Frustrert! Hva hadde dere gjort? (ang jobb )

[ponni-petra]

Etter flere år med prøving og SA og diverse (IVF denne gang) tenkte jeg å ville være sikker på at det så greit ut før jeg involverte jobben. Men nå angrer jeg! Hadde mine 3 første nattevakter i helga og det var mye tøffere enn jeg hadde trodd (de var endatil rolige) og jeg har vært urolig siden og kjent etter tegn på at ting skulle være galt. (er 9+2 i dag) Neste har jeg nyttårsaften, og jeg må si jeg gruer meg litt til de.

 

Men jeg synes nesten det begynner å bli litt sent å komme nå å si at jeg ikke kan /vil jobbe nyttårsaften. Er jo bare noen uker til. Og vi er ganske få som går denne turnusen, så det vil si at en av mine andre 7 kolleger som har fått fri nyttår blir nødt til å jobbe likevel. Argh!! Blir litt frustrert her. Hvorfor har jeg ikke sagt noe tidligere??? Hva hadde dere gjort?

 

[Gjest]

Mitt råd er at du burde følge kroppens signaler og tenke på det beste for deg i en sånn situasjon.er ikke vits å ta noen sjangser.men skjønner hvordan du har det,det er ikke greit når det går ut over andre og spesielt ikke en sånn dag som alle helst vil ha fri.Men tenk på hva som er viktig her,etterhvert vil alle ha forståelse for at du valgte som du gjorde uansett..!håper det går bra

[Hilsen Aud]

Hvis du tar det opp med sjefen din vil nok h*n helt sikkert forstå ettersom du har en lang prøverhistorie og dette er nå et resultat av IVF.

Det er ikke "bare-bare" dette svangerskapet!

 

Jeg er selv sjef og ville i alle fall ha hatt forståelse.... Men så er jo jeg kvinne da.....

[ponni-petra]

Takk for svar! Har kvinnelig sjef jeg og...men hun er ikke bestandig like rund i kantene... Men men. Må vel bare krype til korset å snakke med henne i morgen. I allefall høre hva mulighetene er. Har legetime den 17 og hadde tenkt å vente til etter den, for å få legens syn med i diskusjonen...men innser jo nå at det blir iallefall for sent.