Sogno Skrevet 12. desember 2008 #1 Skrevet 12. desember 2008 ...å vente sitt første barn med en som allerede har barn og har vært gjennom alt med en annen? Samboeren min er en fantastisk kjæreste og far til sine barn. Og jeg er ikke det minste i tvil om at det er dette jeg vil. Likevel så føles det litt ensomt å være den eneste som opplever gleden og denne spennende prosessen for første gang. Og det er ingen andre områder jeg synes det er like kjedelig å bli sammenliknet med en eks som når det gjelder graviditet, fødsel og barn.
lillespirenmin Skrevet 12. desember 2008 #2 Skrevet 12. desember 2008 vet akkurat hvordan du har det! Da vi ventet vår første i fjor, tenkte jeg på dette hele tiden siden samboer har barn fra før.ALT var jo nytt for meg og det er jo noe spesiellt med førstemann...Men samboer bedyret at det var spesiellt,siden det var første med meg...om dette var noe han bare sa vet jeg ikke,men hjalp litt å tenke på det..Han var også flink til å ikke trekke frem ting de gjorde når sånn og sånn skjedde,eller sammenligne svangerskap,fødsel og den første tiden.Da tror jeg at jeg hadde blitt gal. Gjør mannen din dette? I så fall be han slutte først som sist,ingenting blir bedre av det. Til slutt vil jeg råde deg til å snakke med mannen din om dette, luft tankene uansett hvor dumme de kan virke...
Sogno Skrevet 12. desember 2008 Forfatter #3 Skrevet 12. desember 2008 Godt å vite at det ikke bare er jeg som er sær som tenker sånn. Å få barn vil nok alltid være fantastisk, men tror det er umulig å komme bort fra at det er ekstra spennende med førstemann fordi absolutt alt er nytt. Samboeren min er heldigvis flink til ikke å snakke om hvordan det har vært de andre gangene og tror ikke at det kommer til å bli et problem. Likefullt så er jeg den eneste av oss som er helt fersk i gamet...
smeltpåtjukka Skrevet 12. desember 2008 #4 Skrevet 12. desember 2008 Hei! Jeg tenker at dette svangerskapet og barnet som dere har i vente blir kanskje like stort som hans første?! Denne gangen får han barn sammen med deg som han elsker. Dere vil få en ny tilværelse uansett og jeg tror ikke gleden hans er noe mindre nå. Du sier han er flink til å ikke snakke om sine opplevelser fra den gangen han ble pappa for første gang. Det er bra. Prøv og gled deg over det livet dere har i vente og del disse tankene med han Det ordner seg nok! Lykke til
dinadina Skrevet 12. desember 2008 #5 Skrevet 12. desember 2008 Jeg har vært gravid tre ganger, og mannen min og jeg har to vakre barn på 4 og 6 år. Selv om det bare gikk 17 måneder fra jeg fødte til jeg var gravid igjen, så var det en helt ny reise som begynte. Jeg ble overrasket over hvor nytt og anderledes det var, og svangerskapene kunne nesten ikke sammenlignes i det hele tatt. Så, tro samboeren din på at dette er som en helt ny opplevelse for ham. Spesielt siden dette er deres første barn sammen, så gjør det jo situasjonen helt anderledes for ham. Jevnt over er de fleste mannfolkene litt "fraværende" under svangerskapet, så det er sikkert ikke så mye han fikk med seg uansett... :-)
Snikskytteren er storebror! Skrevet 13. desember 2008 #6 Skrevet 13. desember 2008 Skjønner hva du mener. Jeg har et barn fra før, og det har han også, men det er det første vi venter sammen. Jeg synes det er litt sårt når han sier ting som " vi var ikke på ultralyd" Og "jeg vil ikke se hode til babyen når det kommer på fødsel for det gjorde jeg sist...." Synes ikke det er noe gøy jeg.
Sogno Skrevet 19. desember 2008 Forfatter #7 Skrevet 19. desember 2008 Takk for flere gode tilbakemeldinger - alle med noe felles med mine egne tanker. Kjæresten min er helt super han, barnet er planlagt, vi har nettopp kjøpt drømmehuset og planen er å tilbringe livet sammen. Så glede over et felles barn opplever nok han også. Likevel så er det litt sårt når drømmen min om barn endelig går i oppfyllelse at jeg ikke fullt ut kan dele den med den jeg elsker. Det er ikke til å komme fra at det er jeg som vil ha barn, han hadde allerede vært gjennom det og måtte akseptere at det var en betingelse for at forholdet vårt kunne satses på. Vi har diskutert dette for lenge siden. Da ble han bare irritert og sa at jeg hele tiden har vært klar over at han kom som en "pakkeløsning". Er jo fullstendig inneforstått med det. Og har ikke problemer med barna hans. Det er vissheten om alt det nye som mange par får oppleve sammen og som han fikk med en annen som er tung å svelge. Er nesten som jeg allerede gleder meg til nr 2- for da stiller vi likt og kan få en felles opplevelse.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå