Gjest Skrevet 12. desember 2008 #1 Skrevet 12. desember 2008 Ble litt inspirert av den andre tråden og er ikke enig med HI der heller. Jeg har 3 svært ulike fødsler bak meg og vil derfor komme med følgende tips, eller råd, til alle førstegangsfødende: Sett deg litt inn i hva en fødsel er, hvilke smertelindringen man kan få, litt om keisersnitt, litt om ulike fødestillinger osv og gjør deg opp noen tanker om hva du tror vil passe bra for deg. Skriv dem gjerne ned og legg ved helsekortet, tenk litt over hvordan du vil foretrekke at JM skal være, oppmuntrende? streng? fortelle mye? holde mest kjeft?, de setter faktisk pris på å vite slikt er min erfaring, for da kan de letne opplevelsen litt for deg. Det en derimot _ikke_ bør gjøre er å detaljplanlegge fødselen sin eller bli for bestemt på hvordan man vil ha det på forhånd, ikke bli bombastisk på forhånd. Ikke bestem dere for at dere skal føde i vann, skal sitte på huk, skal ha epidural, ikke skal ha epidirual, skal føde vaginalt osv, er lov å ønske det slik, men det blir jo ikke alltid dette går an eller du vil det slik likevel når det først står på. Alle kvinner er ulike, alle barn er ulike og alle fødsler er ulike, ingen i hele verden kan fortelle hvilken fødsel akkurat du vil få akkurat denne gangen. Derfor er det lurt å ha tenkt igjennom ting, men ikke planlagt noe for nøye. Planlegger man for mye så kan man risikere å ende opp med å få sjokk over fødselsforløpet og etterpå føle seg litt snytt for den fødselsopplevelsen man hadde sett for seg, og det er ikke noe kjekt. Kort oppsummert: Vær litt opplyste og gjennomtenkte, men åpne for tilfeldighetene som tross alt råder under en fødsel.
3 prins på vei Skrevet 12. desember 2008 #2 Skrevet 12. desember 2008 Syns dette var veldig godt skrevet. Har født to barn og venter nummer 3, henger meg på denne her:)
TusseMor07&09&14 Skrevet 12. desember 2008 #3 Skrevet 12. desember 2008 Godt skrevet ja:o) Signerer her jeg...
pjokkemamma*07+10* Skrevet 12. desember 2008 #4 Skrevet 12. desember 2008 Kjempebra skrevet. Helt helt enig. Når jeg skulle ha min første, TRODDE jeg at jeg var åpen for at det kunne ta mange veier. Men jeg hadde f.eks ikke ofret en tanke at det kunne bli keisersnitt. Og det ble det plutselig, masse drama, men det gikk fint til slutt. Skulle ønske jeg hadde visst litt mer om keisersnitt, og om hvordan ting da blir i etterkant. Forøvrig Alva, jeg husker deg fra sist jeg var her inne, og jeg husker jeg tenkte at det var så imponerende at du hadde tre barn...Så fantastisk at du skal ha enda en!!
Gjest Skrevet 12. desember 2008 #5 Skrevet 12. desember 2008 Ja jeg ser du har en 07 unge du også :-) Min 07 klump er født i juni, din da? Denne vesle lille spiren i magen (som visst nok er respektingydende 3 mm stor fikk jeg vite i går) var ikke akkurat helt planlagt da, derav "navnet", men vi må jo bare få det til dette også. Skal dog ærlig innrømme at jeg gruer meg litt til 4 små barn på en gang, det kommer til å bli veldig travelt!
TusseMor07&09&14 Skrevet 12. desember 2008 #6 Skrevet 12. desember 2008 Må bare henge meg på Alva. Jeg mente nemlig at du hadde en 07 unge og, men var litt usikker. Lillegutten min er født i mai. Grunnen til at jeg mente å huske deg var at jeg en gang skrev et innlegg om redsel for fødsel, og du svarte så fint:o) Fødselen gikk forøvirg veldig fint! Moro at du og skal ha en til da:o) Lykke til da!
cec26 Skrevet 12. desember 2008 #7 Skrevet 12. desember 2008 Dette var som jeg skulle ha sagt det selv, jeg har født to barn, nummer 3 på vei.. og begge de to fødslene var så totalt forskjellige.. med nummer 1 så hadde jeg liksom planlagt alt på forhånd, ingen ting ble sånn som jeg hadde planlagt... så alt det som da skjedde under den fødselen hadde ikke jeg satt meg inn i.. fordi jeg hadde bare fokus på at jeg skule ha det sånn og sånn.. Min første fødsel holdt på i 40 timer ( fra 3 cm til full åpnig ) Selvføgelig ble det epudral ( noe som jeg ikke skulle ha ,hehe) , Derfor ble jeg sengeliggende, gutten min kom med ansiktet først, noe som hente opp med vakkum og 20 mennekser inne på fødestua fordi vi mistet hjertelyden da han satt fast med en skulder... Alt gikk bra, men ingen ting ble sånn som jeg hadde planlagt... Nummer to kom 20 mnd etter... da rakk jeg ingen ting, fordi ungen var ute på 2 timer fra første rie.. og vi har en time å kjøre til sykehuset... Jeg fikk også styrtblødninger etterpå, og måtte på utskrapning i 2 timer.. derfor fikk jeg ikke sett ungen min på mange timer fordi jeg lå på oppvåkning til dagen etterpå fordi jeg ble så dårlig av narkosen... så ingen ting kan planlegges.. så med nummer 3 så går jeg med et veldig åpent sinn...hehe
Graviden/4.mann*har*født* Skrevet 12. desember 2008 #8 Skrevet 12. desember 2008 Helt enig med HI her:=) Veldig godt formulert! Skal snart føde for 4. gang, og kan skrive under på at en vet aldri hva s som kan skje;) Har født "normalt" på sykehus, hatt 1 styrt-hjemmefødsel (som IKKE var planlagt), og enda en styrt fødsel -men da rakk vi sykehuset akkurat... Så det å ikke detaljplanlegge noe, men skaffe seg mest mulig info synes jeg er kjempefornuftig!
