Et innlegg angående abort

[Anonym bruker]

Først vil jeg fortelle min historie:

I sommer ble jeg uplanlagt gravid (fullammet og gikk på cerazette) da datteren vår var 4 måneder. Vi hadde akkurat kjøpt oss hus og brukt opp alle sparepengene på å pusse opp. Jeg hadde ingen jobb å gå tilbake til etter permisjonen. Jeg hadde et trøblete svangerskap med mange netter på sykehus, og legene mente det var stor sannsynlighet for at det ville skje i neste svangerskap også.

Så derfor ble det til at vi tok abort, på grunn av følgende:

1) Jeg ville ikke bli liggende på sykehus store deler av svangerskapet, og miste mye tid med datteren min da hun var så liten.

2) Vi hadde brukt opp alle sparepenger, og fordi jeg ikke hadde noen jobb å gå tilbake til var ikke økonomien mye å skryte av. Vi synes det er viktig å ha økonomi til å klare å tilby barna det de trenger.

 

Dette var ikke en lett avgjørelse, jeg var til mange samtaler med fastlege og hos Amathea. Jeg gråt meg i søvn hver kveld, jeg gråt faktisk helt til jeg ble lagt i narkose for å ta aborten. Selv om dette var utrolig tungt i ettertid også, vet jeg at jeg valgte riktig for meg selv og familien min.

 

Så til poenget mitt: Hver eneste gang noen her inne vurderer en abort eller spør om noe rundt abort, kommer disse innhuga motstanderne. Og de viser ingen nåde!! Da får man så hatten passer, om at man dreper et liv og at man ikke tar ansvar for livet sitt også videre.

Jeg både forstår og respekterer at folk er imot abort. Dette er et følsomt tema, og folk har gjerne meninger.

Men kan ikke dere motstandere også respektere de som velger å ta abort? Jeg vet noen bruker abort som "prevensjon" og de kan dere gjerne hakke på så mye dere vil for min del. For det er feil, også i mine øyne. MEN her snakker jeg om de som tar abort på grunn av tungtveiende årsaker, og som IKKE tar lett på en slik avgjørelse.

Hvorfor må dere være så slemme?? Når noen spør om ting rundt abort her inne, og det går tydelig frem av innlegget at dette er noe som er veldig vanskelig for dem, hvorfor slenge dritt? hvorfor gjøre ting enda vanskeligere for dem?

Abort er faktisk lovlig i Norge, og da må man faktisk få lov til å gjennomføre en abort uten å bli sett ned på av andre. Jeg har ikke fortalt noen at jeg har tatt abort, nettopp fordi jeg vet at sånne som dere kommer til å rakke ned på meg og slenge dritt. Og det er ikke noe jeg ønsker, da jeg synes det er tungt nok å takle dette fra før.

 

Så vær så snill, respekter andres meninger og oppfør dere som folk. Hold meningene deres for dere selv, såfremt dere ikke blir spurt om å kommentere på en negativ måte! Diskuter i stedet med andre motstandere og få ut all aggresjon og sinne dere måtte ha mot dem i stedet. For dere er tydeligvis fulle av ondskap, slik dere holder på!!!

[Anonym bruker]

Jeg passer på å ikke snakke slik til venner som har tatt abort, fordi skaden er skjedd, og jeg ikke ønsker å legge sten til byrden for dem. Men samtidig er det vanskelig å ikke ytre sin mening når så mange tar abort, og de færreste har særlig gode grunner til det. Ser man det som et liv må man rope ut, og det er der vi er forskjellige. Noen av oss ser et 10 uker gammelt embryo som et liv, selv om andre ikke gjør det. Om det var lovlig å avlive nyfødte på en human måte ville vel de fleste rope ut, selv om det medførte ekstra smerte for dem som valgte å avlive barnet sitt, og selv om de hadde vært i sin fulle rett til å gjøre det juridisk sett.

 

Hvis du hadde født dette barnet ville du aldri angret på det, og du ville funnet en løsning. I situasjonen blir man kanskje fortvilet, men man vil aldri angre på at man har født et barn. Om man får mindre tid med babyen får pappaen stille ekstra opp. Barnet man allerede har vil også i fremtiden være glad for at søsteren eller broren fikk leve.

 

Økonomi ordner seg alltid, det finnes viktigere ting.

[Anonym bruker]

HI, leit å høre om dine erfaringer rundt dette, men hvorfor forsvarer du deg her? Det er ingen som har noe med hva du velger å gjøre i ditt liv. Har selv tatt abort jeg, men jeg har ikke noe ønske om å forsvare det her til en gjeng med damer og menn som kapper huet av en så fort de får anledning.

