Arbeid.. (samme som på skravle) Håper på mange svar:)

[Gjest]

Hei alle dere. Sitter her og filosoferer over hvor langt man bør strekke seg når det gjelder jobb.. Har en ganske variert arbeidsdag, normalt med endel ståing/gåing, men dette er uaktuelt for tiden, da føttene verker konstant når jeg står. Har ikke påvist bekkenløsning, men føles utrolig sliten i muskler og sener. Sjefen og kollegaene på jobb er forståelsesfulle og godtar at jeg kun gjør det som kan gjøres sittende, slik at på jobb fungerer jeg forsåvidt greit. Men, begynner å bli veldig sliten psykisk av å hele tiden må tenke over hva jeg kan gjøre og ikke, og av at det verker. Hjemme får jeg gjort svært lite etter en arbeidsdag, da føles kroppen helt ferdig. Har kun et par uker igjen på jobb. Har ikke lyst til å "lure meg unna", men er samtidig i tvil om det er fornuftig å "holde ut/slite seg ut" fullstendig, litt med tanke på at førstemann kom litt før tiden, og at jeg tenker det er greit å ha litt å gå på når man kommer hjem med en nyfødt. Tror garantert jeg får sykemelding hvis jeg ber om det, men moralen tilsier at jeg kanskje egentlig ikke bør, jeg er jo egentlig ikke syk...

Noen som kan dele noen tanker ang dette med meg?

[♥jan05prinsesser09feb♥]

Hei

Kommer virkelig jobben din til å klappe deg på skuldra hvis du jobber og sliter til det ytterste? Det var spørsmålet jeg fikk fra mine nærmeste da de så hvor sliten jeg var!

 

Nå har jeg vært sykemeldt i ei uke, samvittigheten sliter litt men den kommer seg den også, når man ser ting fungere også uten meg;) til en viss grad:)

 

Ja og en ting til man skal faktisk jobbe nesten hele livet, om man nyter en eller to mnd i forbindelse med et svangerskap kaller jeg det ikke å lure seg unna men rett og slett ta litt vare på seg selv;)

 

 

[Gjest]

Takker for kjapt svar, ka3ne:)

Er vel generelt dårlig med klapp på skulderen fra jobb uansett, føler vel mer at det er forventet at man møter opp så lenge man er i stand til å komme seg opp fra senga.. Har jo en viss forståelse for det og, er jo ikke ansatt "for å ta vare på meg selv". -Men, samtidig syns jeg jo det er viktig å klare å ha et liv utenom jobben og, spes ettersom jeg har barn fra før av.

Skal til fysio i morgen for å se om det er mulig å "fikse føttene" -evig optimist:) Håper vel litt på å få en faglig anbefaling om å ta det litt med ro derfra...

Håper du er mindre sliten, og koser deg med siste del av svangerskapet:)

[♥jan05prinsesser09feb♥]

Verste er vel egentlig forventningene man har til seg selv, Jeg hadde håpet å jobbe lengere men når kroppen sier stopp tror jeg man må bli flinkere å lytte;)

 

Fikk anbefaling om å slappe mer av pga kynnere men fungere fint lenge, da jeg på jobb hadde femten stykker på tre timer ble jeg redd og fikk meg en legetime og sykemelding på dagen.

 

Lykke til hos fysio;)