før man takker ja evt nei. her er det bare å raske til seg det man kan få før en eller annen glefser til seg mulighetene dine rett foran nesa på deg.

 

[Anonym bruker]

Innen realfagene er der mange doktorgrader, og på ntnu var jo det krise en stund for ingen norske ville gå videre med doktorgrad. I motsetning til samfunnsfagene og humanistiske fagene der det blir utlyst en doktorgrad hvet andre år eller noe sånt. Realfagene skaffer deg alltid noe postdoc arbeid, men der er jo mange fond å søke midler til.

[dårlig ånde]

som jeg trodde. skulle siktet meg inn på mikrobiologi, ikke fransk litteratur.

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle snakker vi naturvitenskapelig ja. Er fullstendig klar over at jeg har et luksusproblem...

[prebs]

Jeg har sabla lyst på en iallfall : ) Tanken på å være så god på et lite fagområde tiltaler meg såre. Skal heller ikke legge skjul på at man får mer "tyngde" i uttalelsene innenfor fagmiljøet, og at det er en av drivkraftene. Økonomien skremmer meg ikke. Jeg er vant til å være "fattig" student, så... Men vi får se hva det blir til, det må helst klaffe på familiefronten også. Og ja - det er jo også mye hardt arbeid, så man må være topp motivert.

 

sug lut - har du doktorgrad?

[lystige lerke]

Nei, jeg var ikke skremt av tanken på å "låse" meg arbeidsmessig, men litt skremt av lønna. Nå er jeg ikke ferdig enda, siden jeg har fått et par barn.

 

Det krever steinhard disiplin. Og en tålmodig mann. Men det er også veldig kjekt å få betalt for å forske på akkurat det man vil.

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan søke rman geentlig på en doktorgrad/stipendiatstilling? Må man levere en fullstendig prosjektbeskrivelse i første omgang, eller er det en "vanlig" jobbsøknad?