Når en mamma aldri kommer hjem igjen.

[Anonym bruker]

Jeg får så vondt i meg når jeg leser om dødsulykker, og spesielt når det er kvinner som etterlater seg små barn. Det er selvsagt like trist når barn mister fedre, men når jeg leser at en mor etterlater seg små babyer, gjør det på en måte ekstra vondt.

 

Når jeg ammer, tenker jeg på hvordan det ville vært for barnet mitt om det var den siste ammestunden fordi mamma døde i en bilulykke.

 

Herregud, jeg må få noe annet å tenke på!

 

Er altfor lettpåvirkelig for tiden....

[Anonym bruker]

Huff, ja det er forferdelig. Stebroren min mistet tanten sin i en bilulykke. Med seg i bilen hadde hun de tre barna sine. To av de døde, men den tredje overlevde. Så nå er den tidligere familien på fem, en familie på to. Kan ikke forestille meg engang hvor ille det må være for far og sønn å ha mistet både mor og to barn/søsken.

 

Jeg er også altfor lettpåvirkelig, men syns det er litt "fint" å bli minnet på slike ting iblant. Det gjør at jeg er ennå mer takknemlig for å få oppleve sønnen min vokse opp. Selv på de dagene han er mest survete.

[Anonym bruker]

Det har du faktisk helt rett i! Det setter ting i perspektiv, ja.

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har nettopp hatt en ulykket her i nærheten der tre små barn mistet moren sin, og det gjør helt vondt inni meg å tenke på de som sitter igjenn! Tar lett til tårene når jeg leser om ulykker der særlig barn er innvolvert.

Vi trenger å bli minnet om hvor dyrbart livet er og virkelig sette pris på det vi har og nyte dagene med dem vi er glad i.

[Anonym bruker]

Du tenker sikkert på ulykken på ved Nordhordalandsbroen, ikke sant? Det er den som sitter i hodet mitt også.

 

På søndag snakket jeg kort med søsteren til den omkomne (hun er mamma til en på fotballlaget til sønnen min), en helt triviell samtale. Noen dager senere er hun uten søsteren sin, sønnen hennes uten tanten sin, tre barn og en mann uten mammaen i huset...

 

Helt forferdelig trist!

 

HI

[Anonym bruker]

*grøss* Måtte det aldri ramme oss eller noen andre, for den del.

[Anonym bruker]

Kanskje værre for deg å tenke på en for en liten baby og oppleve? Hadde vel vært værre om barnet var 2-4 år.

[Anonym bruker]

Huff, dette tenker jeg også på. I tillegg tenker jeg på hva om det er siste gang jeg ser barnet mitt enten ved at noe skjer med meg eller han. Har opplevd ulykker både med barn og voksne involvert. Samtidig tenker jeg at jeg ikke kan la det påvirke livet mitt altfor mye. Som det står i en sang: Er du altfor redd for døden, blir du redd for livet og.

 

Jeg tror det er viktig å leve her og nå, og sette pris på det en har.

[Anonym bruker]

En baby blir ranet for minnene om mamma... Reaksjonene vil gjerne komme senere i livet, som for min halvsøster som mistet sin mamma når hun var 4 mnd gammel. Hun sliter i dag psykisk og er uføretrygdet.

 

Tror til syvende og sist at alder hos barnet ikke spiller så stor rolle...

[Anonym bruker]

Så sant, så sant!

[Anonym bruker]

Hvis halvsøsteren din er uføret idag pga at hun mistet morra si som baby, så ljuger hun. Er nok heller bare lat og arbeidssky og synes det er greit å skylde på en opplevelse hun engang ikke husker noe fra.

[Magehus]

For en jævlig ufølsom kommentar!

Vær så snill å hold slike ting inni deg!!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er ikke det årsaken ene og alene. Men når man som baby har en far som jobber i forsvaret og er bortreist 9 mnd av året, er det ikke så bra for et lite barn å pendle mellom besteforeldre, onkler og tanter i de tre første leveårene. Det gir ikke stabilitet nok til at barnet vokser opp som en trygg person, og før du vet ordet av det har barnet store emosjonelle sår. Hvorfor gidder jeg egentlig å forklare for et menneske som er blottet for empati...?

 

Du har tydeligvis emosjonelle skader selv, annie 16:58. Maken til ufølsomhet!

[Anonym bruker]

Ja, det er den ulykken jeg tenker på. Synes det er så ufattelig trist! Jeg kjenner ikke de innvolverte, men kunne ønske jeg kunne holdt dem, og trøstet.

Det er jo så små barn også, men tenker mest på den eldste, som er i en utrolig sår alder og jeg håper de finner masse styrke til å komme igjennom dette sammen!

[Anonym bruker]

den ulykken var grusom, og heller ikke lenge siden siste ulykken med en 2 eller 3 barns mor her ute.

synest det var helt fælt, kjørte forbi når familien tente lys på ulykkesstedet, var kjempe trist!

 

det setter ting i perspektiv.. og hvor kjapt det kan skje!

 

 

[Anonym bruker]

Er ikke blottet for empati, men noen ganger svir sannheten litt. Problemet ligger heller i at faren ikke tok ansvar og var hjemme hos sitt barn.

[Anonym bruker]

Har utviklet lett angst for å kjøre bil/ at min datter sitter på etter jeg fikk barn jeg... Har alltid vært påpasselig og litt nervøs i trafikken selv, men etter at jeg har lest om så mange ulykker hvor foreldre eller besteforeldre overlever, mens barnet i bilen på 1-4 år omkommer, så er jeg livredd for at hun skal bli utsatt for en bilulykke...