 

Ikke bry deg noe om det, du gjorde helt sikkert det som var riktig for deg og dine!

[Anonym bruker]

HI jeg skjønner det kjempe godt! Jeg hadde gjort akkurat det samme. Tåplig av anonym over her og si at alt ordner seg. Vet du hva, det er ikke alltid det gjør det. Tenkt for en sorg HI hadde følt hvis hun ble lagt inn og ikke fikk tid med babyen sin! Og hva da med penger, måtte far ta seg av barnet og ta over permisjonen til feks 80% lønn? Nei dere gjorde det riktige for dere der og da, det er jo det som er viktig! Helt enig at disse abortmotstanderne kan spare seg mange av kommentarene.

 

Jeg har selv ikke tatt abort, men har all respekt for dere som har vært i en situasjon slik at dere måtte gjøre det, det er helt sikkert beintøft! Og stor forskjell på de som blir uplanlagt gravid ved bruk av prevensjon og de som ikke bruker det, syns nå jeg.

 

[Anonym bruker]

Vi er forskjellige ja, og det er det jeg mener at man må respektere. Jeg respekterer fullt ut deg som motstander, men da mener jeg at du må respektere meg også.

 

Og når det gjelder mine grunner til å ta abort, har jeg allerede forklart det og ser ingen grunn til å måtte forsvare dette ovenfor deg. Dette er grunner som var viktige for meg og min familie.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er tøft pengemessig, og ift risiko for sykehusinnleggelse. Men greien her er som sagt at noen av oss ser embryoet som et liv. Og da finner man som sagt en løsning. Hvis alternativet var å ta abort i uke 28, for å ta et tall, fordi man da så at man måtte innlegges, og at det ble for tøft økonomisk, og ift barnet man alt hadde, ville dere ment det samme? Selvsagt ville dere ikke det.

 

Mens for meg er det slik at det ikke er noen forskjell på å ta abort i uke tolv, eller i uke 28. Begge deler tar et vakkert liv i mine øyne, og da er det umulig å si at det finnes gode grunner til å ta det bort.

 

Det er der vi er forskjellige - noen mener det er en celleklump, jeg mener det er et lite barn.

[Anonym bruker]

Til anonym 9:54 og 9:57

Tusen takk for gode ord

 

Jeg skrev dette for å forsvare alle som tar abort og som sliter med avgjørelsen. Jeg blir lei meg hver gang jeg ser en tråd her inne hvor motstanderne angriper en stakkar som sliter voldsomt med valget sitt.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Jeg respekterer valget ditt ut fra at du ikke anser det som et liv. Hvis jeg ikke hadde ansett et tolv uker gammelt embryo som et liv ville jeg ikke hatt barn i dag:) Da hadde jeg også tatt abort, så jeg skjønner at det blir litt enklere da. Men for meg var det helt umulig å i det hele tatt vurdere abort, siden det i mine øyne er et liv som tas bort.

[Anonym bruker]

Selvsagt ville vi ikke tatt abort i uke 28 pga en sykehusinnleggelse. Og det er ikke det som er poenget mitt.

 

Jeg forstår at vi er forskjellige, og at noen mener det er et barn mens andre mener det er celleklump. Og du må gjerne mene at det er et barn og si at du aldri ville fjernet det uansett.

Men vær så snill å slutt å kritisere de som mener noe annet enn deg, det er det jeg mener med innlegget mitt.

 

HI.

[Anonym bruker]

Du skjønner at det blir litt enklere da?? Det er ingenting med en sånn situasjon som er enkelt, det er jo det som er poenget her!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg blir IKKE lei meg om det dukker opp et innlegg eller flere fra disse ihuga motstanderne. De får faktisk mene hva de vil for meg, og de får faktisk også ordlegge seg slik de vil for meg. Det sier mer om dem som mennesker og tar fra dem all troverdighet når de gjør det, synes jeg.

Har selv tatt abort og angrer ikke på det. Om andre ikke forstår min avgjørelse gir jeg mildt sagt fanken i det.

Ikke la ekstremistene ha makt til å gjøre deg lei deg!

Aborttemaet er ikke svart/hvitt under noen som helst omstendigheter, og de som ikke forstår det har heller ikke innsikt nok til å bli tatt seriøst i en debatt.

[Anonym bruker]

På de fleste områder er jeg enig i at man ikke skal kritisere noen bare fordi de mener noe annet enn en selv. Jeg pleier faktisk å være ganske tolerant:)

 

Men for oss som ser dette som et liv er det en enorm følelse av sorg og maktesløshet å vite at vi ikke kan stanse helsevesen og foreldre i å ta liv. Vi føler for den bittelille kroppen som røskes ut av mors liv, og som aldri fikk sjansen til å åpne øynene sine ute i verden, og leve.

 

Da blir det umulig å holde kjeft, fordi det er snakk om noe langt mer alvorlig enn en kvinne som er i en vond situasjon når hun tar abort. Kan man redde et lite barn, la et lite barn få muligheten til å vokse opp, gjennom å fortelle kvinner at det faktisk er fullt mulig å finne en løsning, er det verdt det. Uansett om noen andre kvinner blir såret av det.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at det er enkelt. Men at det er enklere enn det ville vært for meg. For meg var det som sagt umulig.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok både jeg og flere med meg ser på fosteret som et liv, men kanskje ikke et såkalt ukrenkelig menneske ennå.

Du må nesten gå på lovverket i denne saken og kjempe for å gjøre abort ulovlig da, du kan jo umulig nå hver eneste kvinne som befinner seg i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

Og det går jo an å ta abort før uke 12 også da... Man kan ikke sammenligne et embryo med et barn som er levedyktig i uke 28. Har selv mistet flere ganger, veldig mange av svangerskapene ender i spontanabort før uke 12 pga at EMBRYOET ikke er levedyktig, så vær så snill å dropp sammenlligningen med et barn i uke 28. Kjenner en som ble født i den uken, og det er vel en noe søkt sammenligning.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke på det stadiet at jeg har en livsmisjon som går ut på å nå ut til alle kvinner i den situasjonen. Jeg aksepterer at jeg ikke kan endre denne loven, og at jeg heller ikke kan krenke kvinner som velger slik de gjør. Jeg ville for eksempel aldri kalt en kvinne som tar abort for en morder, slik enkelte gjør.

 

Fordi jeg forstår hvorfor kvinner gjør som de gjør. De ser embryoet som noe annet enn jeg gjør, og da er det ikke ondskap i handlingen deres.

 

Jeg har likevel et behov for å prøve å forklare hvorfor jeg føler som jeg gjør, og hvorfor jeg ikke synes argumentene for at abort er riktig, ikke holder. I mitt hode, riktignok, jeg skjønner at mange er uenige med meg.

 

Men et spørsmål - hvordan definerer du dette livet? Det er et liv, men ikke ukrenkelig ennå - hva legger du i det? Blir det som å ta hunden til dyrlegen for avlivning, eller er det fordi embryoet ikke kan tenke ennå, ikke er levedyktig ennå, eller hva?

[Anonym bruker]

Da synes jeg du skal finne en løsning for alle kvinner som sliter med dette jeg. Reise rundt og følge hver enkelt kvinne i hverdagen, og komme med en løsning som fungerer. Høres ut som det er så enkelt for deg. det er nemlig ikke det

[Anonym bruker]

Jeg kan definere dette livet for deg: jeg har hatt en SA i uke 13. Det kom MASSE blod og endel klumper. Det var ikke noe der som lignet et barn, og jeg tviler sterkt på at disse klumpene kan føle noe eller kjenne noe.

[Anonym bruker]

Alle kvinner er utrustet med ulike ressurser. Det skjønner jeg. Men når man ser at 16 år gamle jenter klarer å ta seg av et barn, at alenemødrene i Norge klarer å gjøre en god jobb, at noen får tvillinger, andre får veldig tette barn, og klarer å få det til, så skjønner jeg ikke at husbygging skal være grunn til å ta abort. Eller at en mulig sykehusinnleggelse skal være grunn til å ta abort.

 

Jeg ble selv tidlig gravid, deretter gravid få måneder etter fødsel, begge var studenter, eide ikke nåla i veggen, og vi har aldri angret på de flotte barna vi har fått. Vi hadde heller ikke kjent hverandre mer enn et par måneder da testen var positiv. Alt går hvis man bare er villig til å ofre litt.

[Anonym bruker]

Så flott at du klarte det. All ære til deg!

og fordi jeg valgte abort betyr ikke det at jeg er dårlig utrustet med tanke på ressurser.

 

 

[Anonym bruker]

Neida. Dette med ressurser var svar til anonym som skrev at jeg fikk følge alle kvinner i deres hverdag, og finne en løsning til akkurat dem. Jeg ser at det ikke er like enkelt for alle å se at det finnes løsninger, og ikke alle har ressursene på sin side i forhold til dette å skulle klare å oppfostre et barn, men det er noe jeg tror kommer naturlig til de aller fleste når de først blir mor.

 

Jeg mener absolutt ikke at du er ressurssvak.