Dere som selv har steforeldre....

[~~DoraDora~~]

Behandler dere steforeldrene deres på lik linje som foreldrene deres?

 

 

Forventer dere at de behandler dere på lik linje som deres egne barn?

[Helene Harepus]

Jeg behandler min "stemor" som et nært familiemedlem, hun er jo ikke "min mor" og hun kom dessuten inn i pappas liv etter at jeg var voksen, men jeg tror jeg viser henne samme omtanke og respekt som mine foreldre, selv om de betyr mer for meg. Jeg forventer noe tilsvarende av henne, tenker jeg, samtidig som jeg har full respekt og forståelse for at hennes barn betyr mer for henne enn meg og min søster! Noe annet hadde vært merkelig!

 

Helene

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

jeg og min stemor er mere "venninner".. har heldigvis et kjempe forhold til henne:))

 

men mamma blir hun aldri.

 

hun kom inn i livet mitt da jeg var 23, altså 10 år siden (jøss hvor tiden flyr,hehe)

 

 

[Koseklompen]

Min stefar har blitt mer far for meg enn det min ordentlige far er.

Forventer ikke at han skal behandle meg på lik linje med mine søsken, som forøverig er 11, 9 og snart 7 år gamle. Men når det kom til hvem som skulle ta over gården etter han så var det det samme for han om det var meg eller en av mine yngre søsken som tok over. Men jeg er for "urban" som min mor kaller meg og hun ler ved tanken på meg som gards-kjerring..he he.. og jeg er enig...he he..så det er min yngre søster som skal ta over.. men tanken var fin den

 

 

Min far mistet jeg bit for bit etter han giftet med ei som så fort hun fikk ring på fingeren jobbet aktivt med å få meg vekk, noe hun klarte. Nå har jeg ikke sett eller snakket med min far på 4 år, bare en sms for omlag 3 år siden.

[Gjest]

Turbotuppa:

 

Kanskje er dine steforeldre eksempler på den onde stemor og den gode stefar.

 

Eller kanskje er det et eksempel på at det er så uendelig mye lettere å være boende stefar en å være week end stemor.

 

Kanskje du og din mor ble en slags enhet etter skilsmissen? Da måtte din stefar forholde seg til deg gjennom din MOR, som elsket ham. Ikke akkurat noe minus. Men din stemor måtte også forholde seg til deg gjennom din MOR som kanskje ikke akkurat satte pris på henne?

 

Nei da. Det var ikke slik. Jeg overdriver med vilje. Vil bare påpeke at stemødre ikke har det like lett som stefedre når barnet bor hos mor.

[Koseklompen]

Nå kommer jeg til å vippe deg av pinnen her..

 

Min mor og far gikk fra hverandre før jeg fylte 1 år. Så min mamma og pappa sammen som et par kan jeg ikke huske, og når jeg vokste opp så var det det naturligste i hele verden for meg at mamma bodde en plass og pappa en annen plass.

 

Da jeg var 10 flyttet jeg fra mor til min far pga skolebytte.

Da jeg var 13-14 møtte faren min sin nåværende kone.

 

Ting har ikke vært sånn normalt hos meg ang hvordan foreldrene mine forholdt seg til hverandre.

Og mine ste-mor har aldri møtt eller måtte forholde seg til min mor og min stefar har aldri forholdt seg til min far.

 

Ja..dette ble da en lang måte for meg å si:

Jeg bodde hos min far faktisk..så jeg slet i den perioden min far giftet seg med sin nåværende kone og til jeg flyttet hjemmefra og med min daværende kjæreste da jeg var 19.