Gjest Skrevet 12. desember 2008 #9 Skrevet 12. desember 2008 Så artig at du husker slike ting :-) Flott at fødselen din gikk fint!
TusseMor07&09&14 Skrevet 12. desember 2008 #10 Skrevet 12. desember 2008 hehe... ja... ikke så rart jeg husket det siden det var redsel rundt fødsel som preget mye av hverdagen i forrige svangerskap. Jammen glad jeg er over det nå! Du får ha god jul:o)
tullemor_til_snart_4 Skrevet 13. desember 2008 #11 Skrevet 13. desember 2008 Synes denne har havnet altfor langt ned på listen... Er helt enig med det som er skrevet. En kjapp fødsel, og forventet en kjappere 2 gang. ALLE sa jo det! men nei da, fra lett under 6t fra vannet gikk med 1 til tøffe 29t med nr 2. denne gangen. Denne gangen er jeg åpen for ALT!!
meg & to små vampyrer Skrevet 13. desember 2008 #12 Skrevet 13. desember 2008 Dette var gode tips som jeg kan si med enige i.
Gjest Skrevet 13. desember 2008 #13 Skrevet 13. desember 2008 Takk for tips. Ser det er mange flergangsfødende som svarer her og er enig. Jeg er førstegangsfødende, og prøver å ha et åpent sinn. Har jo tenkt litt over hvordan jeg vil ha det, men er jo også åpen for at det ikke blir sånn. Det jeg frykter mest, er keisersnitt. Er redd for at noen skal skjære i kroppen min. Har aldri blitt operert i mitt liv, og første gang jeg ble innlagt på sykehus, var etter at jeg ble gravid (ble født på fødehjem).
Poppie Skrevet 13. desember 2008 #14 Skrevet 13. desember 2008 Gode tips du kommer med! Selv om jeg er andregangs, så syns jeg det var nyttig. Tror jeg skal sette meg litt inn i keisersnitt likevel (for det er jo noe som ikke skjer meg, ikke sant? hehe). Det jeg savnet sist jeg fødte, var at jordmor visste mer om meg og mine ønsker for fødselen. Det var ikke mye som gikk slik jeg håpet og hadde ønsket sist (mest fordi fødselen måtte settes i gang, men også fordi jeg ikke klarte å formidle ønsker). Derfor vil jeg bare understreke viktigheten av å skrive litt om dere selv og ønsker for fødselen og gi brevet når dere kommer for å føde. Dette er kanskje ikke så viktig for dem som tar styringen selv og klarer å si klart i fra hele veien? Mens for sånne som meg, som er litt forsiktig og helst ikke vil være til bry, vil i alle fall ha stor hjelp av et slikt brev. En ting jeg i alle fall skal skrive er at dersom jeg hyyyyler "EPIDURAL", så trenger ikke det å bety at jeg må ha epidural med en gang. Det betyr igrunn at "nå har jeg sinnsykt vondt og trenger hjelp". Dette er det bra for jordmor å vite. For enkelte andre hyler ikke etter epidural før det er absolutt nødvendig, og ville følt seg veldig dårlig behandlet om de ikke fikk det med en gang. Ikke så lett for jordmor å vite. Så dersom du vet hvordan du reagerer i enkelte tilfeller (kanskje lettest å vite om du har født før?), så skriv det ned. Og forresten, noe jeg ikke visste sist jeg fødte: Det kan være veldig godt med bevegelse under fødselen! Det kan dempe smerter. Jeg visste forsåvidt at det hjalp for noen å gå rundt og bevege seg osv, men jeg visste for lite om viktigheten av selv små bevegelser. Jeg satt i badekar en liten stund sist, å gå noe sted var jo helt utelukket, men jeg ble sittende helt i ro. Så etter en liten stund, hjalp ikke vannet noe mer, jeg ble knytt, følte ingen pauser mellom riene lenger, holdt ikke ut smertene og hylte etter epidural og keisersnitt osv. I ettertid har jeg forstått at selv små rugge-bevegelser, gjerne at mannen eller jordmor beveger deg litt frem og tilbake om du ikke klarer det selv, eller at man snur seg litt rundt innimellom, kan hjelpe en del.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå