Arbeid..

[Gjest]

Hei alle dere. Sitter her og filosoferer over hvor langt man bør strekke seg når det gjelder jobb.. Har en ganske variert arbeidsdag, normalt med endel ståing/gåing, men dette er uaktuelt for tiden, da føttene verker konstant når jeg står. Har ikke påvist bekkenløsning, men føles utrolig sliten i muskler og sener. Sjefen og kollegaene på jobb er forståelsesfulle og godtar at jeg kun gjør det som kan gjøres sittende, slik at på jobb fungerer jeg forsåvidt greit. Men, begynner å bli veldig sliten psykisk av å hele tiden må tenke over hva jeg kan gjøre og ikke, og av at det verker. Hjemme får jeg gjort svært lite etter en arbeidsdag, da føles kroppen helt ferdig. Har kun et par uker igjen på jobb. Har ikke lyst til å "lure meg unna", men er samtidig i tvil om det er fornuftig å "holde ut/slite seg ut" fullstendig, litt med tanke på at førstemann kom litt før tiden, og at jeg tenker det er greit å ha litt å gå på når man kommer hjem med en nyfødt. Tror garantert jeg får sykemelding hvis jeg ber om det, men moralen tilsier at jeg kanskje egentlig ikke bør, jeg er jo egentlig ikke syk...

Noen som kan dele noen tanker ang dette med meg?

 

[Gjest]

Hva med delvis sykemelding (f.eks 40-50%) da kan du jobbe det du klarer, men fremdeles ha såpass korte dager at du får hentet deg mer inn på ettermiddagen enn om du skulle jobbet fullt.

 

Jeg hadde 40% sm før permisjonen min startet nå, og det hjalp utrolig godt å kunne gå noen timer tidligere hver dag. (Om du heller vil starte senere eller ha tre hele arbeidsdager og to dager + helgen fri, avtaler du med arbeidsgiver etter hva du føler behov for).

 

En sykemelding trenger ikke være 100%, så om du har lyst til og orker å jobbe litt så er det jo bare å fortsette med det ;-)